Mer enn halvparten av landets unge tør ikke si hva de mener. De frykter å bli kansellert av aktivister som hevder at de kjemper for utsatte minoriteter. I realiteten mobber de enkeltmennesker til taushet og frarøver fellesskapet viktige debatter. Danby Choi peker ut dette som den autoritære kjernen i woke. Han mener den nye årvåkenheten truer viktige liberale prinsipper, særlig ytringsfriheten og rettssikkerheten, og viser hvordan veien til helvete dermed brolegges med gode intensjoner. Choi har også selv merket aktivistenes vrede. I Kanseller meg hvis du kan forteller han om den personlige bakgrunnen for sitt engasjement og om sin rolle i en rekke høyprofilerte saker, fra debatten etter Pride-terroren, via rettssaken mot den voldektsanklagde kulturprofilen til hans eget møte med rasisme i politiet. I dag kan Choi kalles landets mest «anti-woke» redaktør. Han har etablert seg som en profilert kritiker av kanselleringskultur og identitetspolitikk, er den suksessrike medieentreprenøren bak Subjekt og et stilikon for mange. Med denne boken ønsker han å gi unge voksne en språklig og idéhistorisk verktøykasse til bruk i kampen mot en skadelig samfunnsutvikling.
Danby Choi (f. 1993) er sjefredaktør i kulturtidsskriftet Subjekt, som han grunnla i 2013. Han har tidligere vært kunstanmelder i Aftenposten og spaltist i Dagbladet, og har i tillegg erfaring som journalist og nettredaktør i blant annet NRK P3 og Natt og dag. Choi er styremedlem i Oslo redaktørforening og tidligere norgesmester i streetdance (2009). Han ble også nominert av Oslo redaktørforening til Årets nyskaper 2020, og av bransjeavisen Kampanje til Årets medienavn 2021.
Først og fremst: veldig interessant og tankevekkende lesning, jeg kjenner meg igjen i utrolig mye av det han skriver om. Han er flink med ord, god til å formulere seg, til tider er det nesten irriterende hvor mange ganger han kan få sagt nøyaktig det samme, men på en ny finurlig måte.
Så litt kritikk:
Han sier at han ikke vil være partisk i de problemstillingene han belyser, men kun fremme ytringsfrihet, men hans politiske ståsted kommer ganske tydelig frem i mange saker, og det virker ikke som om han har så veldig mye forståelse for den andre siden.
Han blander ting som ikke har noe med hverandre å gjøre. Og så koker han rundt i woke og kanselleringskultur. I noen av eksemplene han kommer med, mener jeg det bare handler om kansellering, men ikke woke. Woke handler om undertrykking, men man kan saktens kansellere hvilken som helst mening/handling som er i mindretall i samfunnet.
Reagerer og litt på at han omtaler kanselleringen av Sofie Elise som antifeministisk - er det ikke nettopp den type argumentasjon han har brukt 250 sider på å forklare hvorfor er skadelig og dehumaniserende?
Synes han i ca hvert 10. avsnitt kommer med noen ekstremt sterke og skarpe observasjoner. Men den røde tråden holder ikke helt. Han trenger mer struktur.
Veldig mange av eksemplene han kommer med må man være spesielt kunst/kulturinteressert for å ha fått med seg, måtte bla forbi 5 sider fordi det var masse oppramsing av personer jeg aldri har hørt om.
Jeg er enig i at det er veldig sunt og viktig og bra å la et mangfold av utringer slippe til, for da skapes det er sunt debattmiljø og mulighet for at ytringer kan bli møtt med motytringer, fremfor at det dannes et ekkokammer.
Noen ganger synes jeg den fremstår litt konspiratorisk. At wokister har skumle bakenforliggende planer ved aktivismen sin. Han bruker ord som giftig, og infisere.
Alt i alt, interessant lesning. Er enig med ham i noen ting og noen ting synes jeg han blåser opp til et mye større problem enn det er. Men synes det er forfriskende å dykke inn i hjernen til en som er så uredd for å si akkurat det han mener.
