What do you think?
Rate this book
Norsk Røyndom
I Talk about It All the Time
In this biting, lyrical memoir, Camara Lundestad Joof, born in Bodø to Norwegian and Gambian parents, shares her experiences as a queer Black Norwegian woman. Joof’s daily encounters belie the myth of a colorblind contemporary Scandinavia. She wrestles with the fickle palimpsest of memory, demanding communion with her readers even as she recognizes her own exhaustion in the face of constantly being asked to educate others. “I regularly decide to quit talking to white people about racism,” writes Joof. Such discussions often feel unproductive, the occasional spark of hope coming at enormous personal cost. But not talking about it is impossible, a betrayal of self. The book is a self-examination as well as societal indictment. It is an open challenge to readers, to hear her as she talks about it, all the time.
120 pages, Paperback
First published January 1, 2018
14 people are currently reading
759 people want to read
About the author
Camara Lundestad Joof
6 books48 followers(f. 1988) er ein norsk-gambisk scenekunstnar og dramatikar. Det kunstnariske arbeidet hennar er i hovudsak dokumentarisk og tek for seg interseksjonalitet, dekolonialisme og normkritikk. Ho er med og leiar Den Mangfaldige Scenen, og har spela over to hundre framsyningar i Skandinavia med den sjølvbiografiske soloførestillinga Pavlovs tispe. Frå 2018 er Joof Husdramatikar på Dramatikkens Hus.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 140 reviews
December 30, 2018
Denne burde vært pensum. Les den, vær så snill.
September 17, 2019
Sterk og provoserende lesning. Forfatteren setter ord på det jeg ikke trodde var mulig å sette ord på.
July 8, 2018
Okei, snakker vi årets viktigste bok? Stilte meg spørsmålet to sider ut i Joofs sterke essay. Etter å ha fullført den lille perlen er følelsene i høyspenn, sinnet koker og engasjementet gløder. Essayet er ren kunst - velskrevet og svært skremmende om rasisme, om selvransakelse og, slik jeg leser det - ensomhet i engasjementet.
Første bok ut i Samlagets nye essayserie. Holder de to neste like høyt nivå som «Eg snakkar om det heile tida», gleder jeg meg.
Første bok ut i Samlagets nye essayserie. Holder de to neste like høyt nivå som «Eg snakkar om det heile tida», gleder jeg meg.
February 28, 2019
Fem stjerner både for Viktighet og Språk. Burde skrive en omtale, men det meste er vel sagt.
PS: Det tar kortere tid å lese denne enn å se en ep med True Detective. Just do it
PS: Det tar kortere tid å lese denne enn å se en ep med True Detective. Just do it
December 29, 2020
Dette var SÅ bra!
October 4, 2025
Alle burde lese denne. Seriøst, hele Norge. Les den nå!
July 5, 2020
Jeg har lenge lett etter forfattere som skriver om og tekster som handler om rasisme i Norge. Sånne stemmer og tekster som kan måle seg med de ”store amerikanske stemmene”. Dette er en sånn tekst. Camara Lundestad Joof er en sånn stemme. Les denne boka.
October 20, 2021
«Det finst folk der ute som ikkje vil at eg skal finnast. For eit jævla kvalmt privilegium å kunne tillate seg å ikkje bry seg. Korleis vågar du å ikkje bry deg?»
En utrolig sterk bok som setter søkelys på rasisme i Norge. Les denne.
En utrolig sterk bok som setter søkelys på rasisme i Norge. Les denne.
June 15, 2020
Det er trist at bare fordi Camara og jeg har samme hudfarge, så kan hun beskrive livet mitt så uhyggelig nøyaktig. Det skal ikke være sånn. Flott og vond lesning.
June 20, 2020
Dette er ei sterk bok. Ei fin, trist, sint, kvalmende bok. Den kan ikke ha vært enkel å skrive. Vi må alle lese den. Det er lett.
August 17, 2020
Helt fantastisk!! Anbefales på det sterkeste, alle burde lese denne.
February 22, 2019
94 sider med svært god tekst. Tilrådast!
April 21, 2019
Denne var ekstremt viktig! MÅ leses! Helst av alle!
June 9, 2019
Les, les, les!!!
Viktig, nøkternt, åpent, sårbart, hardt. VIKTIG!
Viktig, nøkternt, åpent, sårbart, hardt. VIKTIG!
June 13, 2020
This is such an important book. Read it!
