Yaşlı keresteci Tollak çelişkilerin adamı; gururlu ve öfkeli, dürüst ve şefkatli. Ona uzun zamandır bir anlam ifade etmeyen dünyaya lanetler yağdıran, bir süre önce ortadan kaybolan güzel karısı Ingeborg’a duyduğu aşkla dolup taşan… Ama şimdi ölüyor Tollak. İki çocuğu uzakta; annesi ondan vazgeçtiğinden beri Tollak’ın baktığı yarım akıllı Oddo var yanında yalnız. Ancak Tollak, çocuklarının gelmesi için ısrarcı; çok geç olmadan onlarla konuşması ve sırrını paylaşması gerekiyor. Hem büyük bir aşk hikâyesi hem de bir psikolojik gerilim anlatısı gibi okunan bu romanda Tore Renberg, dünün dünyasından bir adamın, bugünle çarpıştığı dokunaklı, karmaşık ve rahatsız edici portresini incelikle işliyor. Eleştirmenler tarafından Cormac McCarthy, John Williams ve Tarjei Vesaas gibi yazarların eserleriyle karşılaştırılan ve Renberg’in en seçkin işi gösterilen Ingeborg’un Tollak’ı aşk, şiddet ve modern hayata direnişe dair baş döndüren bir roman. “Kurgu teknik olarak muhteşem, bu trajik yalnız adamın hayatında geçmiş ve bugün iç içe geçiyor. Tollak, kentleşmeye, dijitalleşmeye, pragmatizme, medyaya, [...] karşı yüksek sesli bir HAYIR. Onu gerçekten harekete geçiren tek şey sevgi. Tore Renberg’in Tollak’ı yakın geçmişten bize bağırıyor. Çünkü o, zamanımıza ayak uydurmak istemeyen ya da uyduramayan, dolayısıyla bu dünyada nasıl var olacağını çözemeyen karakterlerden biri. Bu roman inanılmaz derecede güçlü bir portre ve yoğun bir aile draması. Ingeborg'un Tollak’ı, Renberg’in yazar olarak geçirdiği yirmi beş yılın değerli bir kutlaması.” – Marta Norheim, NRK “Bu sonbaharın en güçlü kitabı. Bir adamın portresi, trajik bir aile hikâyesi, bir parça kültür eleştirisi, güzel bir aşk hikâyesi... ve bir gerilim. […] Ingeborg’un Tollak’ı güçlü ve muhteşem bir anlatımla olay örgüsünü katman katman açıyor. Ve yazarın bu kitabının bana Hamsun’u hatırlattığını söylememde bir sakınca göreceğini sanmıyorum. Koşun ve hemen alın!” – Jan Ø Helgesen, Nettavisen
Холодна, наче міцний подих вітру з могутніх фіордів Норвегії. Прочитавши анотацію, очікуєш на історію в стилі «Чоловік на ім’я Уве». Однак, вже з перших сторінок розумієш, що «Уве» Ренберґа не буде милою історією про затятого мізантропа, який сумує за своєю покійною дружиною. Ні. Це історія про чоловіка, за одноманітним життя якого, ховається болюче і трагічне минуле, яке досі отруює його життя і життя близьких.
Важко оцінити цю книжку. Вона безумовно талановито написана - нас помістили всередину голови до людини того типу, який зазвичай важко чи й неможливо зрозуміти, людини без інтроспекція і вміння та бажання комунікувати. Більше того, людини, яка завдає болю всім навколо, попросту - поганої людини. І от ця погана людина здатна на любов, більше того, вважає, що все життя її вела любов. Як я вже писала, головний герой, Толлак, дуже впізнаваний характер, мовчазний похмурий дід, який дає раду чорній безодні всередині (яка взагалі-то всередині усіх нас, всі ці емоції, реакції на світ, який не такий, як нам би хотілося) алкоголем і насильством, який не розуміє суспільство, яке за його життя раптом змінилося з традиційного на сучасне, йому загалом не подобаються люди, і це взаємно. І от дуже некомфортно перебувати в голові у цієї людини, читати про її кохання і її вчинки, і емпатувати (бо важко цього не робити), водночас розуміючи, яке жахіття - жити з таким поруч. Тому не ставитиму зірочок.
