Et liv i redningsvest: Dagboksopptegnelser om norsk rasisme

by Sumaya Jirde Ali

Sumaya Jirde Ali har, siden hun trådte fram på den offentlige scenen som attenåring, vært en viktig og sentral stemme i samfunnsdebatten.

I denne dypt personlige boken, formet som en samtale med sitt yngre jeg, reiser hun sentrale spørsmål ved hvordan rasisme virker og hva den fører til, selv i små, daglige doser.

Det er en like bevegende som tankevekkende tekst som ikke kan etterlate noen lesere ubemerket.

Sumaya Jirde Ali (f. 1997) er en norsk-somalisk samfunnsdebattant, litteraturkritiker, dramatiker, forfatter og poet.

Genres: Nonfiction, Race, Memoir, Biography

233 pages, Hardcover

First published January 1, 2023

About the author

Sumaya Jirde Ali (f. 1997) er en norsk-somalisk samfunnsdebattant, litteraturkritiker, dramatiker, forfatter og poet.

I 2017 kom Jirde Alis første diktsamling, Kvinner som hater menn, og året etter kom samlingen Melanin hvitere enn blekemiddel og pamfletten Ikkje ver redd sånne som meg. I 2021 utga hun diktsamlingen Når jeg ser havet, slokner lyset.

For sine bidrag til norsk offentlighet har Jirde Ali fått Osloprisen Årets stemme, Zola-prisen, Ord i Grenseland-prisen og Den norsk Forfatterforeningens Ytringsfrihetspris. I 2021 ble hun også tildelt Amalie Skram-prisen.

Reviews

[Astrid Rolfsen · Rating 5 out of 5]

Forferdelig vondt, men viktig bok å lese - samtidig så kraftfullt og vakkert skrevet.

[Tom Robert · Rating 5 out of 5]

Jeg har ikke ord for hvor bra denna boka var. Jeg har aller helst lyst til å kalle den fæl, fordi alt det hun skriver om som hun har opplævd, er nettopp det.... fælt eller groteskt er mer riktig. Og det å komme inn i tankene til en som har gjennomgått (og helt frem til nå) så mye rasisme og umenneskeliggjøring er veldig, veldig sårt. Jeg misunner hennes evne til å skrive så bra, men ikke det som har bidratt til det hun skriver om.

[Mathilde Paulsen · Rating 5 out of 5]

Etter å ha lest Sumaya Jirde Ali's Melanin hvitere enn blekemiddel og Ikkje vær redd sånne som meg var jeg veldig gira på å få lest Et liv i redningsvest. Den levde opp til forventningene mine og vel så det! Forfatteren er i samtale med sitt tidligere selv gjennom hennes oppvekst som norsk-somalisk, med alt det bar med seg. Hun forteller om hendelser fra skolen, fra bussen, fra fester, og hun forteller om kommentarer og rasistiske ytringer fra venner, mobbere, barn, voksne, fremmede og offentlige skikkelser. I tillegg til å åpne leserens øyne for hva mikroaggresjoner er, skildrer boken også effekten av å utsettes for mikroaggresjoner over lengre tid. Dette er definitivt en bok alle burde lese, for å bedre forstå hvordan rasisme ser ut og virker i det norske samfunn den dag i dag. En viktig og tankevekkende bok!

[Tine Sundal · Rating 4 out of 5]

Viktig bok, skulle vært pensum!
https://tinesundal.blogspot.com/2023/...

[Tora Hatlestad · Rating 5 out of 5]

Jeg er målløst sinne, fortvilelse og avmakt. Jeg vil så gjerne takke Ali for at hun skrev denne, samtidig som jeg skulle ønske hun ikke trengte å skrive den. Det er så mye som enda er så forferdelig feil med samfunnet vi lever i, og det går nesten alltid ut over folk som på ingen måte gjør seg fortjent til å være på mottakssiden av urettferdighet, hets, trakassering, trusler og vold.
Denne bør alle ha lest.

[Ingeborg Rikheim · Rating 5 out of 5]

Det er vanskelig å formidle hvor ufattelig bra denne boken er. Velskrevet ut av denne verden og kanskje den viktigste boken Norge har sett. Rett inn i kanon, spør du meg.

Dette er ikke noe alle bør lese. Det er noe alle MÅ lese.

Burde være pensum.

[Teiria Svebakk · Rating 5 out of 5]

Et stort hjertesukk. Det gjør vondt langt inn i sjela. Utrolig godt skrevet om et fortsatt veldig ungt liv (97er) levd med rasisme og hvordan det river deg i fillebiter.

