What do you think?
Rate this book
Tarjei, Trygve and Kristian #2
Tout le monde veut rentrer chez soi
Julie har mistet broren Tarjei i Afghanistan-krigen. Der døde også vennene Kristian og Trygve. Alle var de fra den samme bygda.
"Alle vil hjem. Ingen vil tilbake" handler om de etterlatte. Julie, nabogutten Sigurd som var forelsket i Trygve, og Mats, Julies tilsidesatte kjæreste, er i ferd med å etablere sine voksne liv i skyggen av sorgen. De vet at de må komme seg videre etter katastrofen som har rammet dem, og de møter utfordringer i seg selv og i forholdet til de andre, og alle merker på sitt vis hvor møysommelig og krevende det er å komme hjem - til seg selv og alt som må rives opp og bygges på nytt.
"Alle vil hjem. Ingen vil tilbake" forteller engasjerende og nært om tilhørighet, identitet og avgjørende valg i livet.
"Alle vil hjem. Ingen vil tilbake" handler om de etterlatte. Julie, nabogutten Sigurd som var forelsket i Trygve, og Mats, Julies tilsidesatte kjæreste, er i ferd med å etablere sine voksne liv i skyggen av sorgen. De vet at de må komme seg videre etter katastrofen som har rammet dem, og de møter utfordringer i seg selv og i forholdet til de andre, og alle merker på sitt vis hvor møysommelig og krevende det er å komme hjem - til seg selv og alt som må rives opp og bygges på nytt.
"Alle vil hjem. Ingen vil tilbake" forteller engasjerende og nært om tilhørighet, identitet og avgjørende valg i livet.
248 pages, Paperback
First published January 1, 2011
37 people are currently reading
601 people want to read
About the author
Helga Flatland
16 books355 followersHelga Flatland har bachelorgrad i Nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Oslo og har tatt treårig utdanning på tekstforfatterlinjen på Westerdals School of Communication. Hun debuterte med romanen "Bli hvis du kan. Reis hvis du må" (2010), som fikk overstrømmende kritikker. For denne ble hun tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris, Ungdommens kritikerpris, Aschehougs debutantstipend, og hun ble nominert til P2-lytternes romanpris. Hun befestet sin posisjon med "Alle vil hjem. Ingen vil tilbake" (2011). "Det finnes ingen helhet" (2013) avslutter trilogien.
Helga Flatland regnes blant de fremste av unge norske fremadstormende forfattere. Hun har fått et stort publikum for måten hun beskriver menneskelige prosesser som sorg, tilknytning og oppbrudd på.
Helga Flatland regnes blant de fremste av unge norske fremadstormende forfattere. Hun har fått et stort publikum for måten hun beskriver menneskelige prosesser som sorg, tilknytning og oppbrudd på.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 62 reviews
March 10, 2015
Første boka tok meg med storm, og den andre er ikke langt unna det samme. Bøkene er utrolig fine, vonde, og treffer meg et sted langt inni meg jeg ikke helt vet hvor er. En sterk og fin oppfølger. Gleder (og gruer) meg til den siste.
March 27, 2024
Elsket første boka, og denne var en skikkelig god fortsettelse. Likte å høre mer av historiene til Sigurd, Julie og Mats. Måten historien fortelles på, med de samme hendelsene fra ulike personers perspektiv, hvor fremstillingen og tolkningen av hva som har skjedd er helt ulik, gjør bøkene unike. Den er vond men også veldig fin. Nå må jeg lese den siste boken også!
May 13, 2025
Ånei, den var jo bedre enn ”Bli hvis du kan. Dra hvis du må” jo.
Hjertet er i tusen knas. For en skildring av sorg, bygd og by.
Hjertet er i tusen knas. For en skildring av sorg, bygd og by.
November 15, 2019
Altså, dette er så bra og vondt skrevet at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg vil bare ha mer av disse personene, jeg vil at de skal ha det bra, at de skal komme seg gjennom denne sorgen. Har jeg nerver til å lese siste boka egentlig??
July 31, 2019
Alt føles så ekte.
