Boksirkelen jeg deltar i bragte meg på sporet av denne udødelige klassikeren. En ny mulighet til å fordype seg i Alexander Kiellands "Gift". Utenfor norsklærer-rammene, og ut fra ren og skjær leseglede. Muligheten sammenfalt med vinterferien, og heldige meg hørte hele triologien i løpet av befriende dager i langrennssporet. I Dalarnas vinterfjell, med Storytel på øret, smeltet Kiellands elegante skildringer, med all sin detaljrikdom, inn i naturen med full styrke.
Wenche Løvdahl går aldri av moten. Ikke bare var hun et talerør for Kielland og hans samfunnskritiske blikk på slutten av 1800-tallet, vel så viktig er hun for mennesker som lever i undertrykkende og patriarkalske, sosiale strukturer i dag. Tanken går til alle Mariuser og Abrahamer og Wencher av i dag, og til den enorme frigjørende kraften litteratur kan ha. Gleden av og kunne oppleve de to frittstående oppfølgerne til "Gift" i sammenheng, "Fortuna" og "Sankt Hans Fest", var stor. Det gikk som det måtte med den gjenværende familien Løvdahl i triologiens andre bok. I første bok var det et utdatert, hierarkisk skolevesen som ødela familien, i andre bok er det kapitalisme og spekulasjoner i fri flyt.
Gjennom Abraham og Wenche og Carsten og Clara setter Kielland fokus på alvorlige samfunnsutfordringer med kloke grep, gjennom fokus på det nære. Litt skuffet ble jeg da vi ikke fikk følge familien Løvdahl like tett i trilogiens siste bok. Samtidig kult at Kielland skriver inn karakterer fra flere av sine andre berømte romaner i "Sankt Hans Fest". Så presist og så glitrende skriver Kielland at man enkelt lever seg inn i hovedrolleinnehaverne, selv om de ble diktet inn i et samfunn som snart er 150 år gammelt. Du verden for en forfatter. For en troverdighet. For et budskap! Alexander Kielland må nok bli med meg ut i langrennssporet flere ganger.