Sier det samme jeg skrev om forrige bok jeg leste av Sumaya, bare fuckings les denne. Du trenger dette innblikket. Punktum.

«Du har kommet dit at du forstår at rasisme er ran. Du har kommet dit at du tror at du ved å fortelle deg selv at det er du som bestemmer hva du kan og vil ta innover deg, at du kan beholde kontrollen, og dermed avvise de konstante avbrytelsene. Selv når du vet at dette er selvkonstruert, en illusjon, holder du likevel på.»

[Marlen Ramstad]

Fy fabian. Verdt å lese

[Jenny · Rating 5 out of 5]

Alle må lese denne boka. Sumaya skriver så utrolig bra om mye som er så vanskelig å sette ord på. Mange kan høre om en hendelse og mene at det var sykt og stygt sagt eller gjort, men denne boka går dypere enn det. Hun setter ord på perspektivene om kompleksiteten i hva som _egentlig_ utfolder seg i disse situasjonene og hva det egentlig gjør med den som utsettes for rasismen. Da jeg leste, opplevde jeg også å kunne trekke paralleller til annen mikroaggresjon. Det er provoserende og gjør meg trist. Men det er viktig lesing. Og det er også noe lettende i å lese disse ordene - det tilfører og rydder i perspektivene i samtalen, noe jeg tror vil støtte oss i å snakke om og konfrontere rasisme og trakassering.

[Frøydis Sund · Rating 5 out of 5]

Bevegende og tankefull tekst som ikke kan etterlate lesere ubemerket står det på bokas bakside. Med mindre du er en stein, kanskje. Men steiner leser kanskje ikke?

Utrolig sterk og vond tekst - samtidig varm omsorg fra den voksne stemmen til den unge jenta. Et godt perspektiv og liker måten det er gjort på. For det gjør at jeg som leser kommer litt under huden - enda jeg vet at jeg ikke kan leve meg helt inn i opplevelsene, så en eller noen millimeter av forståelse er likevel mer enn nok til å bli berørt, litt nummen og kvalm, på en viktig måte.

[Dorthe Svendsen · Rating 4 out of 5]

Noe av det tristeste jeg har lest på lenge. Tittelen ble skikkelig god når jeg først tok inn boka. Forferdelig at mange må leve ett helt liv i en slik redningsvest. En rågod tittel. Jeg liker godt kronologien og de korte sekvensene den er skriftliggjort i. En bok som gav meg mulighet til å jobbe litt inni, samt få innblikk i hva andres liv kan inneholde. Det må vel være to av hovedgrunnene til at jeg leser!

[Kim Thanh]

a very important book the heartbreaking, frustrating & scary experiences of racism and bigotry in norway… it’s almost unbelieveable how "normalized" this is and how comfortable people are with looking away and brushing racism under the rug so they don’t have to admit that it’s a real problem in their society, in the world

[Hanne Rømsing]

"Det er smertefullt å annerkjenne at du så lenge levde i et mentalt og kroppslig goldt landskap, at du fra ung alder ble lært til å tro at det er dem som drukner deg som en dag vil rekke deg redningsvesten."

[Emilie Nygård Berg · Rating 5 out of 5]

Leste denne som case til et framlegg jeg og gruppa mi hadde i "KFL2030: Aktuelle tema i kjønnsforskning: Likestilling, rasisme og inkludering" Leste deler av den: 11-18, 144-149, 217-222

[Elisabeth Bergskaug · Rating 5 out of 5]

Rasisme er et ran. Rasisme er vold. Og den gjentas og gjentas og gjentas og gjentas, og skaper traumatiserte kropper. Det viser Jirde Ali så forferdelig tydelig. Denne må leses.

[Tonje Haugen Mehl · Rating 5 out of 5]

Denne var tøff og utrolig sterk. Som et knyttneveslag i magen! Velskrevet, og noe man blir skikkelig ettertenksom, trist og sint av. Anbefales! Denne burde absolutt, ABSOLUTT alle lese!

[Kari · Rating 4 out of 5]

Har du tenkt på at det er mengden med hån, ukvemsord, vittigheter, upassende og flåsete kommentarer som gjør det vanskelig å riste av seg den ene gangen ditt spørsmål eller din kommentar kommer ut feil? I «Et liv i redningsvest» summerer Sumaya Jirde Ali opp rasismen hun har vært utsatt for gjennom livet sitt. Teksten er formet som en samtale med et du, som er Alis yngre jeg.

