What do you think?
Rate this book
Grisens år
Mellom likegyldighet og synd velter mannesvinene seg i Eirik S. Røkkums andre diktbok.
Grisens år er et klimalangdikt satt til fremtiden, der kloden, en svinesti, putrer over av fordragelighet og nærmer seg kollaps.
Grisens år er et klimalangdikt satt til fremtiden, der kloden, en svinesti, putrer over av fordragelighet og nærmer seg kollaps.
- GenresPoetry
160 pages, Hardcover
Published October 1, 2023
1 person is currently reading
11 people want to read
About the author
Eirik S. Røkkum
6 books14 followersEirik S. Røkkum, født i 1990, er poet og gjendikter fra Averøy i Møre og Romsdal.
Eirik debuterte i 2021 med langdiktet Kaskader av okser og aske på Flamme Forlag, som ble nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris. Han har også gjendiktet T.S. Eliots The Waste Land til bokmål som Det øde landet på TransFe:r Forlag. I 2024 mottok han Stig Sæterbakkens minnepris for sitt forfatterskap.
Eirik debuterte i 2021 med langdiktet Kaskader av okser og aske på Flamme Forlag, som ble nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris. Han har også gjendiktet T.S. Eliots The Waste Land til bokmål som Det øde landet på TransFe:r Forlag. I 2024 mottok han Stig Sæterbakkens minnepris for sitt forfatterskap.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 2 of 2 reviews
June 12, 2024
Svak treer. Men det kunne lett vært en firer. De to første delene er gode, til dels veldig gode, men de to siste blir for distanserte og påstandsaktige, og jeg mister interessen for prosjektet.
Read
February 9, 2024Diktsamlinga er kompleks og litt vanskelig å gjengi. Men jeg skal prøve.
Dikta henger sammen, altså langdikt. Felles for dem er at de handler om klimakrisa sett fra framtida. Det er ikke behagelig lesning. Stilen er grotesk, høystemt og har mange litterære referanser. Bakerst i boka er en liste man kan slå opp i.
Tekstene er delt inn i fem deler slik:
I Vedhaugen. Acedia. Alt var så vel.
II Celle nr. 11. Hovmod. Purkeslummer.
III Seppuku. Fråtseri. Mitt kongerike for et klyster.
IV Gamle grisefar. Utukt. Dommens dag
VI Katabasis. Vrede. Og nå er du en navnløs ting.
Jeg har slått opp en del navn, vanskelig ord osv. Mye å lære her, alt fra griseraser til gudinner.
Prøvde å notere stikkord mens jeg leste. Eksempel fra starten av boka: India, søppel, rennestein, støv, varme, ekskrementer, hellig by, larm, bønner, kaos, sjelevandring, tsunamibølge, død, griser, kramper, brenning av lik osv. Røkkum tar oss med inn i et ubehagelig univers. Det er overdrivelser og brutale detaljer. Er det griser eller mennesker jeg leser om? Feberdrømmer på et sykehus, hvor sprøyter settes og kroppen demonteres. Hva er drøm? Hva er virkelighet? Samtidig er det oljelobbyister og terrorister. Angrep på mennesker som bader på en strand.
Språket er som en vulkan, det er en voldsom energi og detaljer, språklige sprell som peker utover på annen litteratur. Det spruter av varme og ild i form av ubehagelige ord og skildringer. Bokstavrim og språklek er det mye av, som i «pubertale pollenbærere».
Jeg må lese boka på nytt. Forbereder et forfattermøte med han og har fått mye å tygge på i denne boka. Fortsettelse følger.
Dikta henger sammen, altså langdikt. Felles for dem er at de handler om klimakrisa sett fra framtida. Det er ikke behagelig lesning. Stilen er grotesk, høystemt og har mange litterære referanser. Bakerst i boka er en liste man kan slå opp i.
Tekstene er delt inn i fem deler slik:
I Vedhaugen. Acedia. Alt var så vel.
II Celle nr. 11. Hovmod. Purkeslummer.
III Seppuku. Fråtseri. Mitt kongerike for et klyster.
IV Gamle grisefar. Utukt. Dommens dag
VI Katabasis. Vrede. Og nå er du en navnløs ting.
Jeg har slått opp en del navn, vanskelig ord osv. Mye å lære her, alt fra griseraser til gudinner.
Prøvde å notere stikkord mens jeg leste. Eksempel fra starten av boka: India, søppel, rennestein, støv, varme, ekskrementer, hellig by, larm, bønner, kaos, sjelevandring, tsunamibølge, død, griser, kramper, brenning av lik osv. Røkkum tar oss med inn i et ubehagelig univers. Det er overdrivelser og brutale detaljer. Er det griser eller mennesker jeg leser om? Feberdrømmer på et sykehus, hvor sprøyter settes og kroppen demonteres. Hva er drøm? Hva er virkelighet? Samtidig er det oljelobbyister og terrorister. Angrep på mennesker som bader på en strand.
Språket er som en vulkan, det er en voldsom energi og detaljer, språklige sprell som peker utover på annen litteratur. Det spruter av varme og ild i form av ubehagelige ord og skildringer. Bokstavrim og språklek er det mye av, som i «pubertale pollenbærere».
Jeg må lese boka på nytt. Forbereder et forfattermøte med han og har fått mye å tygge på i denne boka. Fortsettelse følger.
Displaying 1 - 2 of 2 reviews