Intet sted i verden i dag er tilliten til myndighetene større enn i de skandinaviske landene, og dette gjenspeiler seg også i hvordan vi skriver, opplever og ikke minst feirer vår egen nære fortid. Mens vi feirer 200-årsjubileum for grunnloven retter derfor denne boken et kritisk søkelys mot vår egen stat.
Dette er de svakes norgeshistorie. En motvekt til seierherrenes historie med sitt fokus på kriger, konger og de kapitalsterke.
Denne boken binder det hele sammen til en historie over norgeshistoriens mørkere sider. Forfatterne ønsker å utfordre den allmenne oppfattelsen av det uskyldsrene Norge. Nei, det er ikke typisk norsk å være god, det er typisk norsk å ha det godt.
Kjente og ukjente skampletter i norgeshistorien belyses og settes inn i en historisk kontekst. I tråd med en moderne forståelse av menneskerettighetene vil vi fokusere på statens rolle i utvidet forstand, det vil si ikke bare statens handlinger, men også fravær av handling.
Forfatterne har valgt Norges tid som stat med egen grunnlov og frem til dens kommende 200-årsjubileum (1814-2014) som tidsmessig avgrensning.
Boken vil være en sterk og i øyenfallende kontrast, motvekt og modererende stemme til den forventede generelle selvhyllesten.
Jeg vet ikke helt hva jeg kan si som ikke sies bedre av forfatterne, men dette er en uhyre viktig bok som belyser mange ulike skyggesider ved den norske stat og dens virksomhet siden Grunnloven ble skrevet. Bare å lese innholdsfortegnelsen var en rystende opplevelse, og mange av mine naive forestillinger om Norge gikk i knas mens jeg leste resten. Ja, det er ekstremt ubehagelig lesing, men også helt grunnleggende nødvendig.
(Jeg pleier av prinsipp ikke å gi fem stjerner til sakprosabøker som omhandler ting jeg vet lite om fra før, fordi bøker som dette selvfølgelig kan inneholde faktafeil, utelatelser eller skjeve fremstillinger, uten at jeg har mulighet til å vurdere dette. Jeg velger likevel å gi fem stjerner her fordi det var en så god leseopplevelse og inntrykket jeg sitter igjen med etter bokas slutt er så sterkt. Kort sagt, anbefales!)
Norgeshistoriens mørke underside. Innledningsvis får vi enkelte fortellinger som med ettertidens lys virker forunderlige og lattervekkende, men beretningene som følger er opprørende lesning. De dreier seg om systematiske overgrep på en rekke samfunnsområder som forfatterne sorterer i tre hovedkategorier: menneskerettighetsbrudd, unnlatelsessynder og interessebaserte. De praktiske eksemplene strekker seg fra barnevern til atomvåpenproduksjon.
Rosa 99 https://bokelskere.no/tekst/247943/ har gitt en grundig gjennomgang som jeg ikke behøver å gjenta her. Hun påpeker blant annet at forfatterne i stor grad samler og sammenfatter allerede dokumentert kunnskap om de enkelte sakene. Enkelte steder har forfatterne riktignok supplert med egne intervjuer og undersøkelser. Selv om begge er samfunnsvitere med erfaring fra Amnesty, gir ikke Aas og Vestgården seg inn på overordnede forklaringer for overgrepene. Inntrykket jeg sitter inne med er at de statlige overgriperne gjerne er velutdannede menn med høyere utdanning: jurister, leger, og lærere, gjerne menn som i utgangspunktet har velmente, men i praksis forfeilete intensjoner.
Førsteutgaven har dessverre en del forvirrende faktafeil med hensyn til årstall og navn.
Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men kom tilfeldig over boken i jakt på historisk sakprosa. Den dekker et bredt spenn i norsk historie, fra overgrepene mot minoriteter på 1800-tallet til prosessene i etterkant av andre verdenskrig, pornografi- og blasfemi-sakene og opp til og med 22. juli. Positivt overrasket, tidvis rent uvell og absolutt en bok jeg vil anbefale.
Interessant lesning, og urovekkende historier. Stort sett historisk gjennomgang, men har tidvis enkelte konspiratorisk trekk hvor det noen steder legges mye vekt på noe tynne enkeltkilder (avisomtale).
Alle med en interesse for norsk historie burde lese denne. Alle som mener at Norge har gjort alt riktig burde lese denne. Dette burde være pensum på skolen og alle i maktposisjoner burde forstå hva boken forteller oss som leser.
En interessant bok med et viktig budskap. Jeg synes det er viktig å være klar over de mørke sidene ved landet vi bor i. Det er lett å tenke og se på Norge som en stat som aldri gjør noe galt, det stemmer jo selvsagt ikke. Deler av boka var veldig interessant, mens andre deler var mindre interessante (dette går kun på mine preferanser og interesser. På sett og vis var alle deler viktige.)
Skremmende, men svært interessant. Lånte denne boka hovedsaklig for referanse til en tekst jeg skriver om lobotomiens historie i Norge, men endte opp med å lese alt annet også. Anbefaler alle psykologi/historie entusiaster å lese denne.