Synes og han har et fascinerende spekter av meninger, og han overrasker meg stadig med ståstedet sitt - det er også forfriskende. Han skriver blant annet om at identitetspolitikk forventer at grupper/minoriteter i samfunnet har akkurat like meninger, men han er nettopp et eksempel på at det trenger man ikke.
Nesten 40 % av unge i Norge idag sier de ikke tør ytre seg pga. redsel for kansellering og å bli stemplet for sine meninger (ung2023 rapporten til Opinion).
Danby Choi leverer en haug av eksempler på hvordan kanselleringskultur og wokeismen har bredt seg i det norske samfunnet idag.
Ytringsfriheten er grunnlaget for alle andre rettigheter, og det er paradoksalt at en rekke ideologier og bevegelser (ofte med gode intensjoner som utgangspunkt) bidrar til å aktivt jobbe for å undergrave denne rettigheten som de selv har vokst ut ifra.
Virkemidler som førsensur, oppsigelse av fagfolk med upopulære meninger, og fjerning/redigering av bøker, birar til å styre samfunnet i en retning som begynner å ligne land som vi helst ikke liker å sammenligne oss med.
Danby kommer med en solid bok om en viktig tematikk, blir spennende å høre mye mer fra han fremover - håper bare han beholder sin ydmykhet oppi det hele 🤞
Velbegrunnet og godt skrevet, spennende og innsiktsfull, og ikke minst utfordrende. Et tydelig forvar for ytringsfriheten og et oppgjør med kanselleringskultur. Choi ønsker ingen kortvinte løsninger. Han ønsker et åpent samfunn med plass for alle.
Gode og interessante perspektiver. Litt gjentakende, noe som blir slitsomt og trekker en del ned for meg. Her er det også forskjeller mellom kapitlene, hvor noen er en del bedre skrevet enn andre. I de svakere kapitlene står også poengene dårligere. Dette gjør meg usikker på antall stjerner, men et sted mellom 2 og 3, tror jeg.
Her er Danby Choi meget ryddig og saklig i sin kritikk. Bare synd at de som hadde hatt mest utbytte av å lese denne boken er de som minst sannsynlig vil.
Denne boka kunne vært delt i 2, ein dårlig bok om kanselering åg ein grei bok om identitetspolitikk. Mye kjekke skrivefeil “sosiale rettferdighetskrigere” høres ut som någen omgjengelige typer spør du meg, “wokister” e d sånne som e jævlig glad i wok?
En interessant bok som tar for seg Danby Choi’s tanker, perspektiver og samfunnsoppfatning. Choi kom med noen gode punkter og synspunkter. Samtidig synes jeg han «dro» boken litt ut. Dette gjaldt spesielt eksemplene/ fortellingene, som til tider kunne være forvirrende og uklare. Alt i alt, en bok som får deg til å tenke.
Rask og grei lesning om woke og dens kjipe sider. Varierende kvalitet. Fremstår litt for ofte "jeg har et personlig behov for å forklare meg her i denne saken", som jeg syns er kjedelig å lese om, enn "dette er viktig å si for å forstå woke"
Så noen av kapitlene blir litt urelevante og innimellom repeterende.
Jeg synes dette er bra! Man kan si mye om Danby Choi, men nøyer meg med å si at han virkelig kan å skrive. Det flyter godt og problematikken han løfter fram er viktig og høyst aktuell.
Gode poeng men den traff meg ikke. Jeg følger alltid godt med når han uttaler seg i media, fordi jeg synes han har mange gode poenger. Denne boka samler mange av disse. Men har man fulgt med i media det siste året, så er ikke dette noe nytt. Det er sånn jeg opplevde denne boka.
