What do you think?
Rate this book
Diagnose : kvinne - hvordan kvinnehelse havnet i medisinens blindsone
Annie Thora levde med voldsomme smerter i mer enn 15 år. Smertene kunne vært unngått om noen hadde oppdaget at hun hadde endometriose, en vanlig kvinnesykdom. Cathrine fikk høre at hun innbilte seg de kroppslige plagene sine. Først etter flere år som kasteball i systemet, ble det oppdaget at hun hadde en alvorlig fysisk lidelse. Britta måtte bli 30 år før hun ble diagnostisert med adhd og fikk en behandling som hjalp henne. Symptomene passet ikke med diagnosekriteriene, som har blitt utviklet med menn som mal. I møte med flere kvinner tegner sykepleier og forfatter Liv Bjørnhaug Johansen opp et kritisk og innsiktsfullt bilde av kvinnehelsas status i norsk helsevesen. Hvorfor er det så mye ved kvinnekroppen vi ikke vet noe om? Hva er grunnen til at kunnskapshullene ikke blir tettet? Og hva kan gjøres for at kvinner som Annie Thora, Cathrine og Britta ikke skal havne i helsevesenets blindsone?
- GenresNonfictionFeminism
179 pages, Hardcover
First published January 1, 2023
5 people are currently reading
111 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 20 of 20 reviews
December 18, 2023
Bjørnhaug Johansen har skrevet en otrolig god bok om hvordan helsevesenet sviker kvinner. Jeg var, som vanlig, skeptisk før jeg begynnte lese boken; klarer virkelig Bjørnhaug Johansen å fortelle meg noe nytt? Som feminist i +20 år har jeg allerede lest og hørt mye. Men ja, hun klarer av å sjokkere meg. Selv om jeg visste fra før at kvinnesykdommer blir lavt prioritert og at "ingen" tror på og lytter på kvinner i helsevesenet, så ble jeg satt ut av hvor utrolig utbredd denne praksis er helt igjennom alle felt, fra doseringen av legemiddel og vaksinasiner, til symptombeskrivelser der kvinners symptom på vanlige sykdommer blir beskrevne som "atypiske", selv om vi utgjør halvparten av befolkningen. Sid 46: "... menns kropper og kvinners kropper er så ulikt skrudd sammen fysiologisk at forskning utført på menn har begrenset overføringsverdi til kvinner." Et eksempel er at det ikke finnes noen standard for hvor man skall feste elektrodene ved en EKG på mennesker med pupper!!! HVORDAN er det mulig år 2023 å totalt åsidosette å finne frem en norm for dette for å sikre at kvinner ikke dør eller plages i hjerteproblemer? Eller å utvikle en maskin som fungerer på kvinner også? For hvem er disse maskinene til egentlig? (Ja, for menn, tydligvis, for om vi dør så er det drit samme, særlig om vi allerede født barn, då spiller det jo ingen rolle.)
Jeg var så forbannet når jeg leste den her boken. Vi har virkelig ikke kommet langt als når det kommer til likestilling her i landet; kvinner blir virkelig behandlet som søppel, som hysterisk, innbilsk og utbytbar søppel, ja, så lenge vi klarer av å sette barn til verden er det sen helt great hvor brukt, mishandlet, forsummet og ignorert vi og våre kropper blir. Kvinners kropper er virkelig en forbrukningsvare. Samfunnet må se til at vi ikke dør når vi føder barn, hvis ikke så blir det jo ikke noen barn, men de drifter fullstendig i hvor horribelt skadede og traumatiserte vi blir av barseln. Så lenge vi klarer av å føde et barn til er allt great! Jeg markerer sitat etter sitat etter sitat som gjør at mitt blod koker. Sid 85: "Kroppen min var ikke noe viktig lenger, statens interesse var flyttet til barnet nå."
