What do you think?
Rate this book
Her
Dahls bilder leker med postkortsjangeren, men punkterer den med realisme og humor. Her finnes skildringer av snø, fjell og skog, men ett sted blir idyllen brutt av autovernet i stål. Et annet sted møter vi, midt i skiløypa, det mekaniske monsteret som lager løypene. Men bildene forteller også om ro og langsomhet av en type som er vanskelig å oppnå i byen.
Kontrastene er tydelige i tekstene som ledsager bildene. Per Sivles hyllester til norsk natur og identitet punkteres av de mer prosaiske, for ikke å si profane, betraktningene til Jon Hjørnevik. Hvert eneste sted i verden er de store motsetningers sted. Også dette.
Kontrastene er tydelige i tekstene som ledsager bildene. Per Sivles hyllester til norsk natur og identitet punkteres av de mer prosaiske, for ikke å si profane, betraktningene til Jon Hjørnevik. Hvert eneste sted i verden er de store motsetningers sted. Også dette.
93 pages, Hardcover
Published January 1, 2015
1 person want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 of 1 review
October 24, 2023
Fikk en signert utgave av forfatteren sjæl da jeg solgte ham en MacBook gjennom finn.no. Det var en veldig trivelig gest, så skal returnere tjenesten ved å anmelde boken hans mens jeg sitter her i ny leilighet og spiser mørk kokesjokolade uten internett. (Hvem er jeg?)
«Her» er forøvrig snart tilgjengelig på japansk hvis det skulle være aktuelt.
…
Slik som man kan se på coverbilde, at strømledningen er tatt med i et ellers vakkert landskapsbilde, er helt gjennomgående for boka.
Det er virkelig noen fantastiske landskaper og personligheter Virre har lagt ved her, men hver gang er det ett eller annet som skurrer. Det blir nesten som et «where’s Waldo» for hvert bilde i søken på å finne det menneskeskapte, det stygge.
F.eks et bilde av en koselig gubbe på trammen som tar seg en sigg med bikkja si. Skaper gode følelser hos meg og jeg begynner å mimre litt om farfar osv. Men i tro til sin egen stil, er både gubben og bikkja ute av fokuset, men heller høydetalj får du en spinkel plastaktig klappstol.
Men man skjønner jo etterhvert at dette er intensjonen. Virre viser frem det vakre, det tidløse, med hvordan mennesket tar seg til rette i samme landskap. Vi kommer og invaderer. Det sjokkerer meg høyst at det ikke var ett eneste bilde av en vindmølle her, men det var enten for ampert tema politisk, eller bare forut sin tid.
Bokens navn «Her» fungerer godt fordi alle stedene og situasjonene som er kapret av fotolinsen er nettopp steder jeg enten har vært eller befinner meg for øyeblikket. Bildene fanger naturskjønne steder på samme måte som vi opplever dem i dag. Man ser køen, man ser søppelet, man ser høyspentmasten, man ser menneskets avtrykk. Dette er ikke postkort-versjonen hvor man redigerer ut det ubehagelige.
Der andre fotografer ville irritert seg grønn over at den rustne, stygge metallkanna står midt i veien, har metallkannen her fått rampelys i beste sendetid.
Diktene som er vedlagt er derimot bare VM i enderim. Ikke så viktig å si noe, så lenge ting rimer og har en positiv, oppmuntrende konklusjon. Når hvert dikt begynner å nærme seg noe dypere, noe som skjærer og er ubehagelig, så snur det på en femøring like etterpå og sier; «men ikke tenk på det fordi alt er bra!»
Døll.
Og det er overraskende at ikke Virre har turt å være dristigere i utvalget av dikt, når bildene ellers kan være ganske så provoserende. F.eks bildet hvor jeg trodde først det var en masse kuer som koste med hverandre, panne-til-panne. Et øyeblikk senere oppdager jeg at det var en rekke avkappa ku-hoder. Og neste bilde er todelte grisehoder hengende på kroker.
