På gården Rørtveit i Telemark driver Kathrine og Gunleik med sau, epler og kyr. I denne boka følger vi dem gjennom et år med lamming, kuslipp, beinhardt arbeid og en jordbrukspolitikk som ikke spiller pa. lag. Det unge paret driver gården slik forbrukere og politikere i festtaler hevder at jorda bør drives: Med hensyn til dyrevelferd og natur, og med dyra pa. beite framfor at de föres opp på soya fra andre siden av kloden.
Kathrine og Gunleiks liv er fylt med glede og stolthet over et arbeid som gir konkrete resultater hver eneste dag. På setra beiter kyrne, i fjellet løper lammene fritt og rundt på gårdstunet krabber sønnen Såmund. Men vil han kunne ta over alt generasjonene før ham har bygd opp?
«En bondefortelling» retter et kritisk blikk mot dagens jordbrukspolitikk og hva som gir et bærekraftig jordbruk. Men mest av alt er boka en vakker og stolt beretning om bondelivet gjennom vinter, vår, sommer og høst - full av betraktninger om livet på landet, i naturen og om hvordan vi best kan overføre kulturarv og tradisjoner til kommende generasjoner.
Nydelig bok om livet, jordbruk og kjærlighet til naturen. En dagbok, og tankerekke, som det er lett å leve seg inn i. Anbefales til alle som ønsker mer kunnskap om hva det vil si å være bonde i Norge i dag.
Kathrine Kinn tar oss med på et og annet samt flere eventyr gjennom årstidene i "En bondefortelling".
Selv opplevde jeg at det tok litt tid før kroken satt skikkelig, da boken i begynnelsen kan være litt treg, men det ble bare bedre fra sommeren av, med høsten til å toppe det hele.
Mot slutten av boken deles både håp og drømmer for framtiden til de norske bøndene. Ærligheten rundt utfordringene bønder står overfor, spesielt når det gjelder prisforskjeller i matvarekjeden var for meg overraskende frustrerende. - Kinn gir og er en god stemme for bondeopprøret, og hennes tilknytning til Tine-familien gir et forholdsvis overraskende(!) positivt inntrykk på hvordan samarbeidet mellom bønder og store selskaper går for seg.
Definitivt en forfatter å følge med på for en og annen innsiktsfull dose av jordbruk- og gårdslivet.
Om det er én trend jeg vil se til fremover så er det den av den tilsynelatende altfor sent- men nydannede «norsketerianeren».
Sterk firer. Godt innblikk i livet på liten tradisjonell (selv om den i moderne landbruk er utradisjonell) gård, og hvor mislykket en del av landbrukspolitikken er. Det føles som om språket kunne ha sittet enda bedre og prosaen kunne ha vært enda vassere.