October 13, 2023
Trodde den forrige boken i denne serien var trist, men dette var et nytt nivå. Tårekanalen fikk kjørt seg🥲 Boken er så nøye skrevet, Flatland har virkelig fått med hver detalj🫵🫵 Måten hun skriver på gjør at man kommer tett inn på livene til alle karakterene, særlig i denne boken fikk jeg en følelse av at jeg kjente alle karakterene veldig godt. Man blir dratt inn i i historien, og det er umulig å ikke leve seg inn i den. Bra forfatterskap, gru-gleder meg til neste og siste bok i denne serien🙏🙏
September 10, 2021
Tenk at en bok kan være så trist hele tiden!
February 24, 2024
mer av det samme og nok en sterk bok i denne trilogien, men ble ikke like revet med som jeg ble av den første. anbefales stadig, får se når jeg leser den siste. tar kanskje en lille pause fra elendigheten nå (det er triste bøker)
July 19, 2017
Kunsten å snakk ihjel et viktig tema.
Nei, dette holder faktisk ikke. Denne trilogien har blitt hyllet og hauset opp, men jeg forstår ærlig talt ikke hvorfor. Konseptet er forsåvidt interessant nok og kunne gitt grunnlag for en dypere granskning av menneskene det handler om. I stedet er bøkene fylt med sjablonmessige karakterer, ensformig og platt språk, grunne personligheter og en åpenbar mangel på livserfaring og kunnskap som gjør at alt fremstår som en fiktiv kasussamling for grunnkurs i psykologi.
Ingen av menneskene fremstår som noe mer enn karikerte og typiske eksempler på ulike typer. Jeg sitter igjen med følelsen av å ha blitt presentert for et utfyllende galleri for demonstrasjon av alle muligheter for bearbeidelse av sorg. Alt virker hentet fra lærebøker og ukebladartikler, selvhjelpsbøker og statlige informasjonskampanjer for psykisk helse. Til slutt blir temaet så ihjelsnakket at jeg føler for å klore meg ut av bygda, av historien, av hele prosjektet.
Når språket i tillegg er monotont, livløst og sjangermessig faller det hele sammen. Forfatteren har gjort et depserat forsøk på å differensiere skikkelsene gjennom å la noen fortelle på nynorsk, mens andre forteller på bokmål. Men språket, ordleggingen, tonen og fortellermåten er uansett helt like. Vi har de typiske "NRK-fortellerstemmene" med manglende pronomen som oppleves som pinlige forsøk på å være muntlig på en teaterskoleaktig måte, vi får de politisk korrekte holdningene og de tilsynelatende tidstypiske livskrisene, den evinnelige dvelingen ved hver minste detalj og det underlige faktum at alle personene fremstår som temmelig joviale og greie. Her er det ingen som ikke har krav på sympati.
I det hele tatt fremstår dette prosjektet som alt for ambisiøst for forfatterens kapasitet. Helga Flatland er en habil skribent, men mangler en egen stemme og en egen retning. Det er alt for mye skriveakademi og alt for lite livserfaring, og det fungerer bare ikke når man gir seg i kast med de største utfordringene og krisene et menneske kan oppleve.
Nei, dette holder faktisk ikke. Denne trilogien har blitt hyllet og hauset opp, men jeg forstår ærlig talt ikke hvorfor. Konseptet er forsåvidt interessant nok og kunne gitt grunnlag for en dypere granskning av menneskene det handler om. I stedet er bøkene fylt med sjablonmessige karakterer, ensformig og platt språk, grunne personligheter og en åpenbar mangel på livserfaring og kunnskap som gjør at alt fremstår som en fiktiv kasussamling for grunnkurs i psykologi.
Ingen av menneskene fremstår som noe mer enn karikerte og typiske eksempler på ulike typer. Jeg sitter igjen med følelsen av å ha blitt presentert for et utfyllende galleri for demonstrasjon av alle muligheter for bearbeidelse av sorg. Alt virker hentet fra lærebøker og ukebladartikler, selvhjelpsbøker og statlige informasjonskampanjer for psykisk helse. Til slutt blir temaet så ihjelsnakket at jeg føler for å klore meg ut av bygda, av historien, av hele prosjektet.
Når språket i tillegg er monotont, livløst og sjangermessig faller det hele sammen. Forfatteren har gjort et depserat forsøk på å differensiere skikkelsene gjennom å la noen fortelle på nynorsk, mens andre forteller på bokmål. Men språket, ordleggingen, tonen og fortellermåten er uansett helt like. Vi har de typiske "NRK-fortellerstemmene" med manglende pronomen som oppleves som pinlige forsøk på å være muntlig på en teaterskoleaktig måte, vi får de politisk korrekte holdningene og de tilsynelatende tidstypiske livskrisene, den evinnelige dvelingen ved hver minste detalj og det underlige faktum at alle personene fremstår som temmelig joviale og greie. Her er det ingen som ikke har krav på sympati.