Bildene passer likevel konteksten og uttrykker det jeg føler Virre ønsker å meddele. Derfor blir det veldig rart å spille kortene så trygt når det kommer til diktene.
Virre forklarte meg hvorfor akkurat disse to dikterne var valgt.
(Det har jeg selvfølgelig glemt fordi jeg var mer opptatt av å forklare ham om prosessorer og grafikkort, og hvilke programmer MacBooken var kompatibel og operabel til å kjøre. Fordi jeg skulle tross alt selge ham en PC. )
Men jeg husker det var ett eller annet kult med dem. Det må ha vært noe annet enn det som kom frem Her.
«Her» er forøvrig snart tilgjengelig på japansk hvis det skulle være aktuelt.
…
Slik som man kan se på coverbilde, at strømledningen er tatt med i et ellers vakkert landskapsbilde, er helt gjennomgående for boka.
Det er virkelig noen fantastiske landskaper og personligheter Virre har lagt ved her, men hver gang er det ett eller annet som skurrer. Det blir nesten som et «where’s Waldo» for hvert bilde i søken på å finne det menneskeskapte, det stygge.
F.eks et bilde av en koselig gubbe på trammen som tar seg en sigg med bikkja si. Skaper gode følelser hos meg og jeg begynner å mimre litt om farfar osv. Men i tro til sin egen stil, er både gubben og bikkja ute av fokuset, men heller høydetalj får du en spinkel plastaktig klappstol.
Men man skjønner jo etterhvert at dette er intensjonen. Virre viser frem det vakre, det tidløse, med hvordan mennesket tar seg til rette i samme landskap. Vi kommer og invaderer. Det sjokkerer meg høyst at det ikke var ett eneste bilde av en vindmølle her, men det var enten for ampert tema politisk, eller bare forut sin tid.
Bokens navn «Her» fungerer godt fordi alle stedene og situasjonene som er kapret av fotolinsen er nettopp steder jeg enten har vært eller befinner meg for øyeblikket. Bildene fanger naturskjønne steder på samme måte som vi opplever dem i dag. Man ser køen, man ser søppelet, man ser høyspentmasten, man ser menneskets avtrykk. Dette er ikke postkort-versjonen hvor man redigerer ut det ubehagelige.
Der andre fotografer ville irritert seg grønn over at den rustne, stygge metallkanna står midt i veien, har metallkannen her fått rampelys i beste sendetid.
Diktene som er vedlagt er derimot bare VM i enderim. Ikke så viktig å si noe, så lenge ting rimer og har en positiv, oppmuntrende konklusjon. Når hvert dikt begynner å nærme seg noe dypere, noe som skjærer og er ubehagelig, så snur det på en femøring like etterpå og sier; «men ikke tenk på det fordi alt er bra!»
Døll.
Og det er overraskende at ikke Virre har turt å være dristigere i utvalget av dikt, når bildene ellers kan være ganske så provoserende. F.eks bildet hvor jeg trodde først det var en masse kuer som koste med hverandre, panne-til-panne. Et øyeblikk senere oppdager jeg at det var en rekke avkappa ku-hoder. Og neste bilde er todelte grisehoder hengende på kroker.
Bildene passer likevel konteksten og uttrykker det jeg føler Virre ønsker å meddele. Derfor blir det veldig rart å spille kortene så trygt når det kommer til diktene.
Virre forklarte meg hvorfor akkurat disse to dikterne var valgt.
(Det har jeg selvfølgelig glemt fordi jeg var mer opptatt av å forklare ham om prosessorer og grafikkort, og hvilke programmer MacBooken var kompatibel og operabel til å kjøre. Fordi jeg skulle tross alt selge ham en PC. )
Men jeg husker det var ett eller annet kult med dem. Det må ha vært noe annet enn det som kom frem Her.
Displaying 1 of 1 review