Astrid fortel familien sin at ho skal studere musikk i Reykjavík, men i staden reiser ho ut på bygda for å arbeide med hestar. Langt frå musikken, tett på naturen, på den avsidesliggande garden til den aldrande psykologen Gudmundur Gudmundsson. Sakte blir ho ein del av livet hans der, sjølv om det raskt viser seg at ho ikkje er interessert i hest.
Kvar morgon utfordrar Gudmundur godmodig Astrid til å omsette vêrmeldinga frå islandsk tekst-tv, og for kvar dag som går, finn ho seg litt betre til rette, både i den nye heimen sin og i seg sjølv. Men så dukkar einstøingen Halli opp og inviterer med seg Astrid på fisketur. Da slår naturkreftene til, og Astrid blir igjen ein fange for eigne og andres forventingar.
4,5⭐️ Jeg fikk tilfeldigvis øye på denne boka i en boks med masse forskjellige nye bøker vi hadde fått tilsendt ARK-butikken jeg jobber i. Den lå der, helt alene, med sitt anonyme bokomslag. Var det en krim? En samtidsroman? Beskrivelsen bakpå boka pekte mer i retning av det siste, og jeg ble nysgjerrig nok til å ville lese den.
Jeg vet at bokbransjen er opptatt av å finne de bøkene som kan selge mye, for deretter å promotere dem heftig mye. Det er fullt forståelig, men også synd, fordi det gjør at det er så mange fine bøker som mange aldri vil oppdage, slik som denne boka.
Einbreid bru handler om Astrid, som har sagt til familien og kjæresten at hun skal til Reykjavík for å studere musikk. I virkeligheten skal hun til Island for å jobbe på en avsidesliggende hestegård med den aldrende psykologen Gudmundur.
Hvis du ikke har mulighet til å dra til Island og bo på en gård med islandshester slik som Astrid, så er denne boka en god nummer to. Beskrivelsene var så levende at jeg følte at jeg var på Island. Jeg kjempet meg gjennom snøføyken med Astrid, jeg kjente varmen fra hestene, og jeg ble full av adrenalin når Astrid galopperte med et av de store dyra.
Dette er boka for deg som trenger en pause – fra andres forventninger, fra høygiret i hverdagen. Og det er en bok for deg som ikke vet helt hva du driver med og for deg som liker natur, snø, dyr, hester, Island og bygdeliv (på godt og vondt).
En vemodig, varm og rett og slett utrolig fin debutroman❄️🩵
(Selv om omslaget er litt kjedelig, synes jeg tittelen på boka er helt fantastisk. Prøv å si Einbreid bru høyt. Det sitter godt i munnen altså.)
Ein langsam bok om Astrid, ei ung kvinne, som er i opprør mot familien. I staden for å studere master i musikk, drar ho til ein pensjonist som treng hjelp på gården. Han har mange hestar. Dette er på Island. Ho er eigentleg ikkje så interessert i hestea, er litt redd. Men ho blir kjent med dei etter kvart, og dei blir viktige i eit par tøffe situasjonar. Det er mykje uvær og det er nokre uberegnelege menn som skapar uhygge. Ho er naiv, synest eg, som oppheld seg i hus med nevøen til bonden, som ikkje er heilt god. Det kan jo ikkje gå bra. Eg fekk lyst til å rope NEI da eg las.
Fine skildringar av Island, snø, storm og stell og samver med hestar.
Einbreid er islandsk og tyder eitt felt. Over fossen, der det er ei bru, er vegen smal. Eg er redd Astrid styrer mot eit stup og at vegen er smal. Symbolsk sett.