Във въздействащ и изпълнен с напрежение трилър Том Егеланд разкрива библейската загадка за дълголетието - според Светото писание библейският герой Матусал живял цели 969 години. Само библейска легенда ли е това? А ако е замесен и древният магически символ валкнут?
Скелет на неестествено едър човек е открит при разкопки на викингско селище в Норвегия. Находката е напът да преобърне досегашните представи за света и човечеството.
Мистериозен мъж възлага на археолога Бьорн Белтьо да намери древна хроника, написана от средновековен монах, който разказва за първата експедиция на викингите до бреговете на Северна Америка.
По пътя на проучванията си Бьорн многократно се натъква на препратки към дълголетния библейския герой Матусал.
Зрънцето истина в библейската легенда може ли да помогне за разкриване на загадката на дълголетието? Съществуват ли тайни, които остават скрити зад вратите на фармацевтичните компании и църковните обители? Защо продължителността на живот варира при различните организми и има ли как процесът на стареене да бъде забавен? Може ли сред нас да живеят наглед обикновени хора, които да носят товар, за който не подозираме? Доколко е етично човек да се меси в процеси, които са отвъд полето ни на разбиране?
Бьорн се оказва в мрежата на различни интереси – на Църквата, на могъщи корпорации и на опасни хора, които вдигат високо залозите и превръщат живота на обикновения човек в нищожна монета.
Изданието включва и приложение, в което авторът обяснява фактите и фикцията в романа – енциклопедичен преглед на най-важните личности, събития, понятия, книги и богословски идеи, които са споменати в книгата.
Born in 1959, Egeland worked as journalist for a magazine and as a reporter and editor for Aftenposten before working in television. In 2006, he became a full-time fiction writer. His books include horror, suspense, and multiple children's book. His most famous novel, Relic, which predated Dan Brown's blockbuster The Da Vinci Code, is so simillar some readers speculated it influenced Brown, but the author has said they simply drew on similar sources. In 2009 he won the Riverton Prize.
Beltø er på en utgraving og det er noe uvanlig med skjelettet. Det er stort, for å være datert til 1000-tallet. Andre krefter følger også med på det som skjer. En valknute og en knokkel forsvinner, en ung kvinne dog. Lett og morsom underholdning med historiske innslag. Beltø er mindre irriterende enn i tidligere bøker.
«Metusalem-prosjektet» er en klassisk Bjørn Beltø historie der alle ingrediensene er velkjente og velsmakende. Et religiøst mysterium (denne gang hvordan mennesker i følge Bibelen kunne bli 1000 år gamle i oldtiden), en kobling til andre religioner (denne gang norrøn mytologi og opprinnelsen til troen på Odin), skumle bokstavtro katolikker (denne gang en mystisk gruppering fra Vatikanet som legger ut relikvier der Bjørn er), griske gründere som er villige til å gå over lik for å tjene penger (denne gangen et russisk farmasi-selskap), skumle gamle munker i kloster (denne gang en munk som mener han reiste til Vinland med Satan) gamle graver som åpnes (Denne gang opp til flere av dem faktisk) og en spinnvill konspirasjon (som jeg ikke har tenkt å røpe her).
Alt er med andre ord akkurat slik det skal være med Bjørn Beltø, og det samme må sies om Tom Egeland. Også denne romanen avsluttes ned et oppslagsverk på mange sider for alle som vil vite hva som er sannhet og hva som er fiksjon i romanen. Skrivegleden er der, og overskuddet som Egeland er så avhengig av for at disse bøkene skal fungere. Det gjør det denne gangen også, selv om akkurat denne Beltø-historien er en slow starter. Det tar tid å komme inn i historien, i de mange fortellerstemmene, og i de komplekse mysteriene som danner grunnlaget for spenningen. Tidvis gror Egeland seg litt fast i lange vitenskaplige utlegninger som er tunge å følge for leseren, og det begynner å bli litt uforståelig at Bjørn Beltø i den tiende boka fremdeles ikke forstår at skurkene alltid avlytter rom, tapper telefoner og har full oversikt over hans mailkorrespondanse.
Men sjarmen er der, tørrvittigheten, de spennende historiske mysteriene, mystikken og den evige paranoiaen. Dette er en lesefest for menigheten, uten at det skapes veldig mye nytt og annerledes i oppskriften. Men av og til er det helt i orden.
En litt vill, men skikkelig spennende røverhistorie med herlige Beltø i hovedrollen. Sammenblandingen av fakta og fantasi er fascinerende og underholdende!
Skrivemåten fenget meg overhodet ikke. Tematisk var det noe interessant, men jeg ble ikke engasjert i historien eller noen av karakterene. Jeg syntes også at mye var veldig lite realistisk, og da mener jeg ikke det pseudovitenskapelige/mystiske! Åpenbart er det gjort veldig mye research for boka, så håper andre har glede av den.
God Beltø, men noe vel omstendelig. Egeland kunne med fordel strammet inn historien med flere titalls sider. Det som imidlertid trakk mest ned for egen del var ny innleser. Duc Mai-The fungerer dessverre ikke for meg.
Another classic Beltø. It feels like the first 150 pages of every Beltø-novel follows the same blueprint. The direction this one took in the end was quite entertaining, but not very original. 2,5 rating.
Ny fulltreffer om Bjørn Belto, denne gang med jakten på Odin som bakteppe. Overhodet ingen tegn til slitasje i denne serien. Tvert imot. Litt tam slutt, kanskje, men en kan ikke få alt.