I det hele tatt fremstår dette prosjektet som alt for ambisiøst for forfatterens kapasitet. Helga Flatland er en habil skribent, men mangler en egen stemme og en egen retning. Det er alt for mye skriveakademi og alt for lite livserfaring, og det fungerer bare ikke når man gir seg i kast med de største utfordringene og krisene et menneske kan oppleve.
May 27, 2021
“Og det verste nå hadde ikkje vore å seie at eg er meg, og slik er eg, og Trygve var alt i heile verda, men det verste er at dei ville skjønt, ville bekrefta, ville visst at hadde ikkje eg vore slik, hadde ikkje eg vore meg, så hadde Trygve levd.”
Jeg likte denne like godt som den første! Her får vi høre historien fra Julie, Sigurd og Mats’ perspektiv og vi følger dem det første året med sorgen etter de tre guttene som døde i Afghanistan! Sorgen tar overhånd for Sigurd og han utvikler alvorlige symptomer på depresjon!
Det er trist og det er vondt og det er fint, og dette er litteratur med stor L!
Jeg likte denne like godt som den første! Her får vi høre historien fra Julie, Sigurd og Mats’ perspektiv og vi følger dem det første året med sorgen etter de tre guttene som døde i Afghanistan! Sorgen tar overhånd for Sigurd og han utvikler alvorlige symptomer på depresjon!
Det er trist og det er vondt og det er fint, og dette er litteratur med stor L!
February 4, 2025
Fortsetter i samme stil som Bli hvis du kan, reis hvis du må. Flatland skaper unike og sammensatte karakterer. I denne romanen utfyller de ulike synsvinkelene i enda større grad hverandre og viser at ingen situasjoner er svart hvite, og at sannhet endrer seg avhengig av hvem som ser.
February 3, 2017
Utrolig sår, trist og fin bok! Helga Flatland kan virkelig å skrive! Spent på siste bok.
August 6, 2025
Fortsetter med den røde tråden fra den første, denne gangen med fire nye karakterer. Like godt skrevet som den første, men historiene trakk meg ikke like mye inn denne gangen. Men ser mange har hatt motsatt opplevelse, så smak og behag tror jeg.
May 15, 2023
Dette var min favoritt av de tre. Veldig fin
January 7, 2025
Brutal start!! Og så vond og fin om hvor vanskelig det kan være å snakke om vonde ting…
September 15, 2024
«everyone is fighting a battle you know nothing about” (🤪)
men serr da, det kommer veldig fint (og mest vondt) frem i denne boken. kompleksiteten i folks følelsesliv. og alle tanker som går forbi hverandre, intensjoner som misforstås og behov som ikke blir kommunisert. Skulle ønske jeg kunne gi både Sigurd og Silje en stor varm klem!
men serr da, det kommer veldig fint (og mest vondt) frem i denne boken. kompleksiteten i folks følelsesliv. og alle tanker som går forbi hverandre, intensjoner som misforstås og behov som ikke blir kommunisert. Skulle ønske jeg kunne gi både Sigurd og Silje en stor varm klem!
January 9, 2023
Nesten like bra som fyrste bok!
Samtidig som cliffhangers i slutten av kapitalane gjer at ein vil les vidare, blir det også litt irriterande mot slutten av boka, ettersom ein blir veldig bevisst på grepet som blir brukt.
Samtidig som cliffhangers i slutten av kapitalane gjer at ein vil les vidare, blir det også litt irriterande mot slutten av boka, ettersom ein blir veldig bevisst på grepet som blir brukt.
May 21, 2017
Solid bok, dog ikke like god som den første. Det var egentlig ganske kjedelig å høre så mye fra Mats, høre så mye om forholdet mellom han og Julie, men jeg elsket å lese Sigurds del av historien, og jeg ble veldig investert i han som karakter. Håper bok nummer tre forteller mer om ham og hvordan det gikk senere, det kunne jeg virkelig likt å vite. Godt skildret, sårt og smart skrevet.
