What do you think?
Rate this book
Kongen, lova og landet
Eigentleg skulle han ikkje bli konge.
Storebror hans skulle overta trona etter kong Håkon 4., medan den unge prins Magnus vart utdanna hos dei fattige fransiskanarmunkane. Då han likevel vart krona som kong Magnus 6. i 1261, vart han den einaste kongen i norsk mellomalder som ikkje førte krig. I staden skapte han Landslova, som vart ein grunnstein i norsk politikk, rett og samfunn. Han vart heller ikkje grav lagt saman med andre norske kongar, men hos munkane i fransiskanarklosteret der han gjekk i skule.
Kong Magnus 6. er ein av dei mest fasinerande norske kongane. Han levde i eit spanande hundreår, der Norge utvikla seg i stor fart og fekk - som eit av få land i Europa - ei lovbok som vart nytta i heile landet. I dag er han difor kjent som Magnus Lagabøter.
Magnus Lagabøter er likevel kanskje den av dei norske mellomalderkongane vi veit minst om. Med Kongen, lova og landet har Jørn Øyrehagen Sunde skrive eit formidabelt verk. Med stor kunnskap og suveren formidlingsevne skriv han fram ein mann og ei tid som er overraskande attkjenneleg og moderne, internasjonalt orientert og jordnær på same tid.
Storebror hans skulle overta trona etter kong Håkon 4., medan den unge prins Magnus vart utdanna hos dei fattige fransiskanarmunkane. Då han likevel vart krona som kong Magnus 6. i 1261, vart han den einaste kongen i norsk mellomalder som ikkje førte krig. I staden skapte han Landslova, som vart ein grunnstein i norsk politikk, rett og samfunn. Han vart heller ikkje grav lagt saman med andre norske kongar, men hos munkane i fransiskanarklosteret der han gjekk i skule.
Kong Magnus 6. er ein av dei mest fasinerande norske kongane. Han levde i eit spanande hundreår, der Norge utvikla seg i stor fart og fekk - som eit av få land i Europa - ei lovbok som vart nytta i heile landet. I dag er han difor kjent som Magnus Lagabøter.
Magnus Lagabøter er likevel kanskje den av dei norske mellomalderkongane vi veit minst om. Med Kongen, lova og landet har Jørn Øyrehagen Sunde skrive eit formidabelt verk. Med stor kunnskap og suveren formidlingsevne skriv han fram ein mann og ei tid som er overraskande attkjenneleg og moderne, internasjonalt orientert og jordnær på same tid.
- GenresHistoryNonfictionLaw
283 pages, Hardcover
First published October 26, 2023
15 people are currently reading
40 people want to read
About the author
Jørn Øyrehagen Sunde
14 books5 followersJørn Øyrehagen Sunde, Professor, Department for Public and International Law, University of Oslo
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 7 of 7 reviews
January 25, 2024
Sunde har i denne boka gjort ein fantastisk jobb med å løfte fram Magnus Lagabøtes rolle i utviklinga av den 750 år gamle norske landslova, samt betydninga denne lova hadde for konstituering av Norge som eit rike. Faktisk så mykje, skriv Sunde, at det først er med denne landslova at vi eigentleg kan snakke om at Norge oppstår og forankres som ein nasjonstat i kraft av lova som den samlande kraft, både i dåtida, og som tilbakevendende seinare referansepunkt under dansketida.
Det er også ei sjeldan lærd bok som makter å forstå og trekke på alle dei trådene i samtida - inkl europeiske - som til saman danna grunnlaget for skipinga av den første norske rikslova, det norske riket og overgangen frå eit ætte- og klansamfunn til eit lovsamfunn.
Sunde avslutter boka si med å skrive at for han så framstår kong Magnus som kongen over alle norske konger, og som ein lovgjevingslegende. Det burde vere grunn nok i seg sjøl for lese denne boka i dette 750-jubileumsåret for kong Magnus og lova.