Jeg er stor fan av Bjørn Beltø, og denne boken er velskrevet. Men nå syntes jeg handlingen ble vel intrikat, jeg kjøpte det ikke helt, så derfor bare tre stjerner.
Den 10. boken med Tom Egelands variant av Indiana Jones, arkeologen Bjørn Beltø. Jeg har lest bare tre av dem og var temmelig begeistret over de to foregående jeg leste. Med "Metulasem-prosjektet" er jeg litt blandet. Det skal jeg straks forklare.
Som vanlig blir vi presentert for en enorm mengde kunnskap. Om historie, om religion og om mytologi. Som vanlig får jeg lyst til å dykke dypere ned i emnene som Egeland skildrer. Der ligger bokens fremste styrke, også sammen med de 40 sidene med forklaringer som følger til slutt. Det er fint å lære om den antediluvianske epoken og det er fint å igjen få et innblikk i de norrøne ekspedisjonene til Vinland. Så er det tidvis veldig spennende når Beltø vikler seg inn i et drama som involverer mektige, men usynlige aktører.
Så har jeg en innvending. Tom Egeland legger ikke skjul på at han skaper oppdiktede historier, men der jeg ble begeistet for "Sølvmyntene" fordi jeg tenkte at dette kan ha skjedd, klarer jeg ikke på noen måte å tro på "Metulasem-prosjektet" når plottet etter hvert blir rullet opp. Det blir i overkant fantastisk. Forrykende underholdning, men boka lider litt under den samme betraktningen som Bjørn Beltø har om et av middelalderens skrifter, ordrett gjengitt fra side 199:
"Codex Meroveus inneholdt en forvirrende lapskaus av ubegripelige mytologiske referanser og påstander det ikke var mulig å tro på, om merovingerne og deres mystiske grunnlegger. Sågar Noah og Bibelens navngjetne kjemper var nevnt. Galskapen var komplett."
Det er på grensen til fristende å lese dette avsnittet som forfatterens humoristiske og selvironiske pek på historien han selv har skapt med "Metusalem-prosjektet"
Denne romanen har alt man forventer av en Bjørn Beltø-roman! (Vel, kanskje med unntak av en romanse?)
Fremdriften er rask og god, og leseren blir revet med. Selv om man tidlig ser hvorhen det bærer, lever man seg inn i etterforskningen og nyter turen dit.
"Metusalem-prosjektet" byr på litt mindre mystikk og litt mer vitenskap enn mange tidligere Bjørn-Beltø-bøker, men den kan ellers minne mye om "Paktens Voktere" (som ertter min mening er den beste i Bjørn Beltø-serien). Noe med måten boken er skrevet på, gjorde at lesingen for meg fløt uendelig mye bedre enn i f.eks. "Codex", selv om tematikken har mange fellestrekk med sistnevnte.
Det var også veldig positivt med et meta-kapittel bakerst i boken, utformet som et lite leksikon over emner som er nevnt i historien! Egeland er en mester i å mikse historiske fakta og egne påfunn på en så troverdig måte at man ofte må lure på hvilke deler som er ekte og hva som er ren fiksjon. Når man har lurt ferdig, kan man sjekke i appendikset om man hadde rett! (Så slipper man å gå rundt og være usikker på hva som var sant og hva som var fantasi.)
Handlingen foregår i år 2022, med mange referanser til nåtidige hendelser og personer. Dette gjør romanen ekstra artig å lese nå, i år 2022! :-)
Metusalem-prosjektet av Tom Egeland er den tiende boken i serien om arkeologen Bjørn Beltø, som denne gangen tar opp jakten på Odins opprinnelse. Boken er en blanding av historie, mytologi og spenning, der Beltø leder utgravningen av en vikinggrav ved et norsk høvdingsete og finner et skjelett som tilsynelatende ikke hører hjemme der. Samtidig får vi lese krøniken til en gammel munk som fulgte Leiv Eiriksson til Vinland og møtte en mystisk mann som Vatikanet mistenker for å være Satan.
Boken er underholdende og lærerik, og ikke overlesset med fakta og detaljer som andre bøker om Beltø. Boken er enkel å lese og artig, og gir et interessant innblikk i gammel norrøn historie og kultur. Boken er mer interessant enn spennende. Innblandingen av visse statlige og kommersielle elementer i historien virker kanskje ikke helt troverdig.
Boken passer for alle som er interessert i historie, og er ute etter en lettlest enkel bok på stranda.
Det er noe eget og dykke ned i Beltø's verden. Hvem var Odin, var han ett menneske? en gud? Satan? Når det avdekkes en grav med en kjempes skjelett så begynner ballen og rulle. Som vanlig velskrevet og velreist
Historien bak Beltø og det han sliter med samt det som driver ham er ikke like mye tilstede, eller er en del av ham som før. Men selve krimmen og bakteppet til historien er veldig spennende og godt skrevet. Pageturner, storkoste meg
Ikke den beste, men langt ifra dårlig. Tok meg en lang pause fra den og etter hvert fanget den oppmerksomheten min litt bedre. Som vanlig er boken dessverre full av tasteleifer som har gått både stavekontrollen og korrekturleserne hus forbi.
Spennende og fascinerende lesning, om enn ikke helt der oppe med de aller beste Beltø-bøkene. Uansett er Egeland alltid en glede å lese, både hva angår tema og språk.
Jeg liker Egelands blanding av fiction og virkelige hendelser og navn, selv om det selvfølglelig er mest fiction. For meg blir det noen ganger for mye relgionshistorie som bremser handlingen.