Therese-saken er fremdeles et åpent sår i norsk kriminalhistorie. Den 3. juli 1988 forsvant ni år gamle Therese Johannessen rett ved hjemmet sitt på Fjell i Drammen. Forsvinningen utløste norgeshistoriens mest omfattende etterforskning. Men selv etter en rekke gjenopptagelse har politiet aldri klart å slå fast hva som faktisk skjedde den tragiske sommerkvelden.
Dette er en god bok, og en fin gjennomgang om en forjævlig tragisk sak.
Boka tar seg kraftig opp ca 1/3 inn, og midtdelen som tar for seg Pakistan-sporet og Thomas Quick er GOD. Virkelig god. Så faller framgangen og spenningen litt.
Det er et helt EKSTREMT fokus på nøyaktige tidspunkter og klokkeslett, fortalt fra perspektivet til titalls personer som ofte kan være vanskelig å huske forskjellen på og skille fra hverandre. Fra et etterforskningsperspektiv skjønner jeg at nøyaktigheten er viktig, men det kommer ikke egentlig fram om et etablert nøyaktig tidspunkt for forsvinningen hadde ført til noe uansett.
2 ting slår meg spesielt: 1) Det legges enormt vekt på menneskenes hukommelse - for stor vekt. Å ha 14 avhør om én situasjon med én person over flere år virker helt vanvittig. Selvfølgelig vil en person huske forskjellig ting og konstruere forvridde eller falske minner av intenst press, overtenkning og mediekonsum? Når vitner og mistenkte forklarer seg ulikt fra gang til gang presenteres det som noe de gjør med vilje eller er dårlige til. Det er et problem i etterforskningen, og det er et problem i journalistikken.
2) Therese er tilsynelatende sporløst forsvunnet i et tett bebygget område. Jeg tenker ofte på hvor mye teknologi som kunstig intelligens og logger med digitale spor kunnet hjulpet. Før kunne man liksom både forsvinne i løse lufta, enten man er offer eller gjerningsperson.
Forresten verdt å merke at det konstant refereres til «gjerningsmannen» framfor gjerningspersonen. Har politiet gått glipp av viktige spor fordi de lukket øynene for kvinnelige kidnappere? Who knows.
I think it’s super sad that we never will know what happened with Therese! This is a book with a lot of information and it takes awhile to understand the whole picture of what’s been done and not. A lot of different times. Places and people. Still sad that a 9 year old kid can just disappear without no one knowing nothing. A huge tragedy for Norway.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Ja, jeg lærte mye om sakes fordi jeg kom fra et uvitende standpunkt, men det føles ut som om de bare repeterte det samme om og om igjen. Denne boken kunne vært så mye kortere og fortsatt vært like innholdsrik. De gikk fram og tilbake flere ganger kun for å legge inn små detaljer som de kunne ha gitt oss når de fortalte om det øyeblikket for første gang. Det finnes måter å skrive om kompliserte saker, men dette var en dårlig en.