Det er også ei sjeldan lærd bok som makter å forstå og trekke på alle dei trådene i samtida - inkl europeiske - som til saman danna grunnlaget for skipinga av den første norske rikslova, det norske riket og overgangen frå eit ætte- og klansamfunn til eit lovsamfunn.
Sunde avslutter boka si med å skrive at for han så framstår kong Magnus som kongen over alle norske konger, og som ein lovgjevingslegende. Det burde vere grunn nok i seg sjøl for lese denne boka i dette 750-jubileumsåret for kong Magnus og lova.
March 18, 2024
Her skulle jeg gjerne ha gitt full stjernekast da Sunde er en glimrende og kunnskapsrik formidler og forfatter, men det trekker nok litt ned når jeg oppdager et par faktafeil.
September 26, 2025
Veldig interessant!
January 26, 2025
En mesterlig praktbok om den norske Landsloven, tiden den ble skrevet i og kongen som sto bak. Boken ble skrevet i sammenheng med lovens 750 års jubileum i 2024 og i den summerer Jørn Øyrehagen Sunde opp all tidligere forskning samt kommer med egne tolkninger og forståelser av denne loven.
Sunde begynner med en detaljert biografi av Magnus Lagabøte (1238-1280), i den grad det er mulig (sagaene om ham har gått tapt) og hvordan hans livshistorie formet ham som person. Her er det gitt kildetilfanget mye kvalifisert gjetning, men Sunde påpeker at Magnus som yngre sønn aldri var tiltenkt å bli konge. Videre fokuserer han på hvordan Magnus ble opplært av Fransiskanerne, som er med på å forklare den omfattende fattigdomslovgivningen i Landsloven. Sunde poengterer hvordan borgerkrigstiden var over og Magnus arvet et konsolidert og sterkt kongerike fra faren, Haakon Haakonson. Videre fokuserer ham på hvordan Magnus kan ha sett sin kongsgjerning som noe som kom av Guds vilje og at han som Guds ombudsmann (et lovskonsept som dukker mye opp i Landsloven) hadde et ansvar for å bringe Guds vilje på jorden, noe han gjør med Landsloven. Loven blir også framhevet som en kontinuasjon av Olav den Helliges lovgivning.
Videre fokuserer Sunde også mye på den norske og europeiske konteksten. Landsloven er på mange måter representativt for endrede samfunnsforhold i Norge fra et slaveeiende, norrønt, muntlig og ættebasert vikingsamfunn til et skriftbasert, europeisk, kristent kongedømme og grynende stat. Landsloven både representerer og er med på å forme dette nye samfunnet. Videre påvirkes også loven av europeiske intellektuelle strømninger. I høymiddelalderen begynte man i økende grad å etablere universiteter og studere den gamle romerretten. Denne lovtradisjonen er svært synlig i Landsloven som har trekk både av det gamle, muntlige og thingbaserte lovsystemet og den europeiske lovtradisjonen. I dette var ikke Magnus unik i sin samtid. Å lage landsomfattende lovkodekser var et ideal i samtidne, men et få konger fulgte. Utenom Landsloven kjenner vi bare til en landslov for Sicilia (1231) og en for Castilla, Las Siete Partidas (1265). Sistnevnte kan ha vært en direkte inspirasjon (ikke i form, men i intensjon) for Landsloven, ettersom en av de viktige mennene bak, Lodin Lepp, reiste til Castilla i følget som skulle gifte bort Magnus søster Kristina. Magnus arbeidet tydelig innenfor dette europeiske idealet. På samme måte som Justinians lovcodex var landsloven delt i 9 bolker og paven ga Magnus omfattende syndsforlatelse for å ære hans bragd.