Щемка моторошна історія. Те що треба для довгого осіннього вечора. Це і про любов, про мороки, про залежності і невдачі. Так багато всього.
В цей вечір будуть розкриті таємниці. Та чи комусь від цього стане легше? Повірте, легше від цього не стане не лише героям, але й читачеві. Книга залишає післясмак заліза в роті. Спробуйте!
Denne var så bra! Og så fæl! Og jeg klarer ikke å slutte å tenke på den.. Renberg er en fantastisk flink karakterforteller, jeg både hater og elsker Tollak. Språket er pent og poetisk, og handlingen er enkel, men likevel så kompleks. Jeg elsket alt ved denne.
Il romanzo è diviso in quattro parti: il protagonista è Tollak, un uomo complesso con l’inferno dentro di sé, che pur amando profondamente sua moglie e i suoi figli, ha un alto potere distruttivo
“Ho voltato le spalle a questa nuova epoca molto tempo fa. Sono rimasto qui, nella parte alta della valle, con Ingeborg, con la segheria, con i boschi e la montagna, con le mie mani, con la scure, e adesso sta arrivando la fine. Non ho più la mia Ingeborg, la piccola luce che avevo in vita si è spenta, ma ho ancora qualcosa: sono quello che sono. Avete sentito? Sono quello che sono. No. Non sentite. To’, adesso è quasi completamente buio. Cos’è che diceva Ingeborg? Mi piaci così tanto quando arriva sera, Tollak, perché non sei più così cocciuto e sei bello al buio. Sì, sapeva esprimersi la mia Ingeborg.”
Tore Renberg ha scritto un romanzo cupo, che tiene il lettore incollato dalla prima all’ultima pagina. Lo stile è quello di un thriller psicologico, che ha anche i toni di una tragedia amorosa
“Voglio aprire la bocca, voglio dire: Siamo così uguali, io e te. Non ci siamo voluti a vicenda. Siamo arrivati sulla Terra in epoche così diverse. Siamo così uguali, io e te. Posso parlarti? Non voglio farti del male. La gente crede che io sia un uomo malvagio. Hillevi mia. Non lo sono. Sono fatto d’amore e tutto quello che ho commesso è stato per amore. Siamo così uguali, io e te. Voglio che Hillevi ritorni a essere bella e leggera, così come era fino a quando ha smesso di sciare.”
Un uomo distruttivo che come un buco nero risucchia tutti dentro il suo malessere.
A volte di un romanzo non si sa proprio cosa dire. La mia Ingeborg è scritto e costruito bene, non ci trovo proprio nulla da ridire, epperò è così poco interessante. Fin dal principio si intuisce dove va a parare e non c’è mai nulla di sorprendente. Forse il problema maggiore è proprio la figura del protagonista, perfetto stereotipo dall'uomo rude, introverso, irascibile, che ama moltissimo la moglie ma non può fare a meno d'esser violento con lei: dubito che si possa inquadrare così banalmente certi soggetti. Un compitino ben svolto, ma che certamente non coinvolge e non commuove.
Чоловік Толлак втратив дружину Інґеборгу. Комусь здається, що книга буде схожа на Уве, але ні. Тут вас чекає похмура, болюча і трішки моторошна історія. Дуже осіння. Коли дістанетеся до фіналу, навряд чи відчуєте полегшення.
Denne, Tore! Må være ei av de beste bøkene du har skrevet. Vel likte jeg Du er så lys og hele Texas-serien, men denne? Toppe heile driden, for å sei det sånn :-)
Tore Renberg forteller en trist historie på en effektiv og innbydende måte. Men selv om historien fortelles på en innbydende måte, er ikke det ensbetydende med at hovedpersonen, Tollak, er det. Han er motbydelig. Boken er på mange måter en lang skildring av Tollak. Tollak er en aldrende mann, som er det nærmeste man kan komme kroppsliggjort kompromissløshet. Han er en mann fra en tidligere tid, og han vil ikke henge med på samfunnets utvikling. Det er fascinerende hvordan man i forbigående øyeblikk gjennom boka kan få medfølelse for en slik mann. Dette er en bok som burde leses av alle Tollakene der ute, men det er vel en viss fare for at de ikke vil være interessert.
