Sankthansaften er det sommerstemning på øya Askholmen. Akkurat denne dagen kan man plukke sju slag blomster, legge dem under hodeputa, og kanskje blir drømmene virkelighet.
Sommeren er barnas tid, varmen dirrer i luften, og det frister å bade. Likevel er det noe som truer. Dagen markerer et vendepunkt, det går mot mørkere tider. Bakenfor en tynn hinne av trivialitet, bak en tilsynelatende velfungerende velferdsstat, finnes sterke nedbrytende krefter. Kan hende er det vakre i livet forgjengelig, og svik, løgn og destruktivt begjær det egentlige og bestandige?
Gir 5 stjerner for å støtte nye stemmer innenfor en for meg undervurdert kunstform - novellen. En mer realistisk vurdering ville nok vært ganske midt på treet.
Var ikke stor fan av temaene eller hvordan de ble tatt opp og håndtert, men liker blomster-konseptet som går igjen og knyter novellene sammen (som i en krans). Handlingene og karakterene var noe flate, stemmene ikke alltid troverdige - spesielt de yngste barnas. Skildringene av omgivelser (spesielt natur) og klær var derimot veldig bra, og dette er etter min mening styrken i Oleruds stil - levende uten å være påtrengende og "for mye". Når hun skriver slik uten å overstate budskapet fungerer det veldig bra. Men de gangene budskapet staves ut for leseren (altfor ofte), mister novellene store deler av sin kunstneriske appell.