Sunde bruker også omfattende tid på å beskrive selve loven og det praktiske rundt den. Han diskuterer mennene som stod bak og når og hvor deler av loven mest sannsynlig ble skrevet. Han diskuterer også tidligere lovendringer på 1250 og 1260 tallet (blant annet oppdaterte Gulatings og Frostatingsloven) og andre lovbøker som Magnus også kommer med (bylov, hirdskrå og en lov for Island.). Videre bruker Sunde også tid på å beskrive selve loven. Blant annet poengterer han at Magnus gir stort tolkingsrom for lagrettemenn, noe som ved første øyekast kan virke undergravende, men som Sunde mener er genial fordi det er med på å øke bruksområdene og gjøre samfunnet mer knyttet til lova. Han poengterer også at den gir omfattende støtte til fattige, gjennom Necessitas tankegangen (e.g. det er ikke forbudt å stjele om man sulter) og at den forbedrer kvinners stilling i ekteskapet. Her går Magnus inn på det som i følge tosværdslæra egentlig er kirkens lovområde.
Et siste viktig poeng Sunde bringer fram er hvordan lova er viktig for å skape en mer distinkt norsk identitet. Boken er bevart i 80 avskrifter og var mest sannsynlig det mest utbredte ikke-religiøse lovverket i MIddelalderen i Norge. Den var i bruk uendret fram til 1604 da den fikk en dansk oversettelse og så fram til 1687 da den ble erstattet av Christian Vs norske lov. I store deler av dansketiden var den dermed med på å gjøre Norge til en distinkt juridisk enhet og er dermed på lang sikt sentral for norsk identitet og Norge som et "lov-land".
Boka er svært godt skrevt på en veldig lesbar nynorsk. Den har rike skildringer og tar deg med på spennende og velbegrunnede tankerekker. Rent fysisk er boka også et praktverk, tydelig laget for å feire landslovens 750 års jubileum. Hvert hovedkapittel har biler av praktutgaver av Landsloven og hvert kapittel begynner med en forseggjort første bokstav, i god "middelalderstil". Jeg anbefaler boka til alle som er interessert i norsk middelalderhistorie eller rettshistorie, har lyst til å lære mer om Landsloven eller som bare rett og slett har lyst til å lese en svært godt skrevet og underholdende historiebok.
Sunde begynner med en detaljert biografi av Magnus Lagabøte (1238-1280), i den grad det er mulig (sagaene om ham har gått tapt) og hvordan hans livshistorie formet ham som person. Her er det gitt kildetilfanget mye kvalifisert gjetning, men Sunde påpeker at Magnus som yngre sønn aldri var tiltenkt å bli konge. Videre fokuserer han på hvordan Magnus ble opplært av Fransiskanerne, som er med på å forklare den omfattende fattigdomslovgivningen i Landsloven. Sunde poengterer hvordan borgerkrigstiden var over og Magnus arvet et konsolidert og sterkt kongerike fra faren, Haakon Haakonson. Videre fokuserer ham på hvordan Magnus kan ha sett sin kongsgjerning som noe som kom av Guds vilje og at han som Guds ombudsmann (et lovskonsept som dukker mye opp i Landsloven) hadde et ansvar for å bringe Guds vilje på jorden, noe han gjør med Landsloven. Loven blir også framhevet som en kontinuasjon av Olav den Helliges lovgivning.
Videre fokuserer Sunde også mye på den norske og europeiske konteksten. Landsloven er på mange måter representativt for endrede samfunnsforhold i Norge fra et slaveeiende, norrønt, muntlig og ættebasert vikingsamfunn til et skriftbasert, europeisk, kristent kongedømme og grynende stat. Landsloven både representerer og er med på å forme dette nye samfunnet. Videre påvirkes også loven av europeiske intellektuelle strømninger. I høymiddelalderen begynte man i økende grad å etablere universiteter og studere den gamle romerretten. Denne lovtradisjonen er svært synlig i Landsloven som har trekk både av det gamle, muntlige og thingbaserte lovsystemet og den europeiske lovtradisjonen. I dette var ikke Magnus unik i sin samtid. Å lage landsomfattende lovkodekser var et ideal i samtidne, men et få konger fulgte. Utenom Landsloven kjenner vi bare til en landslov for Sicilia (1231) og en for Castilla, Las Siete Partidas (1265). Sistnevnte kan ha vært en direkte inspirasjon (ikke i form, men i intensjon) for Landsloven, ettersom en av de viktige mennene bak, Lodin Lepp, reiste til Castilla i følget som skulle gifte bort Magnus søster Kristina. Magnus arbeidet tydelig innenfor dette europeiske idealet. På samme måte som Justinians lovcodex var landsloven delt i 9 bolker og paven ga Magnus omfattende syndsforlatelse for å ære hans bragd.
