Abort er en vanlig erfaring blant norske kvinner. Om lag 30 prosent tar abort i løpet av livet – i tillegg er spontanabort utbredt. Likevel er abort et tema som er underkommunisert og tabubelagt.
Da June Holm ble uønsket gravid og tok abort, følte hun på både ensomhet, skam og skyldfølelse. Da Vilde Bratland Hansen ville være en god støtte for en venninne som gjennomgikk en abort, fant hun ikke litteratur som kunne være til hjelp. De to forfatterne bestemte seg for å snakke med norske kvinner om hvordan de opplever både provosert abort og spontanabort. For noen er opplevelsen uproblematisk, mens andre synes valget er vanskelig – og noen står i en utfordrende livssituasjon. Kvinnene har ulike historier, men de fleste deler samme ønske: Vi må snakke mer om abort!
Forfatterne dokumenterer ulike abortprosesser og lar også helsepersonell komme til orde. Slik skaper Avbrutt – fortellinger om abort større forståelse og mer åpenhet om et viktig tema.
Blant kvinnene du møter i boka, som er åpne om sin erfaring med abort, er tidligere kickbokser Thea Næss, treningsinfluenser Stine Hartmann, livsstilsinfluenser Celina Karine Myhra og Karoline Myrland Karisaari, aktivist i organisasjonen Løvemammaene.
Jeg kjenner de forfatterne godt, så dette er en litt inhabil anmeldelse. Det er likevel ingen tvil om at denne boka manglet. Fremdeles er det tabuer og vonde følelser, som skam, skyldfølelse og tristhet knyttet til abort. Jeg innser nå at jeg har visst mye mindre om abort enn jeg trodde. Jeg fikk svar på veldig mange spørsmål jeg ikke visste at jeg hadde, og føler meg klokere etter å ha lest boka. Jeg er enig med forfatterne i at vi bør snakke mer om abort, og normalisere det all den tid dette er noe 25-40 prosent av kvinner går gjennom i løpet av livet. Ingen skal behøve å føle seg ensomme eller skamfulle i abort-prosessen. Tusen takk til June og Vilde for en fantastisk viktig og god bok. Jeg er imponert over arbeidet deres, og anbefaler denne varmt!
Føler hele Norge trenger denne boken, hele verden, et ufattelig godt bidrag til norsk sakprosa litteratur - om et tema jeg håper det blir skrevet og snakket enda mer om fremover.
Historier om abort som truleg hadde sin misjon på vegen til ny abortlov. Den blander spontan og provosert abort og handler i all hovudsak om tankar og kjensler kring ulike formar for situasjonar der ein har tatt provosert abort eller opplevd spontanabort. Sjølv om forfattarane i einskildsetningar viser til at mange syns aborten var uproblematisk og at forsking viser at kvinner stort sett ikkje er knytt til negative kjensler, så handlar denne boka stort sett om historier der abortopplevinga har vore blanda og/eller tatt ein god del negativ plass i livet. Som vaskesetelen seier så er abort for nokon uproblematisk og for andre vanskeleg. Dei som syns det er uproblematisk har heller ikkje så mykje å dele og dei som har opplevd det som vanskeleg kan ha større nytte av å finne historier som minner om sine eigne. Slik fungerer nok boka godt, men samtidig utfordrer den ikkje narrativet om den «forferdelege» aborten sjølv om forsking gjentatte gongar gjer det. Det plager meg. Eg skreiv ikkje «Myten om det vanskelege valet» i 2000 for ingenting. Derimot viser denne boka at det er på høg tid at kvinner får tilgang til fleire typar behandlarar slik at dei kan få ivaretaking på sine premiss og etter eigne behov.
Vart også litt irritert over kapittelet som snakkar med fleire om ungdom og prevensjon der dei moraliserer og skammer ungdom sitt sexliv og prevensjonsbruk. Sanninga er at ungdom aldri har vore betre og aldri har hatt lågare aborttal, utan at det er eit poeng i seg sjølv. Den gjengen som uttaler seg (ikkje forfattarane) er frå generasjonar som hadde høgare aborttal og lågare prevensjonsbruk. Ullevål sjukehus må også slutte med å påstå at aborttala auker så veldig. Dei hadde 8-10% nedgang i fjor og har framleis historisk låge tal. Gi ungdom og alle kvinner litt slack
Etter min mening en utrolig viktig bok. Her var det mye kunnskap om abort som burde vært allemannseie vi fikk vite gjennom skoletiden - særlig med tanke på hvor mange av oss som faktisk går gjennom en eller flere aborter oppigjennom. Setter pris på at noen tar seg tiden til å skrive en bok som er like mye basert på fagpersoner og fakta, som enkeltindividers personlige erfaringer med temaet.