Eller som når Bjørnhaug Johansen informerer om at sykehusene får mindre penger for en normal fødsel uten komplikasjoner enn for en halvtimes prostataoperasjon. Dette leder til at (Sid 90): "[k]omplikasjoner gjør fødsler mer lønnsomme for sykehusene." Sykehusene tjener penger på inngrep som må til etter at det oppstått komplikasjoner ved fødselen! Det er så sinnssykt og kynsikt at jeg vil melde meg ut fra samfunnet.
Bjørnhaug Johansen har virkelig tenkt på alt. Så fort jeg har en innvending, en kritikk, en vinkel som hun misset, så tar hun opp just dette i neste kapitel. Jeg liker skarpt at hun har skjønnt hvordan fordommer og generaliseringer virker (at generaliseringer er nødvendige; uten dem er det umulig å dra noen som helst slutninger eller prediksjoner om virkeligheten. Hører jeg en gang til at man ikke skall generalisere så skriker jeg!).
Og hvor hun gjør opp med det at hun selv tidligere behandlet kvinner dårlig, at hun viser slik selvrefleksjon og selvkritikk. Det er anmerkingsverdig. Jeg setter også stort pris på at hun forteller litt om koblingen mellom psyke og soma, hvordan de to samvirker. Egentlig så eksisterer jo ikke en slik distinksjon, noe som helsevesenet har strevet med å annerkjenne.
Til sist tar Bjørnhaug Johansen opp det faktum at det gjør oss syke, det å være kvinner; kvinnorollen orsakar uhelse. Sid 158: "Kvinners livsbetingelser og kjønnsroller er i seg selv et helseproblem."
Siste kapitlet heter "Alt henger sammen med alt". I det beskriver hun hvor intrikat alt er og at det ikke lar seg plasseres inn i ryddige kapitler. Allikevel fletter Bjørnhaug Johansen sammen de forskjellige trådene på en veldig god måte, så alt dette allikevel fremstår som ryddig og lettoverskådelig.
Takk Bjørnhaug Johansen for en veldig viktig bok!
Jeg var så forbannet når jeg leste den her boken. Vi har virkelig ikke kommet langt als når det kommer til likestilling her i landet; kvinner blir virkelig behandlet som søppel, som hysterisk, innbilsk og utbytbar søppel, ja, så lenge vi klarer av å sette barn til verden er det sen helt great hvor brukt, mishandlet, forsummet og ignorert vi og våre kropper blir. Kvinners kropper er virkelig en forbrukningsvare. Samfunnet må se til at vi ikke dør når vi føder barn, hvis ikke så blir det jo ikke noen barn, men de drifter fullstendig i hvor horribelt skadede og traumatiserte vi blir av barseln. Så lenge vi klarer av å føde et barn til er allt great! Jeg markerer sitat etter sitat etter sitat som gjør at mitt blod koker. Sid 85: "Kroppen min var ikke noe viktig lenger, statens interesse var flyttet til barnet nå."
Eller som når Bjørnhaug Johansen informerer om at sykehusene får mindre penger for en normal fødsel uten komplikasjoner enn for en halvtimes prostataoperasjon. Dette leder til at (Sid 90): "[k]omplikasjoner gjør fødsler mer lønnsomme for sykehusene." Sykehusene tjener penger på inngrep som må til etter at det oppstått komplikasjoner ved fødselen! Det er så sinnssykt og kynsikt at jeg vil melde meg ut fra samfunnet.
Bjørnhaug Johansen har virkelig tenkt på alt. Så fort jeg har en innvending, en kritikk, en vinkel som hun misset, så tar hun opp just dette i neste kapitel. Jeg liker skarpt at hun har skjønnt hvordan fordommer og generaliseringer virker (at generaliseringer er nødvendige; uten dem er det umulig å dra noen som helst slutninger eller prediksjoner om virkeligheten. Hører jeg en gang til at man ikke skall generalisere så skriker jeg!).
Og hvor hun gjør opp med det at hun selv tidligere behandlet kvinner dårlig, at hun viser slik selvrefleksjon og selvkritikk. Det er anmerkingsverdig. Jeg setter også stort pris på at hun forteller litt om koblingen mellom psyke og soma, hvordan de to samvirker. Egentlig så eksisterer jo ikke en slik distinksjon, noe som helsevesenet har strevet med å annerkjenne.
