Den unge juristen Wilma har nettopp begynt i jobben som leder i Seksjon for Volds- og seksualforbrytelser. Hun er stappfull av entusiasme og pågangsmot, og møter opp hundre prosent motivert for innsats.En serieovergriper herjer i Oslos gater, og Wilma og hennes kolleger kastes rett ut i etterforskningen. Det blir en kamp mot klokken: Når vil han slå til igjen? Samtidig meldes tre unge, georgiske jenter savnet over hele Europa. Det skal vise seg at sakene har mer til felles enn starten av etterforskningen gir inntrykk av.
I sin debutroman undersøker Hanne Kristin Rohde hva som skjer når et menneske blir satt i et krysspress mellom ansvar for oppklaring av svært alvorlig kriminalitet og samtidig må hamle opp med steinalderledelse.
Hanne Kristin Rohde (f. 1962) er utdannet jurist og har for tiden permisjon fra stillingen som leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt. I 2011 ga hun ut barneboka Kråka som hadde høydeskrekk. Mørke hjerter er hennes første kriminalroman for voksne.
Mørke hjerter är en lättläst norsk krim. Jag läser mycket på norska, och ofta flyter det på bra men ibland inte. När jag läste Mørke hjerter så kunde jag t.o.m. stundvis glömma bort att jag inte läste på svenska. Men tyvärr så tycker jag inte att språket är speciellt bra, det finns en hel del som en lektör eller redaktör kunnat slipa bort. Mørke hjerter är en polisroman och det märks att Hanne Kristin Rohde är väl bekant med miljön och efterforskningsmetoderna, det känns realistiskt och välgrundat.
En stor del av historien utspelar sig i polishuset, och det återkommande temat är relationerna inom gruppen. I synnerhet är det Wilmas relation till en chef, som tecknas som en person med härskartekniker som är något i särklass. Överhuvudtaget så är arbetsmiljön minst sagt dålig, och Wilma lider av det. Hemmiljön är heller inte mycket att hurra över, och Wilma och hennes man är helt oförmögna att kommunicera. Stundvis så tycker jag de här två dragen tar över berättelsen för mycket, så att själva mysteriet helt tappar fart, och dessutom irriterar jag mig på Wilma och hennes velande. Däremot finns det en del av bikaraktärerna som är intressanta och som jag hade velat veta mer om.
Ett annat problem med Mørke hjerter är den stundvis enorma detaljgraden som stör mig. Samtidigt så luras jag av det för plötsligt så nämns inte alls saker som sägs – först efteråt förstår man att de pratat om det. Det gör vissa delar av vad som händer obegripligt.
Mitt intryck är att Hanne Kristin Rohde har god sakkunskap och jag kan tycka det är synd att kunskapen om själva utredandet och fallen inte får ta mer plats. Kanske det blir bättre i senare böcker i serien. Mørke hjerter är ingen historia som lever sig kvar hos mig.
Omdöme: Lättläst norsk krim med varierande detaljgrad. Betyg: 3-
Leste boka på et par dager- uvanlig fort til meg å være. Spenninga holdt taket i meg hele tida og gjorde at jeg måtte lese fortere for å vite hvordan sakene utviklet seg.
Smaken på neste bok til slutt i boka pirret interessen for neste bok om Wilma.
På en måte likte jeg Mørke hjerter. Delen om de unge kvinnene og jakten på overgriperen var spennende og føltes veldig reell. Som om noe av det faktisk hadde skjedd i virkeligheten. Delen innad i politiet var kanskje ikke like spennende, men samtidig heiet en på Wilma og koste seg når hun klarte å vinne frem med sitt eget syn. Så du får en velvilje for Wilma gjennom hele boken, også i forhold til hvor vanskelig det kan være å kombinere jobb og familieliv. Det gjør boken til en sånn midt på treet krim for meg. Men underholdende nok.
Denne kom jeg ikke gjennom. Dårlig språk og lite fremdrift. Synd ikke forlaget har bistått forfatteren på dette! Hun har jo innsikt i feltet og virker som en sympatisk og oppegående dame. Kunne sikkert gjort det bedre med litt hjelp. Mulig det kom seg etter hvert. Mistet tålmodigheten ganske fort...
Hanne Kristin Rohdes første kriminalroman. Hun har et godt og levende språk og det er tydelig at hun har sett innsiden av politiet. Mye av boka er viet til å bli godt kjent med karakterene. Boka er noe forutsigbar, men leser man oppfølgeren er det tydelig at hun har lært mye i prosessen med denne boka. Anbefaler begge bøkene for de som liker krim med en litt annerledes vri.
Jeg ble først litt skuffet over denne, og opplevde den særlig i starten som litt ujevn, formulaisk og svak -men etter hvert tok den seg opp, og jeg har absolutt tro på at de kommende bøkene kommer til å bli bedre. Og jeg kommer sannsynligvis til å lese dem, også.