Verden kan ende når som helst, særlig etter en fuktig bytur. Fire litterater våkner på Nesøya, og i dyp fylleangst opplever de noe som kanskje er begynnelsen på dommedag. Etter denne romanåpningen forteller Dobbeltgjengerne en historie om uoppfylt kjærlighet, barndomstraumer og identitet.
jeg tror jeg og hovedpersonen hadde bondet av at vi begge er airsigns og sliter med å ta avgjørelser. vi hadde derimot fort funnet ut av at vi ikke kunne fortsatte å være venner siden han har et voldsomt hat mot bunader, og går så langt som å kalle dem «karnevaldrakter», ikke særlig pent sagt syntes jeg:)
Selv om skrivemåten i korte perioder ga meg litt hodebry, så likte jeg romanen godt. Romanen har et godt språk og er passe sær. https://tinesundal.blogspot.com/2024/...