Danby Choi skriver både gjennomtenkt og utfordrende om sin velfunderte motstand mot kansellering og woke. Boka hans er en gjennomgang av flere kjente og ukjente kanselleringssaker i norsk offentlighet de siste årene. Han fremholder hele veien at hans grunnholdning er liberalisme og at det som er viktig for han er å fremme ytringsfrihet. Jeg liker godt at han problematiserer begrepet "liberal" ettersom det kjennes som et utvannet begrep mange poltiiske bevegelser smykker seg med, men egentlig ikke kan si at de faktisk oppfyller.
Dessverrer er ikke Choi alltid helt presis når det gjelder begrepsbruken sin. Han sammenblander i en del tilfeller kanelleringskultur og woke. Woke handler om motstand mot systemisk undertrykking, men man kan enkelt kansellere en hvilken som helst mening/handling man misliker. Av og til kan kansellering handle om noe man har gjort eller er mistenkt for å ha gjort, heller enn hva man mener.
For eksempel omtaler han "kanselleringen" av Sopfie Elise som noe som er ønsket av feminister som som mener hun ikke oppfyller deres ideal. Er det ikke akkurat den typen argumentasjon han prøver å motarbeide? I tillegg snakker han mye om sitt eget etiske og politiske ståsted ifht rus og ruspoltikk, som på ingen måte gjenspeiler norsk lov, men som han likevel legger til grunn. Hele kapittelet om Sofie Elise er fryktelig kleint og subjektivt fra en så dreven og gjennomtenkt person som Choi. Kapitlene der han omtaler saken mot Gaute Drevdal kjennes tilsvarende kleine og subjektive. Dette er en sak som foregikk i Chois eget miljø og som sikkert har vært utrolig rystende for han. Likevel blir jeg provosert av hvordan han går kritisk og detaljert til verks mot å beskrive Drevdals anklagere, mens tilsvarene han gir er vage spørsmål og generelle påstander.
Jeg er dypt uenig i ståstedet han inntar rundt koranbrenning, men der argumenterer han godt og kommer med gode, saktlige innspill i debatten. Han gir også en god karakteristikk av transdebatten og peker på usunne utviklingstendenser i den opp mot feminise og opp mot forskning og grunnleggende samfunnsverdier. Hans omtale av Shabana Rehman er helt spot on. Samme med mange av kanselleringseksemplene han trekker frem, som er mindre kjent for meg og viktige at kommer frem. Det er mye jeg er uenig med Choi i, men jeg er glad jeg leste denne boka. Den utfordrer meg - og sikkert også mange andre. Vi trenger en stemme som Danby Choi i norsk offentlig ordskifte.
Dette er en bok jeg føler meg splittet etter å ha lest! Jeg begynte på den fordi jeg er av typen som har latt meg provosere av overskrifter om og av Danby og tenkte derfor at det er viktig å lese boken hans. På den ene siden er dette en velargumentert bok jeg ofte stiller meg bak. Det liberalistiske ideologiske ståstedet til Danby er beundringsverdig og han argumenterer stødig og prinsippfast om mange betente temaer. Den gjennomgående diskusjonen av at selv om man står på «riktig side av historien» betyr det ikke at mål helliger middel. Vi har et rettssystem av en grunn, en ytringsfrihet fordi det er viktig og en fri presse for å støtte det hele. Dette overordnede temaet liker jeg og satte noen saker jeg halvveis har fått med meg i nytt lys!
Problemet med boken derimot er at det. er. så. mange. selvhøytidelig. passasjer. Passasjer fylt opp med promotering av Subjekt og Danby selv, tvers gjennom alt. Rundt midtveis i boken er det et kapittel om hvordan det egentlig var feil at Subjekt ble felt av PFU, men også hvordan de egentlig vant hele greia til slutt. Etter å ha lest det ferdig la jeg fra meg boken i nesten 14 dager før jeg orket å plukke den opp igjen.