December 3, 2020
Noe av det beste jeg har lest på lenge! Anbefales på det sterkeste!
April 25, 2023
Dette er en utrolig sterk og viktig bok som forteller om rasismen forfatteren har opplevd gjennom å vokse opp med en norsk mor og gambisk far i Norge. Hørte den på lydbok hvor forfatteren leste, og det ga mye til opplevelsen. Anbefaler den virkelig!
Hørte først om Camara Lundestad Joof gjennom at jeg så en oppsetting av teaterstykket hennes Samtaler med bror. Jeg liker veldig godt måten hun skriver på, og kanskje det er fordi hun bruker et muntlig språk. Det egner seg hvertfall veldig godt til å bli fremført, både av forfatteren selv som i denne lydboken og på scenen.
Hørte først om Camara Lundestad Joof gjennom at jeg så en oppsetting av teaterstykket hennes Samtaler med bror. Jeg liker veldig godt måten hun skriver på, og kanskje det er fordi hun bruker et muntlig språk. Det egner seg hvertfall veldig godt til å bli fremført, både av forfatteren selv som i denne lydboken og på scenen.
February 25, 2024
“Eg tenkjer at vi eksporterer fisk, Ibsen og nynazisme. Hat er den nye oljen.”
“Det personlege er politisk. Kan vi endre samfunnet ved å vitne? […] Eg er somme gonger usikker på om det hjelper, men eg veit at det i alle fall ikkje hjelper å vere still. Å teie hjelper ingen. Stilla di vil ikkje verne deg. Det kjem ikkje til å redde deg. Det er ikkje et alternativ.”
Hvis du skal lese én bok i 2024, la det være denne.
“Det personlege er politisk. Kan vi endre samfunnet ved å vitne? […] Eg er somme gonger usikker på om det hjelper, men eg veit at det i alle fall ikkje hjelper å vere still. Å teie hjelper ingen. Stilla di vil ikkje verne deg. Det kjem ikkje til å redde deg. Det er ikkje et alternativ.”
Hvis du skal lese én bok i 2024, la det være denne.
July 19, 2024
Veldig godt skrevet om norsk rasisme, mikroaggresjoner og interseksjonalitet. Kjenner igjen sinnet hun føler på. Kjenner igjen hvor lei man blir av å måtte hele tiden bevise at rasisme skjer i samfunnet vårt og hele tiden være redd for å ikke bli trodd. Hvor lei man blir av å måtte lære andre det de burde gjøre research på selv - spot on!
September 15, 2024
En utrolig sterkt skrevet bok om rasisme i det moderne Norge. Denne kan alle ta lærdom av. Om du ikke liker sakprosa; Prøv denne. Du vil ikke angre.
February 3, 2022
En bok alle burde lese!
August 15, 2018
Det er så mye jeg vil si etter å ha lest denne boken. Men alt jeg klarer å formulere er: Les den!
Etter to sider tenkte jeg at 'dette er en fem stjerners bok', etter trettito, og så nittifire, sider var jeg ikke i tvil. Språket og redigeringen er fantastisk. Og hver eneste fortelling treffer eller rører, på ulikt vis.
Etter to sider tenkte jeg at 'dette er en fem stjerners bok', etter trettito, og så nittifire, sider var jeg ikke i tvil. Språket og redigeringen er fantastisk. Og hver eneste fortelling treffer eller rører, på ulikt vis.
June 16, 2020
En viktig viktig bok å lese, som gir både innblikk og perspektiver i hverdagsrasismen som foregår. Den er lettlest, samtidig som jeg måtte stoppe opp flere ganger underveis, fordi historiene rokket ved noe i meg.
July 20, 2018
Vræl, denne var kjempebra! Poengtert, emosjonelt ladet og rett og slett jævlig godt skrevet.
July 31, 2019
Den smalt godt i hodet! Hvordan Camara personlig opplever rasismen direkte på kroppen. En øyeåpner av ei bok. Det er planlagt at Joof kommer på Kapittel 19. Be there!
September 18, 2019
Bør være obligatorisk for samtlige som befinner seg i et samfunn
June 14, 2020
Om du skal lese en eneste bok, kanskje faktisk i hele livet ditt, så bør det være denne.