Sunde bruker også omfattende tid på å beskrive selve loven og det praktiske rundt den. Han diskuterer mennene som stod bak og når og hvor deler av loven mest sannsynlig ble skrevet. Han diskuterer også tidligere lovendringer på 1250 og 1260 tallet (blant annet oppdaterte Gulatings og Frostatingsloven) og andre lovbøker som Magnus også kommer med (bylov, hirdskrå og en lov for Island.). Videre bruker Sunde også tid på å beskrive selve loven. Blant annet poengterer han at Magnus gir stort tolkingsrom for lagrettemenn, noe som ved første øyekast kan virke undergravende, men som Sunde mener er genial fordi det er med på å øke bruksområdene og gjøre samfunnet mer knyttet til lova. Han poengterer også at den gir omfattende støtte til fattige, gjennom Necessitas tankegangen (e.g. det er ikke forbudt å stjele om man sulter) og at den forbedrer kvinners stilling i ekteskapet. Her går Magnus inn på det som i følge tosværdslæra egentlig er kirkens lovområde.
Et siste viktig poeng Sunde bringer fram er hvordan lova er viktig for å skape en mer distinkt norsk identitet. Boken er bevart i 80 avskrifter og var mest sannsynlig det mest utbredte ikke-religiøse lovverket i MIddelalderen i Norge. Den var i bruk uendret fram til 1604 da den fikk en dansk oversettelse og så fram til 1687 da den ble erstattet av Christian Vs norske lov. I store deler av dansketiden var den dermed med på å gjøre Norge til en distinkt juridisk enhet og er dermed på lang sikt sentral for norsk identitet og Norge som et "lov-land".
Boka er svært godt skrevt på en veldig lesbar nynorsk. Den har rike skildringer og tar deg med på spennende og velbegrunnede tankerekker. Rent fysisk er boka også et praktverk, tydelig laget for å feire landslovens 750 års jubileum. Hvert hovedkapittel har biler av praktutgaver av Landsloven og hvert kapittel begynner med en forseggjort første bokstav, i god "middelalderstil". Jeg anbefaler boka til alle som er interessert i norsk middelalderhistorie eller rettshistorie, har lyst til å lære mer om Landsloven eller som bare rett og slett har lyst til å lese en svært godt skrevet og underholdende historiebok.
September 22, 2024
Hvem var det som bygget landet? Var det Olav Haraldsson gjennom sitt kristningsverk og sin brutalitet tidlig på 1000-tallet. Var det grunnlovsfedrene på Eidsvoll i 1814? Etter å ha lest "Kongen, lova og landet" av Jørn Øyrehagen Sunde, vil jeg lene meg på hans forfatterskap og mene at det var kong Magnus Lagabøter for hans revolusjonerende lovgivning for 750 år siden.
Sunde har begått et strålende stykke sakprosa som gjør tørr juss til engasjerende lesning. Som forklarer hvordan en riksdekkende lovsamling var noe unikt på denne tiden. Norge kom som nr 3 i rekken av statsdannelser som etablerte dette, etter Sicilia og Castilla. Kong Magnus sin lov var også en omfattende sosial reform som medførte større trygghet for fattige og kvinner. Magnus var rett og var uinteressert i krig og sterkt interessert i sin rolle som Guds ombudsmann. For Gud skulle man ikke kimse av i denne tiden. Da måtte man være svært forsiktig med å sette seg opp mot kirkens mektige krefter. Lovgivning i spørsmål som egentlig tilhørte kirkens myndighet, var en vederstyggelighet. I dette landskapet manøvrerte kong Magnus med storartet statsmannskunst og med kloke rådgivere. Artig er det også å lese om den poetiske kraften i de skrevne lovene, der allitterasjon, altså bokstavrim, blir aktivt brukt for å gjøre de mer lesevennlige og lette å huske.