"Kendinle anlaşmak çok zaman alıyor. Ama sonra oluyor bir şekilde . Nihayet."
Öncelikle keşke Goodreads buçuklu puan vermemize izin verseydi demek istiyorum çünkü elimde olsa bu kitaba sanırım 3.5 verirdim. Sanırım diyorum çünkü kitapla ilgili hislerim çok karışık. Vigdis hjorth ve karl ove knausgaard gibi sevdiğim yazarlardan Norveç'in "kötü" babalarına asinayim fakat bu romandaki anlatıcı Tollak beni birçok sebepten çok zorladı. Kitabın kilit bir noktası var. O kilit açıldıktan sonra karakterle empati kurmak çok zorlaşıyor. Ve Tollak'ın davranışlarının romantize edildiğini hissettiğim her an romana karşı öfkelenmeye başladım. Belki yazarın amaçladığı biraz da budur. Şayet buysa başarılı olduğunu söyleyebilirim. Fakat ben bunu amaçlamadığını düşünüyorum. Kitapla ilgili kafamı kurcalayan noktalardan biri bu. Diğer yönden ise iletişim problemleri yaşayan, kaba, teknolojiden uzak durmayı seçmiş Tollak karakterinin çok başarılı bir şekilde yaratıldığını asla inkar edemem. Bir kadın olarak ondan nefret etmemek bir başarı olurdu herhalde. Kitabı okuyacak kişilerin görüşlerini burada heyecanla bekleyeceğim.Belki benim görmeyi başaramadığım bir şeyi görürler ya da ben belki doğru pencereden bakmamışımdır. Velhasıl böyle arada kaldığım bir roman oldu. 😊🙆🏻♀️
Denne hørte jeg på lydbok hvor Renberg selv leser og det anbefales å høre. Hans fortellermåte og dialekt passer perfekt til denne historien.
Denne historien tok en litt annen vending enn det jeg trodde først. Tollak er en ganske gammeldags mann fra dalen som er gift med si Ingeborg. Sammen har de to barn og etter hvert kommer et tredje til. Dette forandrer alt.
Tollak er full av kjærlighet. Og, kjærligheten er ikke alltid god.
Denne er virkelig overvurdert. Den virker pretensiøs. Den prøver å være dyp uten at det er noen dybde. Hovedkarakteren virker ikke troverdig eller ekte. Språket er oppstyltet som fra en som leker nynorskbruker. Og det er vel det Renberg gjør. Angrer på tiden det tok å lese den lille boken.
Tore Renberg accomplishes the difficult task of portraying the extremely complex character of Tollak, the protagonist in this astonishing novel. He does it by letting Tollak tell his own story. The plot is intricate and takes some very surprising turns.
This is most definitely my kind of book. Dark and depressing from start to finish, with a despicable character (yet somehow kind of likeable...?) that gets no redeeming character traits to make him more palatable. Very well written!
Ingeborg’un Tollak’ı güçlü ve sarsıcı bir aile draması+psikolojik bir gerilim kitabı+bir aşk öyküsü+bir kültürel eleştiri metni…Evet bu kitap gerçekten de hepsi birden…Konusu itibari ile sarsıcı olduğu kadar biçimi itibari ile de etkileyici bir kitap…
Anlatı genellikle kısa kısa cümlelerden oluşuyor. Hatta Tollak bazen sadece hitaplar ve seslenişler ile duygularını dile getiriyor. Bu sert hikayeyi okumak kolay değil ancak bir yandan da kitabı elinizden bırakamıyorsunuz. Sadece konusunun değil biçiminin de okuyucuyu etkisi altına alması söz konusu olduğu için, kitabın 1-2 gün gibi kısa bir sürede okunması gerektiğini düşünüyorum.
Hikayeyi anlatıp, spoiler ile okuyucun alacağı keyfi etkilemeyi sevmeyen bir okur olduğum için konuyu detaylandırmayacağım. Ancak Vigdis Hjorth’un “Miras” kitabını seven okurların bu kitabı da beğeneceğini düşündüğümü söyleyebilirim. İki kitap biçim olarak oldukça farklı olmakla birlikte yarattıkları atmosfer oldukça benzer. Aile içinde geçen olaylar…sonu tahmin edilebilir bir hikaye… ama yine de temposu düşmüyor ve neyin nasıl ifade edileceğini merak etmeye devam ediyorsunuz.
