Boken handler overraskende lite om trær, men mer om de 25.000 andre arter (sopper, dyr, planter osv. som lever i skogen). Det er faktisk mer liv i døde trær enn i levende trær, for flertallet av disse arter lever i døde trær. Imotsetning til hva folk flest tror, så er ikke Norge dekket av skog: bare 1,5% av Norges "skog"areal er naturskog. Før hogget man enkelte trær og lot ellers skogen passe seg selv, men omkring 1880 gikk man over til flathogst, dvs at man hogger alt ned og fjerner all ved. Dermed mister fleste av de 25.000 arter som er avhengige av skogen sine levesteder og mange av artene er nu rødlistet. 98,5 % av Norges skogareal er i virkeligheten tømmermarker, hvor det biologiske mangfold er like så fraværende som i en kornmark. Og vi oppdager det ikke engang fordi vi vet ikke hvordan det var før; når man ser August Cappelens skogbilder (eller Lars Hertervigs (min anm.)) fra midten av 1800-tallet og sammenligner med Munchs skogbilder bare 40 år senere får man et inntrykk av hvilken avvikling norsk skog var utsatt for.
Min kommentar: Bolsonara, Brasils tidligere president, har egentlig rett, når han kritiserer europeene for dobbeltmoral, når de kritiserer Brasil for å hogge skogen ned, mens de selv har tjent seg rike på å hogge sin egen skog ned. Og den boreale skogen, som tidligere dekket nordkulen fra Vest-Norge over Sverige, Finland, russland, Alaska til Kanada og det nordlige USA, er minst like viktig for verdens klima, som den brasilianske regnskogen er. Man kunne forsvare europeenes kritikk av Brasil med at vi vil unngå dem i å begå samme feil som oss, men vi har intet lært. I dagens Norge må naturskog fremdeles vike, hvis vi kan få en kortsiktig økonomisk gevinst.