Stillheten er et øksehugg

by Tom Ingar Eliassen

I Tom Ingar Eliassens mørke og poetiske roman "Stillheten er et øksehugg" befinner vi oss på en gård, ved ei elv, omgitt av store, stille fjell. Her bor Else og romanens forteller, Egil. De har hatt et langt liv sammen, men nå har Else mistet språket, og Egil søker ut i naturen, til elva, skogen og fuglene. På den andre siden venter Eva, hun kommer fra byen, har et arr i ansiktet og drømmer om å finne et tjern med utsikt. På himmelen svever det en ørn, fossekallen leker i elva, ørreten vaker, mens jerven tasser rastløst rundt i fjellene. Hovedpersonen Egil ser tilbake på et liv som ikke finnes lenger. Romanen handler om å kysse noen som ikke kysser tilbake, om øksehugg og kjærlighet, om savn, om å miste og å finne noe nytt. Språket er knapt og presist, men bilderikt. I korte og ladede scener ser vi konturene av det som binder oss sammen, og det som driver oss bort fra hverandre, slik skyene driver over fjellene, slik elvevannet renner og renner, noen ganger stille, i mørket.

192 pages, Hardcover

First published August 14, 2023

Reviews

[John Hatley · Rating 3 out of 5]

This is a story about love and loss, loneliness and moving on.

[Ylva Sørli · Rating 5 out of 5]

Denne var vond å lese, og utrolig fint skrevet.
Wow.

[Mette Løkeland · Rating 3 out of 5]

Korthoggde setningar. Egil som pleier kona som har hatt slag og har mista taleevnen med meir. Ho er borte og samtidig der. Gamle sorger over spontanaborter, utroskap. Vennskapet med den nye kvinnelege naboen som også ber på ei historie. Det ligg mykje mellom linene.
Dire Straits på radioen.
Morgenkaffe.
Du som ikke nynner.

[Leikny Wiersholm]

En stemningsfull bok om Egil som lever på en gård på fjellet sammen med kona si som er blitt syk. Han møter Eva, som er flyttet inn i nabohuset. Litt vanskelig å vite hva som er fortid og hva som er nåtid, men god bok likevel. Åpen slutt

[Therese Grønvold]

«Du har sovnet igjen. Smulene i fanget ditt minner om sagflis. / Av og til kiler motorsaga seg fast. / Hvis jeg måtte velge, ville jeg valgt øks.» (s. 132)