Torbjørn Røe Isaksen vokste opp som optimist etter Murens fall i 1989. Siden har han konvertert til pessimismen. Ingen tror på nåtiden er en analyserende og personlig beretning der Isaksen leter etter lyspunkter i en mørk verden. Vi trodde historien var slutt, at globalisering var en ustoppelig naturkraft og at land med McDonalds ikke kunne krige mot hverandre. Vi var 89erne, oppvokst og utdannet i en verden med dyp fred. Vi visste ikke at vi levde i et langt friminutt fra historien. Nå er verden midt i en historisk omveltning. Det finnes ingen tilbakekomst til den gamle normalen etter Russlands invasjon av Ukraina. Det finnes ingen verden hvor Kina ikke vil ønske seg en plass i solen. Verden står ved et historisk vippepunkt. Klarer vi å forstå betydningen av det som skjer mens det skjer?
En velskrevet bok som tar for seg en analyse av verden og vestlig optimisme fra etter Berlinmurens fall frem til idag. Boken snakker om hvordan vi i vesten kansje har vært for naive i forhold til troen på en fredelig verden, demokratiet og den liberale markedsøkonomien. Forfatteren peker på hvordan vi kommer til å se på perioden etter den kalde krigen og frem til Russalands invasjon av Ukraina som en overgangsperiode, og hvordan de neste 30 årene kommer til å være svært annerledes - preget av mindre vestlig dominans og mer splittelse i Vesten.
Jeg er bare en enkel jente fra Bærum, så deler av denne boken går over hode på meg. Men jeg likte hvordan boken får frem hvordan vi vesten/europa fremstår for de utenfor og små drypp med anekdoter og observasjoner som fikk meg til å le. Jeg er fortsatt en Torbjørn-fangirl 🫶🏻
Jeg liker TRI sitt blikk på verden, og han klarer å beskrive konteksten for dagens situasjon på en veldig interessant, ganske lettforståelig og tidvis småvittig måte👌🏻 Anbefales lest samtidig som Matlary sin, de utfyller hverandre 🤓
Helt greit og generelt om globalisering. Ikke så mye nytt her for over snittet samfunnsengasjerte, men lett og ledig skrevet bok om Røe Isaksens betrakninger om verden
Dette er en velskrevet og engasjerende bok som kan leses på kort tid, men som blir værende i tankene lenge etterpå. Torbjørn Røe Isaksen reflekterer over egne drømmer og det verdensbildet han vokste opp med, sett fra 1990-tallets perspektiv.
Som barn av samme tiår opplevde jeg å bli truffet av mange av Isaksens refleksjoner. Han setter ord på hvordan vi så på verden den gang: følelsen av at historien var over. Jeg kjenner meg igjen i den følelsen og i Fukuyamas tese, og tilhører nok den siden som mener at ja, historien tok faktisk slutt – i hvert fall for oss i Vesten. Og kanskje var det nettopp det som ble problemet. Vi oppførte oss ikke bare som om historien var avsluttet, men også som om det ikke fantes noen konkurranse igjen. Vi levde som om vi allerede var The Last Man (det siste mennesket) og den naive arrogansen har, etter mitt syn, brakt oss dit vi er i dag.
Jeg vokste opp preget av 90-tallets idealisme: en tro på at verden var liten, forbundet, vestlig – og at grensene var til for å krysses. At man kunne eie sin egen skjebne. Det siste tror jeg fortsatt sterkt på. Men jeg er enig med Isaksen i at vårt verdenssyn nå er utdatert.
Det betyr likevel ikke at historien ikke tok slutt – jeg mener den gjorde det, for oss i Vesten. Men så lenge vi ikke er det siste mennesket, er vi nødt til å forholde oss til en verden hvor andres historier fortsatt pågår.
Isaksen skriver interessant og godt om fallet i tilliten og tro på den liberale verdensordenen fra Berlinmurens fall og til i dag. Hans analyse er troverdig, om dog basert mest på synsing rundt trekk og hendelser siste 30 årene.
Som nevnt i blant annet Aftenpostens anmeldelse, så savner også jeg at Isaksen ikke trekker mer ut av egen politisk erfaring.
Isaksen skriver lett og humoristisk, som gjør boka lett å bla igjennom. Det finnes nok dypere analyser der ute om alle trenden Isaksen forsøker å gape over i en kort bok, men denne fungerer godt som en introduksjon og et perspektiv fra en betydelig stemme fra den norske samfunnsdebatten.
hvis du lurer på hva som skjer i verden og er på et intellektuelt nivå et sted mellom folk som leser morgenbladet og folk som var ok på vgs, er denne sikkert noe for deg. jeg elsker Torbjørn Røe Isaksen, helt uavhengig av politisk standpunkt.
Slukte denne boken 🤓 Alltid vært fan av Torbjørn og hans skrivestil. Han får frem historien og egne betraktninger på en enkel, forståelig og tidvis morsom måte