Aftenpostens psykologspesialist og forfatter Line Marie Warholm mener at vi trenger et paradigmeskifte i foreldrestilen: «Vi trenger en endring fra å løfte frem individet, til å løfte frem det kollektive. Fra å prestere til å bidra. Barna trenger en solid, indre kjerne som står stødig i en omskiftelig tid».
Og hvordan kan man gi barna sine denne kjernen? Er det strenge regler for spilletid, tett oppfølging av barnets sosiale liv på og utenfor skolen, eller evig oppmuntring og ros som skal til? Nei, «hands off», mener Warholm. Ikke fokuser på de små tingene, men løft blikket og konsentrer deg om det viktigste: Å lære barnet selvstendig tenkning. Å tåle utenforskap. Og å fylle livet med mening gjennom å bidra.
Foreldrerevolusjonen vil gi deg perspektiv på hva som egentlig betyr noe gjennom de korte barneårene - og den vil gi deg selvtillit og styrke som forelder.
Våg å bli mislikt - det å være i stedet for alltid å måtte prestere. Viktige holdninger som foreldre kan vise sine barn for å gjøre de mer robuste for fremtiden. Tittelen kan for mange være misvisende, da den fremstår som en oppskrift. Det er boken absolutt ikke, da den er mer veiledende enn besvarende.
Jeg likte de fire hovedpunktene. Samtidig opplevde jeg at deler av teksten ble unødvendig gjentakende for å understreke det samme budskapet. Litt strammere formulering kunne gjort helhetsopplevelsen bedre - men igjen, mange fine perspektiver å ha med seg når man skal oppdra barn.
Nå ble jeg litt usikker. Boka jeg har lest heter Robuste barn - fra ofre til superhelter. Samme forfatter. Det må da være samme bok?
Med den usikkerheten notert må jeg dessverre si at jeg syntes denne boka (den jeg leste, i hvert fall) ble for vag og floskelpreget. Jeg har det med å bli irritert hvis jeg blir snakket til i en belærende mine, som om en voksen forklarer noe til et (muligens tungnemt) barn. Delvis føler jeg meg utsatt for slik oppdragende behandling her, og delvis kommer jeg i tanke om den såkalte banalitetstesten: Om du ikke med rimelighet kan tro at noen med rimelighet kan være uenig i et gitt utsagn er utsagnet banalt og bør derfor forkastes. Kanskje rundt halvparten av boka består dessverre ikke banalitetstesten. Synd, for det ville vært et interessant tema, om det ikke kokte bort i voksenbelæring. Jeg mener forfatteren har gjort det altfor enkelt for seg her og at forlaget har latt henne slippe unna med det, jeg antar fordi hun allerede er velkjent og at boka nok skal selge uansett.
Helt ok, men veldig gjentakende. Savner også praksisfortellinger som kan forklare og understreke hva forfatteren mener. Jeg tok også meg selv i å lete etter disse fire veiene til robuste barn, men fikk mer en følelse av at forfatteren kritiserer ulike former for oppdragelse og nesten heller rette en pekefinger til alle foreldre som gjør så godt de kan. For å si noe positivt, man kan definitivt lære noe av boken, men for å gjøre det burde man ha en viss forståelse for barneoppdragelse i bunn og føle seg relativt trygg i seg selv. Hvis ikke kan man fort ende opp med å føle seg mye verre enn man i utgangspunktet gjorde fra før..
90% av foreldre i norge føles at de har gjort en god jobb.Er vi ikke høy på seg selv?det er ca 15 000 barn opplevde samlivsbrudd (skilsmisse eller samboerbrudd) i 2024 i følge mr.google.