Det er foruroligende og uforutsigelig å gå inn i Merethe Lindstrøms novelleunivers. Novellene virker i spennet mellom den distinkte, lavmælte uttrykksformen og den veldige kraften og uroen i underteksten. Det handler om forholdet mellom mor og barn, mellom ektepar og venner, det handler om møter mellom mennesker. Men du slutter ikke å lese uten også å ha møtt deg selv.
Merethe Lindstrøm er født i 1963 i Bergen og er oppvokst i Hammerfest, Stord og Høland. Nå bor hun i Oslo. Forfatteren debuterte med novellesamlingen "Sexorcisten og andre fortellinger" i 1983, og siden har hun skrevet flere novellesamlinger, romaner og en barnebok. Karakteristisk for forfatterskapet er hennes fokus på moderne menneskers søken etter andre og etter mening. Hun har fått mye oppmerksomhet for novellesamlingen "Svømme under vann" (1994) og romanene "Steinsamlere" (1996) og "Stedfortrederen" (1997). For novellesamlingen "Gjestene" (2007) var hun innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris 2008 og nominert til Kritikerprisen for beste voksenbok 2007. Hun er tildelt Dobloug-prisen 2008 og Amalie Skram-prisen 2012 for sitt samlede forfatterskap. "Dager i stillhetens historie" (2011) er Merethe Lindstrøms nyeste roman, og for denne er hun tildelt Nordisk Råds litteraturpris og Kritikerprisen for beste voksenbok. Romanen var også nominert til Ungdommens kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Nordisk Råds litteraturpris har ført til stor interesse for "Dager i stillhetens historie" som i tillegg til fantastiske kritikker er blitt solgt til flere land.
Det er en anelse uvant for mig at læse noveller som fritidslæsning, og jeg nåede aldrig frem til andet end, at karaktererne bliver for flygtige, og at deres livskvaler ikke angår mig i denne samling. Fortællingerne gav mig hverken indsigt i dybere menneskelige perspektiver eller borede sig fast som gribende plots. I stedet måtte jeg nogle gange læse tilbage, fordi jeg var begyndt at kede mig i læsningen.
Synes dessverre denne var kjedelig, flat og intetsigende. Distansert fortalt og uten noe som vekket leserinteresse, og jeg lyktes ikke med å oppleve engasjement i verken handlingen eller karakterene.
Jag lyssnade på novellerna som ljudbok och konstaterade att de är välöversatta och lyhörda gentemot originalets ton. Trots det blir jag inte särskilt engagerad, vardagsberättelser är inte riktigt min grej. Och de är inte direkt uppiggande utan rätt deppiga.