Til sist tar Bjørnhaug Johansen opp det faktum at det gjør oss syke, det å være kvinner; kvinnorollen orsakar uhelse. Sid 158: "Kvinners livsbetingelser og kjønnsroller er i seg selv et helseproblem."
Siste kapitlet heter "Alt henger sammen med alt". I det beskriver hun hvor intrikat alt er og at det ikke lar seg plasseres inn i ryddige kapitler. Allikevel fletter Bjørnhaug Johansen sammen de forskjellige trådene på en veldig god måte, så alt dette allikevel fremstår som ryddig og lettoverskådelig.
Takk Bjørnhaug Johansen for en veldig viktig bok!
August 23, 2024
Kan rett og slett ikke anbefale denne nok.
Om du er helsepersonell, kvinne, eller rett og slett bare har en kropp og en hjerne er denne boka HYPERAKTUELL. Jeg visste fra før at det står veldig dårlig til med kvinnehelsa i Norge, men det faktiske omfanget er rett og slett groteskt; og det er også ingenting som kan gjøres med problemet uten solid kunnskap.
Les denne boka. Vær så snill.
Om du er helsepersonell, kvinne, eller rett og slett bare har en kropp og en hjerne er denne boka HYPERAKTUELL. Jeg visste fra før at det står veldig dårlig til med kvinnehelsa i Norge, men det faktiske omfanget er rett og slett groteskt; og det er også ingenting som kan gjøres med problemet uten solid kunnskap.
Les denne boka. Vær så snill.
March 2, 2024
Anbefales til alle som er kvinne, kjenner minst en kvinne, er mann, er noe helt annet, eller bare har litt lyst til å bli sint. For sint, det blir du av å lese denne boka.
March 16, 2024
Viktig bok om eit tema vi alle burde vite meir om!
November 6, 2024
Anbefales for alle!
June 19, 2025
Endometriose, lipødem og PCOS. Denne boka er beviset på at kvinner er blitt nedprioritert og glemt i all forskning på helse. Så mye kunnskap om hvordan typiske «kvinnesykdommer» henger sammen. Synes også at forfatteren evner å komme med gode forslag til hvordan kvinnehelse i Norge kan bli bedre i årene som kommer.
November 17, 2024
Det er så utrolig mye i denne boka som gjorde meg forbanna! Alt fra at endometrioseproblematikk, at EKG til måling av hjertet ikke er designet for folk med pupper - og derfor kan måle feil, til helt åpenbare tegn på MS sykdom, som ikke blir tatt alvorlig fordi "jenta har ADHD og helt sikkert bare er oppmerksomhetssyk og faker alt sammen -> dissosiativ lidelse mao."
Helsevesenet leker med livene til folk. Hun med MS måtte omtrent dø før noen tok henne seriøst, hvorfor skal man liksom fake at armer og bein mister kraft?? Hun endte opp i rullestol, og enda mer frynsete syke, siden ingen trodde på henne. Hun er sikkert ikke den eneste for å si det sånn.
En annen dame klaget over smerter som bygget seg opp mer og mer etter en operasjon, spurte om legene kunne se på det, men fikk beskjed om at det bare var ren fantasi i huet hennes. Hun måtte mase og mase, legene ville ikke fordi det var en større operason... til slutt gikk de med på det. Det viste seg at de hadde glemt en skrue inni hennne forrige gang som hadde kapslet seg inn og laget en kul. Selvom de fjernet den, fikk hun varige nerveskader. Og lista er lang over liknende hendelser.
Menn med hjerteinfarkt kommer rett inn, mens kvinner med tegn på infarkt har bare angst, får valium og må dra hjem. (Det har jo gått galt mange ganger det der). Det samme gjelder irritabel tarm... en kvinne med IBS burde endre livsstil og ta beroligende midler. Why? Helt utrolig!