Renberg’in, 200 sayfalık bir kitapta, bir anti kahramanın ruhunu okura bu kadar net geçecek şekilde tanımlayabilirmiş olmasını ayakta alkışlıyorum. Daha fazla kitabının türkçeye çevrilmesi dileğiyle…
4.5/5 Vakker, velskrevet, smertefull. Fortjener all den gode kritikken
Edit 17.11.20: Denne vant Bokhandelprisen! Yesss
Jeg leser nesten aldri norsk. Jeg skyr nynorsk som pesten. Men til tross for alt dette, var denne boken utrolig vakker, og nesten perfekt. Selv om den er kort, er den akkurat lang nok. Tollak får sagt det han behøver, og det holder. Sjelden er en bok so kompakt og vellykket.
Handlingen er lett og ukomplisert, men det er skrivestilen som tar kaken. Jeg har lest Renberg litt her og der, men dette er første gangen jeg har lest en hel bok av ham. Det er vanskelig å forklare: skrivestilen kan lett bli pretensiøs, men måten han skriver på, spesielt dialog, er realistisk på en uforventet direkte måte, og vakker på måter som treffer hardt i hjertet.
Tollak er en kompleks, men også enkel karakter. Han er lett å hate og vanskelig å like, men jeg brydde meg likevel om han. Han er en person som vi alle har møtt, og/eller er i familie med. Deler av ham kjenner jeg igjen i flere familiemedlemmer, både på gode og dårlige måter. Holdningene og personligheten hans deles nok av mange eldre menn her i Norge.
Mange øyeblikk traff meg nært, spesielt innenfor familiedynamikken. Forholdet mellom Tollak og Oddo var veldig sjarmerende, og jeg brydde meg veldig om Oddo, men jeg synes forholdet mellom de to kunne ha vært utviklet littegrann mer, og jeg synes at diskusjonen rundt de forskellige psykiske problemene til flere karakterer kunne ha vært utdypt litt mer. Dette er fra Tollak sitt synspunkt, og han liker ikke å snakke om følelser, men jeg synes dette punktet kunne ha fått litt mer fokus, og kunne også ha hjulpet med slutten. Jeg synes også at utviklingshemmingen til Oddo kunne ha verdt utbredt mer, og det samme gjelder både Jan Vidar og Hillevi. Men dette er ikke kjempestore klager, spesielt med tanke på hvor kort boken er.
Jeg vekslet mellom å lese boken fysisk og høre på lydbok, og det er Renberg selv som leser. Jeg elsker alltid når forfattere leser sin egen bok, og Renberg's myke stavanger-dialekt passer perfekt til tonen boken gikk for.
Jeg kan ikke helt forklare hvorfor denne ikke får de fulle 5 stjernene. Fra et kvalitetsstandpunkt får den enkelt toppkarakter. Kanskje når jeg leser den igjen.
Jeg gjorde den store tabben å begynne å lese denne rett etter fristen for stemming til Bokhandelprisen gikk ut, og jeg blir alvorlig skuffet hvis denne ikke vinner. Som sagt leser jeg lite norsk, men dette er en av de beste norske bøkene jeg har lest på lenge.
Я обожнюю психологічний реалізм (недарма «Колекціонер» Фаулза мій улюблений) і хоч книга повною мірою не відповідає визначенню цього жанру, але дуже близька до нього.
Толлак Інґеборґи. Чому Інґеборґи? Та тому, що Толлака без Інґеборґи не існує. Стоїк, який повністю застряг в собі, в старому світі без технологій та зручностей. Зневірений, обережний, непохитний, часом важкий та непереборний. Толлака зрадили всім, окрім його коханої Інґеборґи. Як не було б тяжко та боляче, Інґеборґа завжди залишалася поряд та своїм світлом намагалася зігріти льодяну печеру в душі Толлака. Це яскравий приклад повністю співзалежних стосунків. Проте тепер чоловік залишився сам, без своєї другої половинки. Інґеборґа зникла. Так само і зник сенс життя Толлака.