August 6, 2023
Måtte endre fra 4 til 5 stjerner fordi jeg etter mange måneder fortsatt tenker på denne boken
June 20, 2024
Fabelaktig vond. Camara Lundestad Joof har ein utruleg vakker måte å uttrykkja seg på. Eg kan sterkt anbefala å høyra på at ho les boka sjølv.
Her er nokre utsagn eg likte:
"Sånn er det når ein bruker kunsten instrumentelt, det blir mindre plass til estetikk"
"Eg snakkar om det heile tida. Og da tenkjer dei kanskje: "Å, ho er brun først, og ho prøver å ikkje vere det. Ho er også ein venn. Dette skjedde. Dette skjer ofte. Dette har skjedd fleire gonger enn vi forstår."
Og eg slepp, fordi i min monomani så er eg ikkje berre brun først og venn etterpå, eg gjer dykk kvite først også."
"Den viktigaste samtalen om n-ordet hadd eg med min eigen familie. [...] I forkant gjekk eg på biblioteket, søkte på nettet, henta artiklar og historikk, og så sa eg: "Det er dette dei kallar oss. Dette er slaveri og segregering, dette er raseteori og dehumanisering, dette er postkolonialisme, lingvistikk og ignoranse, dette er rasisme." No veit dei det, no får dei ikkje seie at dei ikkje veit. No ligg dette på dykk."
Eigentleg kunna eg ha sitert heile boka, ord for ord, for eg tenkjer at kvar bokstav, kvart ord, kvar ein setning og kvart eit avsnitt er like viktig. Les boka; du kjem ikkje til å angre.
PS. Eg har knapt skrive nynorsk på fleire år, så ikkje gjer narr av meg om eg har skrive noko frykteleg feil. Let meg læra av mine feil i ro og mak.
Her er nokre utsagn eg likte:
"Sånn er det når ein bruker kunsten instrumentelt, det blir mindre plass til estetikk"
"Eg snakkar om det heile tida. Og da tenkjer dei kanskje: "Å, ho er brun først, og ho prøver å ikkje vere det. Ho er også ein venn. Dette skjedde. Dette skjer ofte. Dette har skjedd fleire gonger enn vi forstår."
Og eg slepp, fordi i min monomani så er eg ikkje berre brun først og venn etterpå, eg gjer dykk kvite først også."
"Den viktigaste samtalen om n-ordet hadd eg med min eigen familie. [...] I forkant gjekk eg på biblioteket, søkte på nettet, henta artiklar og historikk, og så sa eg: "Det er dette dei kallar oss. Dette er slaveri og segregering, dette er raseteori og dehumanisering, dette er postkolonialisme, lingvistikk og ignoranse, dette er rasisme." No veit dei det, no får dei ikkje seie at dei ikkje veit. No ligg dette på dykk."
Eigentleg kunna eg ha sitert heile boka, ord for ord, for eg tenkjer at kvar bokstav, kvart ord, kvar ein setning og kvart eit avsnitt er like viktig. Les boka; du kjem ikkje til å angre.
PS. Eg har knapt skrive nynorsk på fleire år, så ikkje gjer narr av meg om eg har skrive noko frykteleg feil. Let meg læra av mine feil i ro og mak.
November 7, 2022
Som tittelen antyder, er det å være ikke-hvit i Norge altoppslukende. Rasisme blir skildret fra et sårt og personlig ståsted, hvordan små kommentarer og store fornærmelser blir hverdagslig kost for mange som ikke har noe valg annet enn å bære hudfargen sin med hevet hode. Joof serverer en selvransakende og sterk beretning om rasisme, i kort format som alle har tid til å lese- og det bør de.
Det gjorde litt vondt å lese denne, og det skal gjøre det. Dette er litt av en berg-og-dalbane for følelsene, og den ble i tankene mine lenge etter jeg hørte den ferdig. Alle historiene forfatteren kommer med traff meg hardt, språket sitter skarpt og siden dette er en kort, kort bok finnes det ikke en setning som er overflødig. Alle burde lese denne, og jeg mener den burde være pensum på skolen.
Det gjorde litt vondt å lese denne, og det skal gjøre det. Dette er litt av en berg-og-dalbane for følelsene, og den ble i tankene mine lenge etter jeg hørte den ferdig. Alle historiene forfatteren kommer med traff meg hardt, språket sitter skarpt og siden dette er en kort, kort bok finnes det ikke en setning som er overflødig. Alle burde lese denne, og jeg mener den burde være pensum på skolen.
Displaying 1 - 30 of 140 reviews