Selv om språket lugger litt, og jeg av og til ikke helt forstår hvor Ali vil, synes jeg at dette er ei veldig god bok. Den er direkte opprørende. Sumaya Jirde Ali, jeg heier på deg!

[abdi · Rating 3 out of 5]

Vet ikke helt hm, denne boka gjorde meg ukomfortabel. Hun har en måte å skrive på som inviterer alle ekstra nærme i uheldige rasistiske hendelser i hennes liv. Hvordan hun har internalisert det og både vært stolt av å være svart men også være så minst mulig svart. Som er ganske real.

Hennes hendelse om han komikeren som var rasistisk mot henne på en bar, var også skrevet om. Var veldig spesielt å lese det fra offerets øyne enn de utallige avisartiklene jeg leste.

Sabla god hun er

[Kristine Hegle · Rating 5 out of 5]

Årets viktigste bok.

«Jeg finnes her, midt i dette forsøket på å forklare, forsvare og forhandle, finnes jeg og jeg vil bare si en ting: rasisme er ran.»

[Haven Blackfire · Rating 4 out of 5]

For en hjerteskjærende bok! Sumaya skriver i en slags dagbokliknende form, men til seg selv, og hva om episoder som har skjedd, som hun nå i voksen alder ser tilbake på med et helt annet blikk. Jeg har selv vokst opp i samme byen som Sumaya har og skriver om, og på et tidspunkt skriver hun at hun tenkte i en situasjon "Seriøst? Her?". Og jeg er helt enig, her? Selvfølgelig er det ingen steder i verden som er perfekt, og det finnes rasisme o.l. alle steder i verden, men dette er ikke noe jeg har hørt noe særlig om, blitt fortalt eller sett/opplevd selv, og når man da hører, ikke bare at det finnes, men hvor ille det til tider faktisk er her, blir man litt sjokkert. Det jeg blir mest sjokkert over, er ikke nødvendigvis at det skjer i min hjemby, men hva folk får seg til å si. Hva fremmede på gata bare kan kaste ut av seg i forbifarten, hva offentlig ansatte får seg til å si til en tenåring, hva voksne får seg til å skrive direkte til en person i sosiale medier. Selvfølgelig er dette noe man vet at folk gjør, men når man får høre det rett fra kilden, ikke bare som enda en overskrift en plass, virker det så mye mer ekte. Det setter spor i meg som leser, det gjør noe med meg.

Dette er virkelig en bok som tar tak i deg, og setter følelsene i gang. En bok alle burde lese, men kanskje spesielt de av oss som bor på steder der rasismen er mer skjult for folk flest, der dette nesten er "utenkelige" situasjoner. Vi har godt av å få åpnet øynene for å se at det faktisk skjer her òg, selv om vi ikke ser og hører det.

[Ida · Rating 4 out of 5]

Jeg skriver til deg fra et rom som er skapt for at jeg ikke skal skade meg. Det er ingen skarpe kanter, vinduet kan ikke åpnes helt.

Og jeg tenker på deg.

Denne boka er en samtale mellom Sumaya og hennes yngre seg. Hun reflekterer over sitt liv i Norge; om rasisme og hets og identitet og vennskap. Boka viser hvordan det er å stå i rasisme, dag inn og dag ut. Hun skriver om både alvorlige episoder av grov rasisme, og små hendelser og kommentarer som er ment vel, men som allikevel er fremmedgjørende.

Rent tekstmessig varierer kvaliteten noe. Jeg syns Sumaya er sterkest når hun lener mot poetiske formuleringer. En god del av midten av boka føles mer som et referat (som sikkert er fordi forfatteren har fortrengt mye fra den tiden, som hun selv sier). Stort sett fungerer dette dagbok/samtale-formatet ganske bra, men innimellom virker det påtvunget og fører til noen kronglete formuleringer.

4 stjerner

[Mette Løkeland · Rating 5 out of 5]

Vil du ha ei god skildring av kva mange år med rasisme i form av mikro- og makroaggresjon (vi snakker voldsalarm for ei ung kvinne som ikkje har gjort noko anna enn å skrive og visast i det offentlege rom) gjer med deg så må du lese denne boka. Det gjer vondt. Eg tok nokre pauser. Sumaya har klart å male fram korleis det byggjer seg opp over tid. Utviklinga som gjer at sjølv mindre ting er triggarar av tidlegare opplevingar som gir det større proposjonar. Damned if you do damned if you don’t. Og forma der ho både er forteljaren i eg form som snakkar til seg sjølv i du-form. Godt forteljarhandverk! Du kjenner det i kroppen.