На початку книги може здатися, що вся історія буде присвячена теплим спогадам за втраченим коханням, але це не так. Саме Толлак винен в зникненні Інґеборґи і тепер він має розкрити цю страшну таємницю своїй родині та містянам, адже жити чоловіку залишилося недовго.
Чудова, доволі красива історія на один вечір з небанальним сюжетом, співзалежними та аб'юзивними стосунками, а також яскравим прикладом того, як такі стосунки можуть закінчитися. Також автор порушує питання відносин батьків та дітей, причинно-наслідкових зв'язків та впливу власного вибору на інших.
+ Стиль автора, лаконічність, відсутність деталей заради деталей; + Доволі легка (для прочитання, не морально) історія на один вечір з цікавим сюжетом; + Прочитане постійно хочеться відрефлексувати, обдумати, порівняти і зрозуміти.
A mio avviso sulla quarta di copertina e in generale quando si parla di questo libro c’è scritta troppe volte la parola “amore”. Diciamolo chiaramente: non è amore quello di cui si parla in questo libro. Non è una storia d’amore, ma una storia cupa, decadente, violenta, triste.
Il personaggio principale è un uomo solo che arrivato alla fine della sua vita ripensa ai propri errori e prova a fare ammenda con i suoi figli. Ma non c’è colpa nelle sue parole, non c’è rimorso. C’è solo un senso di stanchezza e di perdita, come se non fosse stato lui l’artefice della propria condizione.
Una storia diretta, senza fronzoli, senza intoppi. Un lungo flusso di coscienza, di ricordi, di eventi. Uno sguardo nella mente di un uomo fuori dal mondo, incapace di adattarsi, incapace di vivere.
Smettiamo di chiamare amore questo sentimento che esprime il personaggio di Tollak. Se vogliamo parlare del libro, del fatto che sia magnetico, di come sia scorrevole e senza dubbio ben costruito, va bene. Ma smettiamo di parlare d’amore, smettiamo di guardare questa storia e pensare che Tollak amasse Ingeborg.
Sin dalle prime pagine avevo immaginato dove andasse a parare tutto il racconto e non sono riuscita a empatizzare con il protagonista, neanche in minima parte. Penso che se non fosse lui stesso l’Io narrante avremmo una visione ancora più cupa di questa storia.
Un libro sicuramente interessante che scorre via velocissimo, ben scritto e originale, ma allo stesso tempo un libro difficile, fastidioso, oscuro.
Sono appena tornata dalla Norvegia e cerco qualche autore che mi riporti a quella terra. Questo libro non lo fa, è dimenticabilissimo, è un finto giallo che non mi ha lasciato un granché.
Wowowow, for en bok! Veldig lettlest, mange følelser i sving. Tollak er litt av en hovedperson, spennende å lese fra hans synspunkt. Mye å tenke over. Dette er første boka i bokklubben, så gleder meg til å diskutere og få høre andres tolkninger og tanker! +første boka på nynorsk jeg har lest siden typ videregående?? Må bli bedre på det.
Muligens litt lokalbiased her, men synes denne va heilt fantastisk. Et utrolig fint karakterportrett om ein gretten gammal gubbe som Renberg klare å nyansere og til og med gjør empatisk. E ein stund siden eg har lest noe på nynorsk, men synes åg at språket i boken va heilt nydelig. Veldig kjapplest bok som anbefales på det aller varmeste!
Tollak, narratore in prima persona del libro, è un uomo da sempre dispotico, rabbioso e incline all'autodistruzione, rimasto volontariamente avulso da tutti i cambiamenti della, per lui, insopportabile età contemporanea. Nel tempo anche i figli si sono allontanati da lui ma, anni dopo la scomparsa della moglie, la amata Ingeborg, decide di convocarli per una sorta di confessione finale, un incontro liberatorio in cui raccontare loro delle pesanti verità taciute.
Ho trovato il finale piuttosto prevedibile, ma mi ha colpita la prosa di questa breve tragedia narrata in prima persona, che viene da leggere senza sosta per capire come andrà questo tanto atteso incontro. I capitoli sono brevi, alcuni brevissimi, e lo si legge davvero in poco tempo.