October 6, 2017
Puh, lest på en dag, kom så inn i den. Vanskelig å skille fra den første boka, de henger liksom veldig sammen. Denne er kanskje mer dyster, blir veldig mørk. Veldig fascinerende å lese om så,totalt manglende kommunikasjon, og hvordan det kan virke inn på mennesker og relasjoner. Likte den første bedre, men kan ikke få meg til å gi den lavere skåre, for veldig bra er den fortsatt.
January 16, 2019
En fantastisk oplevelse; man kommer virkelig ind under huden på de forskellige. Glæder mig allerede til den sidste
August 28, 2021
Samme historie, fortalt av andre stemmer. Veldig sterk historie denne gangen også. Men fikk litt følelsen av å lese den samme boka en gang til.
August 15, 2023
Vond og trist - mest av alt. Men det er også det som gjør boka så bra.
March 25, 2023
Depressive but good
April 5, 2023
I 2. del af trilogien om de pårørende til de tre unge mænd, der døde i Afghanistan, fortsætter Helga Flatland med at skifte synsvinkel mellem personerne. Her er det søsteren Julie, hendes kæreste Mats og Sigurd, der var forelsket i Trygve.
Julie har gennem hele sin opvækst vist stor interesse og dygtighed i arbejdet med gårdens drift. Og hun har ikke lagt skjul på, at hun gerne ville overtage gården. Men forældrene - især faren - har ikke set hende, ikke opdaget hvor meget arbejde hun udfører eller hvor dygtig hun er. Han har kun haft øje for Tarjei, der egtl. helst ville have læst på medielinjen men i stedet valgte at følge farens drøm og forventning. Forholdet til dyrlægen Mats, der er far til lille Solveig, går mere eller mindre i opløsning, da Julie ikke vil forlade gården, da Tarjei lader sig udsende til Afghanistan, så Mats befinder sig i Oslo, da den tragiske nyhed lammer landet. Efter en lang periode med forældrene hensunket i dyb depression, flygter Julie trods alt til Oslo, men hun vender tilbage til jul og er på ny ved at ødelægge deres forhold. Men forholdene på gården er så stor en katastrofe, at hun MÅ blive.
Sigurd er vendt tilbage til sit studium, og han har fået en slags alibi-kæreste i Silje, som han næsten ikke kan holde ud. Han får ikke passet sine studier, går op til eksamen og dumper, om og om igen. Kun samvær med vennen Ulrik får ham til at slappe af, og man aner en mulig forelskelse her. Men efterhånden er Sigurd så syg, at han kun kan dulme forestillingen om Trygve med store mængder alkohol, om han ender på psykiatrisk hospital.
Mats er klar over, at han i Julie har fundet den eneste ene. Så det er en stor sorg for ham, at det ikke går godt mellem dem. Han prøver at skubbe det fra sig. Da Julie og Solveig flytter ind i en del af hans lejlighed i Oslo, kan de ikke tale om, hvad der er galt - ligesom ingen i Julies familie har kunnet tale om sorgen. Det er først, da det går op for ham, hvorfor hun ikke kan forlade gården, at han rigtigt forstår omfanget af nedarvede forpligtelser og overgiver sig til deres fælles drøm om at drive gården.
Jeg synes, Helga Flatland har en meget stor psykologisk indsigt i forskellige menneskers bevæggrunde og væremåder. Hun forstår, at man i mindre bygder er anderledes bundet af slægt og traditioner end i en storby som Oslo, og hvor nemt man kan gå skævt af hinanden i et forhold.
Julie har gennem hele sin opvækst vist stor interesse og dygtighed i arbejdet med gårdens drift. Og hun har ikke lagt skjul på, at hun gerne ville overtage gården. Men forældrene - især faren - har ikke set hende, ikke opdaget hvor meget arbejde hun udfører eller hvor dygtig hun er. Han har kun haft øje for Tarjei, der egtl. helst ville have læst på medielinjen men i stedet valgte at følge farens drøm og forventning. Forholdet til dyrlægen Mats, der er far til lille Solveig, går mere eller mindre i opløsning, da Julie ikke vil forlade gården, da Tarjei lader sig udsende til Afghanistan, så Mats befinder sig i Oslo, da den tragiske nyhed lammer landet. Efter en lang periode med forældrene hensunket i dyb depression, flygter Julie trods alt til Oslo, men hun vender tilbage til jul og er på ny ved at ødelægge deres forhold. Men forholdene på gården er så stor en katastrofe, at hun MÅ blive.
