Julemysteriet på Sjøfryd

Sjøfryds snushaner #1

by Lene Lauritsen Kjølner

Den tidligere flyvertinnen Kitty jobber på nydelige Sjøfryd, et eldresenter bebodd av en gjeng originale eldre, trivelige ansatte og hjelpsomme gjengangere.
Julen nærmer seg med stormskritt, og storm er det også den natten stakkars Teddy faller ned i bølgene.
Noe muffens må det være med dødsfallet. Det mener iallfall selvoppnevnte Sjøfryds Snushaner, som setter seg fore å oppklare det mulige drapet.
Kitty, som på hjemmebane mater fisken Wanda, vil også finne ut hvem som rappet Colins elskede koi-er og lurer på om han mekker på lekre Jaguarer eller noe annet smekkert.
Og er råkjekke Ron, lavendeldyrker i Grasse og godhjertet flyktninghjelper, for god til å være sann?
Ting tyder på mye, men kanskje alt faller på plass når julen kommer, med et sammensurium av snushaner, gamere, norske kaker, islandsk hai, noe vakkert og noe britisk.

Genres: Christmas

390 pages, Paperback

First published October 30, 2023

About the author

Lene Lauritsen Kjølner’s debut detective novel, `The Man in the Shiny Shoes,’ is the first in the Island Mysteries series featuring Olivia Henriksen. It won the Maurits Hansen prize – New Blood. There are now nine books in the series, described as unique in a Norwegian context, but which have been compared to Alan Bradley, Agatha Christie and Alexander McCall Smith. This cosy crime series is set in the Norwegian archipelago, garnished with wit, humour and irony, and a touch of self-deprecation. Lene also writes Christmas novels and `feelgood’ books featuring Petra, Sofie and Petronella - and she is a translator.

Reviews

[Maia S · Rating 4 out of 5]

Ganske fornøyelig lesning, ble revet med av historien og mysteriet. Mange interessante karakterer, men det ble kanskje i overkant mange, for i blant var det vanskelig å holde styr på dem alle, og et par steder sto det rett og slett feil navn også. Som på side 355 (MASSIV spoiler for plottet): "Magnar hadde fått et merkelig og glassaktig blikk, men han snakket, oi, som han snakket. 'Jeg dro hit den kvelden fordi jeg visste at Magnar hadde nattevakt, for jeg er nemlig en god spaner.'" Her skulle Magnar naturligvis sagt Teddy/Terje og ikke sitt eget navn.

Det forvirret meg også at teksten virket for å hoppe veldig mellom hvem sitt hode man var inne i, at det gjerne hoppet fra person til person i et og samme avsnitt, ofte tok jeg meg selv i å lure på "ser vi verden fra Leas perspektiv nå, eller er det bare Kitty som antar hva Lea tenker og føler?"
Syntes også dialogen til tider kunne være litt... jeg vet ikke, kunstig?

Jeg er ofte skeptisk til overnaturlige elementer i bøker som ellers er ganske realistiske, men her syntes jeg faktisk det fungerte veldig godt, at det ga mye til historien og stemningen uten at det ble for mye.

Alt i alt en helt kurant julekrimbok.