Alt i alt sitter jeg igjen med et justert blikk av Danby. Han forfekter et liberalistisk syn som jeg anser det viktig at noen har. En slags vaktbikkje for ytringsfriheten. Det er lett å tenke at hans forsvar av f.eks. Legatum Forlag eller SIAN handler om støtte av deres ideologi, men det handler altså om støtte til deres rett til å uttrykke seg. En viktig distinksjon! Samme med kritikk av Pride. Ikke en trussel mot deres verdier, men heller et ønske om fremdrift på de rette premissene i samfunnet.
Og for alt dette er jeg glad for at Danby Choi har tatt et standpunkt og kjemper for det. Samtidig ruller jeg med øynene når jeg ser artikler med «Subjekt redaktør» eller «Danby Choi» i en eller annen avis, fordi jeg vet at selv om jeg er glad for standpunktet hans må jeg lese meg gjennom selvhøytidelige og humorløse utsagn. I mine øyne blottet for sjarme.
Jeg er ikke enig med han i alle hans politiske ståsteder (som en får et ganske tydelig bilde av i boken). På samme tid er den røde tråden i boken et forsvar av ytringsfriheten. Her støtter jeg hans budskap om meningsflertall. Han argumenterer svært godt, der han kritiserer både venstre- og høyresiden. Boken er dels biografi, med opplevelser fra hans eget liv som illustrerer hans poeng godt.
Boken er nok litt lang, der flere poeng blir gjentatt og hamret inn. Men alt i alt er det en bok som jeg vil anbefale til en hver, særlig dem som i utgangspunktet er positiv til deler av woke. Selv lener jeg til venstre politisk, men ser meg selv enig med flere av hans poeng. Han virker ikke helt balansert på alle saker, men det var nok til å forvente. Jeg ble fremdeles positivt overrasket over hvor saklig skrevet dette var.
Danby tar for seg hvordan overdreven politisk korrekthet, identitetspolitikk og det han kaller «ekstrem snillisme" kan være problematisk for samfunnet. Han argumenterer for at ytringsfriheten, fundamentet for alle andre rettigheter, står i fare for å bli underminert av ofte velmenende, men til tider undertrykkende aktivisme.
Han er ryddig, saklig og rett på sak i sin kritikk og viser med stor overbevisning hvordan disse tendensene påvirker samfunnsutviklingen negativt.
En «must-read» for alle som verdsetter liberale prinsipper og ønsker å forstå de faktiske forholdene i den komplekse virkeligheten vi nå lever i.
Dette var veldig gøy lesing! Choi skriver ekstremt godt fra et litt annerledes perspektiv. Det er kult å lese når han klarer å forklare og argumentere godt for et annet hold enn flertallet flest. Han holder seg svært saklig i sine beretninger og er flink til å belyse flere sider av en sak. Boken er på ingen måte objektiv, men jeg foretrekker hans subjektive fremstilling av wokekulturen fremfor mange andres.
Jeg har alltid vært fan av Danby, og med denna boka ble jeg bare en større fan. Han løfter fram mye jeg selv ikke har vært påvirket av, heldigvis, men som skjer i ulike former og påvirker mange stemmer som ikke følger strømmen. Den åpne debatten ER viktig og da må man tåle motstand, ikke gjøre alt man kan for å forhindre motstand.
Fant denne i bokhylla til svigermor, og tenkte den ville gje meg ein god start på leseåret 2024. Vel.. Sjølv om eg er einig i fleire av poenga til Choi, synast eg likevel at dette var kjedeleg og uinteressant lesing som gav meg svært lite ny informasjon.
Kanskje boka berre ikkje var heilt for meg? Eg fekk vertfall ikkje med meg at det var Choi sin personlege historie som var i sentrum. (burde vel ha lest baksida, så her tar eg sjølvkritikk). Eg pinte meg gjennom fleire titalls sider om Choi sine meiningar om kunst, for ikkje å snakke om detaljerte beskrivingar i det uendelege om Gaute-saken.
Som nemnd, har Choi ein del gode poeng. Han skriv også godt, men eg synast likevel av det til tider blir litt for pretensiøst. Han har også ein lei tendens til å beskrive woke-aktivistane på den same nedlatande måten han argumenterer for at dei beskriver sine meiningsmotstandarar. Ein ting meistrar han likevel svært godt; han er eksepsjonelt dyktig til å gjenta seg sjølv! Eg trur eg har lest det samme poenget i sikkert 50 forskjellege forkledningar.