[isbjørn · Rating 5 out of 5]

Leste i et jafs på toget. Vil anbefale den til alle som ikke har egenopplevd, personlig erfaring med rasisme. Å være vitne til at det skjer med venner er jo ikke det samme som å oppleve det selv. Men Sumaya har orket å skrive ned hvordan hun har opplevd både de aggressive, høylytte, eksplisitte rasistiske angrepene men ikke minst også de små subtile «velmente» kommentarene som har satt spor, og hvor lite «gode intensjoner» egentlig hjelper, og hvor mye insistensen på gode intensjoner vel så gjerne kan gjøre overtrampet vondere.

[Runa · Rating 5 out of 5]

For en bok. Tungt. Fantastisk. Trist. Nydelig. Røff. En bok fylt av opplevelser som blir fortalt til Sumaya som ung. Fantastisk. Som lydbok ble det som å høre en venninne som snakker til deg om sine opplevelser. Du får et innblikk i hvordan Ali har opplevd Norge. En viktig stemme, og en viktig bok som setter rasisme og forståelse av det å være mottaker på en nydelig måte. Ubehagelig å høre, men viktig å høre. Som nordlending treffer det særdeles fordi det setter en diskusjon på dagsorden i forhold til den ofte ignorante holdningen i nord. Anbefales. Virkelig. Det får deg til å tenke.

[Tessy · Rating 5 out of 5]

Uredd, presis og klok i sin skildring av et ungt liv kvalt av rasismens og aktivismens grep. Sumayas fortellerstemme i andre person er tidvis uutholdelig direkte for oss som kjenner rasismen på nært hold. Likevel er det et gripende narrativ som fyller historien med ettertankens og modenhetens empati. Det mykner, uten å unnvike. Det er sint, men aldri rotløst. Det tok meg syv lange måneder å fullføre, men til slutt er jeg er så stolt av henne som en fremmed kan være, for måten hun har satt akkurat disse ordene på papiret.

[Beto · Rating 5 out of 5]

Hvilken bok, hvilken forfatter! Kraften i prosa omskapt til vers. Illustrasjonen av rasistiske mikroaggresjoner dryppet over et liv. Den ytre høyre snakker om 'woke' kultur i forbindelse med forfattere som presenterer urettferdigheter og inkonsekvenser i strukturell diskriminering. Men Ali, uten omsvøp, dekonstruerer sin norske identitet, et helt liv, og illustrerer hva som må endres i samfunnet for å bli mer rettferdig.

[Lise Mette · Rating 5 out of 5]

Alle som mener "trivielle" kommentarer og bruk av n-ordet ikke er farlig fordi "de ikke mener noe vondt med det" burde lese denne. Det er helt grusomt hvordan man konstant gjennom et helt liv får rasistiske bemerkninger daglig, både fra folk som mener det vondt og de som "ikke mener noe med det". Det er også sjokkerende hva folk får seg selv til å si til andre mennesker, jeg skjønner nesten ikke at det går an. Boka er veldig bra skrevet også. Egentlig burde alle lese den.

[Max Thornberg · Rating 3 out of 5]

Otroligt starka vittnesmål från all den rasism, från den grova och övertydliga till den subtila, som författaren har utsatts för. Modigt och kraftfullt skildrat. Drabbande och oerhört upprörande att läsa om. Rekommenderas verkligen som läsning, för innehållets skull. Av den anledningen känns det orättvist att inte ge högsta betyg, för Sumaya Jirde Ali är verkligen fantastisk. Däremot är det, som litteratur betraktat, inte alltid lika övertygande.

[Sandra Janzsó · Rating 5 out of 5]

En viktig og innsiktsfull bok som på en sårbar og nådeløst ærlig måte gir et innblikk i hvordan det er å stadig bli plassert i utenforskap, hvordan rasisme virker på kroppen og hvordan storsamfunnet og enkeltpersoner håndterer tilkortkommenhet overfor det. Anbefales på det sterkeste, dette er noen timer brukt som forhåpentligvis etterlater deg klokere og mer empatisk.

[Solveig · Rating 5 out of 5]

Vanskelig å lese, men må leses likevel. Det nødvendig å bli konfrontert av rasisme i Norge. Og hvis du leser og ikke blir berørt så er det stor fare at du er blant de som sitter stille i båten når det skjer rett foran øynene på deg. Med andre ord, du er del av problemet. Da hjelper det ikke å si i etterkant at ‘det er ikke greit’. Hva hjelper det med en lov som ikke håndheves? Jeg gremmes.