Sigurd er vendt tilbage til sit studium, og han har fået en slags alibi-kæreste i Silje, som han næsten ikke kan holde ud. Han får ikke passet sine studier, går op til eksamen og dumper, om og om igen. Kun samvær med vennen Ulrik får ham til at slappe af, og man aner en mulig forelskelse her. Men efterhånden er Sigurd så syg, at han kun kan dulme forestillingen om Trygve med store mængder alkohol, om han ender på psykiatrisk hospital.
Mats er klar over, at han i Julie har fundet den eneste ene. Så det er en stor sorg for ham, at det ikke går godt mellem dem. Han prøver at skubbe det fra sig. Da Julie og Solveig flytter ind i en del af hans lejlighed i Oslo, kan de ikke tale om, hvad der er galt - ligesom ingen i Julies familie har kunnet tale om sorgen. Det er først, da det går op for ham, hvorfor hun ikke kan forlade gården, at han rigtigt forstår omfanget af nedarvede forpligtelser og overgiver sig til deres fælles drøm om at drive gården.
Jeg synes, Helga Flatland har en meget stor psykologisk indsigt i forskellige menneskers bevæggrunde og væremåder. Hun forstår, at man i mindre bygder er anderledes bundet af slægt og traditioner end i en storby som Oslo, og hvor nemt man kan gå skævt af hinanden i et forhold.
This entire review has been hidden because of spoilers.
July 19, 2024
This is book #2 in Helga Flatland's trilogy which tells about life in a small village affected by the death of three young men who lost their lives in Afghanistan. Book #1, Helga Flatland's debut novel, was fantastic. Book #2 as well.
This book tells about how the loss of the young men deeply affects the family of the deceased Tarjei and the lover of the deceased Trygve. It describes how difficult it is to cope with grief and to build a new life. In this book, we hear three voices. Julie, the sister of Tarjei, is trying to get the farm going. Both parents are devastated by grief and very depressed. Mats, a young veterinarian who became Julia's boyfriend, has moved back to Oslo. He is struggling to understand Julia and help her. Sigurd, in love with Trygve, feels guilty that he did not want to show their relationship to the family.
Despite her young age, Helga Flatland depicts the tragic events with great maturity. She portrays people, their emotions and their way of coping with grief and everyday life in a realistic way.
She writes beautifully, switching between Bokmål and Nynorsk depending on which person is telling.
This book tells about how the loss of the young men deeply affects the family of the deceased Tarjei and the lover of the deceased Trygve. It describes how difficult it is to cope with grief and to build a new life. In this book, we hear three voices. Julie, the sister of Tarjei, is trying to get the farm going. Both parents are devastated by grief and very depressed. Mats, a young veterinarian who became Julia's boyfriend, has moved back to Oslo. He is struggling to understand Julia and help her. Sigurd, in love with Trygve, feels guilty that he did not want to show their relationship to the family.
Despite her young age, Helga Flatland depicts the tragic events with great maturity. She portrays people, their emotions and their way of coping with grief and everyday life in a realistic way.
She writes beautifully, switching between Bokmål and Nynorsk depending on which person is telling.
October 3, 2019
Der gik næsten ti måneder mellem at jeg læste det første bind i trilogien og så det næste her, og der kommer nok til at gå ti måneder mere, inden jeg kan rumme det tredje. Mage til indlevelse i sorg, fortvivlelse, magtesløshed, apati og isolation er jeg da endnu i mit liv aldrig stødt på. Eminent, men tærende. Så er du advaret.
December 30, 2021
Lille forknyt og sort perle af en bog. Det triste er ikke den store og klare tragedie - at tre unge mænd fra bygden blev dræbt i Afganistan. Det triste er (vores) alles manglende evne til at kommunikere med og forstå hinanden. Selv gode viljer skjuler den manglende empati, der gør at alle sårer alle. Svært at tro på en happy ending i bog 3.
November 19, 2020
Jeg er ked af at der er gået 2 år siden jeg læste bind 1 i denne trilogi for den gør at jeg ikke forstår alt det der ligger i personernes kommentarer og tanker. Alligevel er det fantastisk læsning og jeg har heldigvis bind 3 liggende klar.
Displaying 1 - 30 of 62 reviews