Desutten kan man utvikle autoimmune sykdommer av traumer og stress, så ikke bare blir man ræva behandlet, man kan bli kronisk sjuk i tillegg. Og så klages det på at kvinner er mye sykemeldt. No shit.
Kvinners imunnsystem er mer utsatt for fysisk sykdom, det er forsket på. Men så blir man beskyldt for å missbruke systemet. Og jo flere lidelser, jo flere fordommer...
I tillegg er etnisk opprinnelse og seksuell orientering noe som avgjør om man får epidural eller ikke, wtf. Selvom likestilling har kommet lenger, så er kvinnehelse laaaaaangt unna å være likestilt.
Kunnskap om helse er basert på hvite menn.
Viktig bok. Les den!
Helsevesenet leker med livene til folk. Hun med MS måtte omtrent dø før noen tok henne seriøst, hvorfor skal man liksom fake at armer og bein mister kraft?? Hun endte opp i rullestol, og enda mer frynsete syke, siden ingen trodde på henne. Hun er sikkert ikke den eneste for å si det sånn.
En annen dame klaget over smerter som bygget seg opp mer og mer etter en operasjon, spurte om legene kunne se på det, men fikk beskjed om at det bare var ren fantasi i huet hennes. Hun måtte mase og mase, legene ville ikke fordi det var en større operason... til slutt gikk de med på det. Det viste seg at de hadde glemt en skrue inni hennne forrige gang som hadde kapslet seg inn og laget en kul. Selvom de fjernet den, fikk hun varige nerveskader. Og lista er lang over liknende hendelser.
Menn med hjerteinfarkt kommer rett inn, mens kvinner med tegn på infarkt har bare angst, får valium og må dra hjem. (Det har jo gått galt mange ganger det der). Det samme gjelder irritabel tarm... en kvinne med IBS burde endre livsstil og ta beroligende midler. Why? Helt utrolig!
Desutten kan man utvikle autoimmune sykdommer av traumer og stress, så ikke bare blir man ræva behandlet, man kan bli kronisk sjuk i tillegg. Og så klages det på at kvinner er mye sykemeldt. No shit.
Kvinners imunnsystem er mer utsatt for fysisk sykdom, det er forsket på. Men så blir man beskyldt for å missbruke systemet. Og jo flere lidelser, jo flere fordommer...
I tillegg er etnisk opprinnelse og seksuell orientering noe som avgjør om man får epidural eller ikke, wtf. Selvom likestilling har kommet lenger, så er kvinnehelse laaaaaangt unna å være likestilt.
Kunnskap om helse er basert på hvite menn.
Viktig bok. Les den!
February 10, 2024
Fy faen.
May 16, 2024
Eg visste ikkje at kvinner hadde noko helse så dette ga meg eit nytt perspektiv. Håper dei finn kuren mot mens.
August 1, 2024
har vært sur på menn i 190 sider nå
June 21, 2025
Må leses av både menn og kvinner, og absolutt av alle leger.
February 4, 2024
En tankevekkende og viktig bok! Engasjerende fortalt med case studier, fagkunnskap og et drivende godt språk.
December 25, 2024
Uten tvil god og viktig lesning!
April 13, 2025
Prøv å lese denne men mens du spiller "put a finger down challenge"🤪
July 1, 2025
God og viktig bok, litt tungt stoff for meg som ikke er så glad i sakprosa men lettlest for de som sluker slikt.
September 17, 2025
Om du bare skal lese en bok, bør du lese denne!
Jeg har bannet meg gjennom så og si alle sidene. På siste side kom tårene og gåsehuden.
Takk, Liv!
Jeg har bannet meg gjennom så og si alle sidene. På siste side kom tårene og gåsehuden.
Takk, Liv!
November 12, 2025
Fin, opplysende bok om problemstillinger knyttet til kvinnehelse og problematiske møter i helsevesenet.
December 20, 2025
Anbefaler alle å lese!!
Displaying 1 - 20 of 20 reviews