Dersom du er veldig interessert i kunst -og kulturlivet i hovudstaden, er det nok ein høgare sannsynligheit for at du orkar å henge med Choi i denne boka. Til alle dykk andre, lykke til:D
Har lest flere av anmeldelsene av denne boken og sier meg enig med de fleste andre! Boken bringer et viktig budskap og poeng, og det var veldig forfriskende å lese noe som ikke så veldig mange skriver/snakker om.
Jeg er enig med mye av det Danby sier, og synes at han klarer å argumentere for seg der det er nødvendig. Boken i seg selv har mange kunst- og kulturreferanser, noe som i lengden kan bli litt kronglete for en leser som ikke er særlig integrert i kulturverdenen. Ellers er det visse ting som blir dratt veldig ut som kanskje ikke er helt nødvendig i denne boken, men Danby har jo selv sagt at boken bærer preg av selvbiografi. (Synes også den bærer preg av å fremme Subjekt veldig mye :P)
Alt i alt unner jeg alle å lese denne boken, eller i det minste sette seg inn i det Danby har vært veldig åpen om det siste året eller to. Det er mye å lære fra han, og budskapet er svært viktig og relevant i den tiden vi er i.
Jeg vet jeg er to år for sen, men fant fremdeles Danby Choi’s bok et veldig friskt pust i en anspent identitetspolitikk. Samfunnet er veldig opptatt av å sette personer, enten de er majoritet eller minoritet, inn i bokser som absolutt ikke passer alle. Da syns jeg Choi slår et slag for at woke-kulturen kan ha gått for langt, og at mennesker bare burde få lov å være mennesker. At alle skal få like muligheter, som ikke baserer seg på overfladiske karakteristikker.
Det hjelper også at han skriver med en sunn autoritet, og med en viss pretensiøsitet.
Having followed the cancel culture from the sidelines, maybe mostly looking to America, but also more and more at home - it is nice to have a book that takes this topics to home, and clearly show how they affect politics in small Norway as well. The irony being that in America the left is like "look to Norway" while the left here gets so much from the left in America. Anyhow, It was a good read - many stories - and important reflections.
Boken tar opp viktige temaer som ytringsfrihet og kanselleringskultur, men Choi begår mange av de samme feilene som de han angriper, ved.å overtolke onde hensikter inn i deres ytringer.
Dessuten inneholder boken mange lange redegjørelser for saker som åpenbart opptar Choi, men ikke er så relevante for bokens tema. Her skriver han seg bort.
Støtter Danby Choi 100% og er sånn 90% enig med han, men rimelig trettende lesning for en som selv har vært innsvøpt av kulturkrig siden 2016. Danby var modigst og det fortjener han å bli husket for. Gullgruve for fremtidige historiske som kommer til å se på 2016-2023 med mange spørsmålstegn.
Danby Choi tar opp viktige tema under paraplyen woke - som inneholder en god del tilgrensende problemer som er gjenstand for kanselleringskulturen. En viktig bok som mange burde lese og forstå - før det er for sent.
Mye jeg har hørt opp om i nyhetsbildet ble tatt opp av Danby. Likevel hadde han også mer informasjon om sakene og interessant og høre hans perspektiv. Kansje mest i forhold til Sophie Elise og høre han ta henne i forsvar.
3.5 Veldig nøkternt skrevet og svært oversiktlig! Kort og flott oppslagsverk for de som sliter med å henge med i disse "antirasistiske" tidene.
Anbefales til en hver som er i tvil om at mennesker som dydhetspryder seg selv med emneknagger og barmhjertigshetstitler som oftest, nesten alltid, er dobbeltmoralske barn.
PS: Føler meg lat når folk på min alder skriver og gir ut gode bøker.