Da jeg nettopp har lest Kristin Lavransdatter, med handling på første halvdel av 1300-tallet, er det også fint å få innblikk i det juridiske spillet som gjorde hennes kjærlighet til Erlend så problematisk for samtiden.
Jeg kan være pirkete å henge meg opp i småfeil som å knytte etableringen av kirkeretten til 1014, men det riktige året 1024 blir benyttet senere. Jeg kan også tenke at det er upresist å skrive at det var kong Olav den hellige som falt på Stiklestad i 1030. Det skaper et inntrykk at han var både konge og hellig dette tidspunktet, men det var han ikke. Dette blir allikevel småting i den flotte leseopplevelsen som jeg hadde.
Sunde har begått et strålende stykke sakprosa som gjør tørr juss til engasjerende lesning. Som forklarer hvordan en riksdekkende lovsamling var noe unikt på denne tiden. Norge kom som nr 3 i rekken av statsdannelser som etablerte dette, etter Sicilia og Castilla. Kong Magnus sin lov var også en omfattende sosial reform som medførte større trygghet for fattige og kvinner. Magnus var rett og var uinteressert i krig og sterkt interessert i sin rolle som Guds ombudsmann. For Gud skulle man ikke kimse av i denne tiden. Da måtte man være svært forsiktig med å sette seg opp mot kirkens mektige krefter. Lovgivning i spørsmål som egentlig tilhørte kirkens myndighet, var en vederstyggelighet. I dette landskapet manøvrerte kong Magnus med storartet statsmannskunst og med kloke rådgivere. Artig er det også å lese om den poetiske kraften i de skrevne lovene, der allitterasjon, altså bokstavrim, blir aktivt brukt for å gjøre de mer lesevennlige og lette å huske.
Da jeg nettopp har lest Kristin Lavransdatter, med handling på første halvdel av 1300-tallet, er det også fint å få innblikk i det juridiske spillet som gjorde hennes kjærlighet til Erlend så problematisk for samtiden.
Jeg kan være pirkete å henge meg opp i småfeil som å knytte etableringen av kirkeretten til 1014, men det riktige året 1024 blir benyttet senere. Jeg kan også tenke at det er upresist å skrive at det var kong Olav den hellige som falt på Stiklestad i 1030. Det skaper et inntrykk at han var både konge og hellig dette tidspunktet, men det var han ikke. Dette blir allikevel småting i den flotte leseopplevelsen som jeg hadde.
June 25, 2024
Det er langt mellom gode fagbøker på nynorsk, også om norsk middelalder.
Boka er relativt tung og gjentar seg selv en del, kanskje med tanke på at de ulike kapitlene skal kunne fungere uavhengig av hverandre?
Det er ganske interessant å se hvordan lovverket er bygd rundt den norrøne muntlige tradisjonen og hvordan man har arbeidet inn tidligere rettspraksis fra tingene, samtidig som romerrettens prinsipper har fått innpass og man passer på å ikke tråkke inn i kirkens åndelige territorium.
Boka er relativt tung og gjentar seg selv en del, kanskje med tanke på at de ulike kapitlene skal kunne fungere uavhengig av hverandre?
Det er ganske interessant å se hvordan lovverket er bygd rundt den norrøne muntlige tradisjonen og hvordan man har arbeidet inn tidligere rettspraksis fra tingene, samtidig som romerrettens prinsipper har fått innpass og man passer på å ikke tråkke inn i kirkens åndelige territorium.
Displaying 1 - 7 of 7 reviews