Perfekte forbrytelser finnes ikke

Finn Funke #1

by Steinar H. Nygaard

Første bok i nervepirrende debutant-trilogi!

Perfekte forbrytelser finnes ikke byr på spennende intriger, uventede vendinger og en original slutt. Vi møter den vanærede politietterforskeren Finn Funke idet liket av en bonde som har vært savnet i seks måneder dukker opp under vårens snøsmelting. Men bonden har ikke vært død i mer enn to uker. Hvor har han vært i mellomtiden, og hvorfor har han en liste med savnede personer i bukselomma? Når listens ellevte person forsvinner, er Finn Funke alt på sporet av gjerningspersonen – eller er det vedkommende som er på sporet av ham? Finn Funke må balansere livet som eneforsørger for sønnen Gustav som blir kronisk syk, og sorgen over tapet av kona Annie, mot en jobb som krever hans konstante fokus. Han motarbeides av kollegaer, overordnede, barnevern og en seriemorder på jakt etter sitt neste offer – inspirert av kjente kriminalsaker i Norge. Den eneste som hjelper Funke med å holde hodet over vann er Manu, en spansk-norsk etterforsker med uortodokse metoder og et enda dårligere rykte enn ham selv.

Genres: Crime

524 pages, Hardcover

First published February 19, 2024

Reviews

[Vivi Renate Audsdotter · Rating 5 out of 5]

Meget spennende! Avsluttende plot-twist omtrent på høyde med Jo Nesbø, gleder meg til neste!

[Ellen · Rating 1 out of 5]

Dette er noe av det mest irriterende og usannsynlige jeg noen gang har lest! Og jeg har lest mye usannsynlig krim ... Helt fra begynnelsen ble vi presentert for scenarier som var helt hinsides all fornuft og forstand. Den nye sjefen: Han ikke bare motarbeidet sin nyansatte, han motarbeidet i realiteten seg selv også, ved å ikke la ham følge opp saken. Og at ingen av kollegene skulle hilse, engang ...? At de skulle sabotere, ødelegge, gjøre ting som jeg ser for meg mobbeunger i 12-årsalderen skal gjøre? Mot, altså, en kollega? Herregud. Og det var bare begynnelsen. Saken i seg selv var et mareritt. Så far out there at det bare er til å le av. Men jeg leser ikke krim for å le, så denne får laveste score fra meg. Og det som irriterer meg aller mest er at jeg leste den ferdig! For, tross alt, så var den velskrevet. Den kunne vært så mye mye bedre! Trist.

[Arild Sørensen · Rating 4 out of 5]

Steinar H. Nygaard har jeg ikke vært borti tidligere, men hans bok om politimannen Funke er velskrevet og underholdende. Den beskriver blant annet hvordan noen politifolk blir boikottet og nektet adgang og hjelp. Bare avslutningen og frampeket til neste bok var det eneste som jeg ikke har sansen for.

[Terje Sveheim · Rating 5 out of 5]

Spennende bok fra debutant. Vanskelig bok å legge fra seg. Gleder meg til de to neste i triologien.

[Ann-Kristin Lønvik · Rating 5 out of 5]

Veldig bra bok. Slutten av boka var helt annen en jeg tenkte.

[Niels Peter · Rating 4 out of 5]

Terrifying drama with the most unexpected end. Detailed and complicated

[Terje · Rating 4 out of 5]

[3.75/5.0]
En imponerende debut! Leseren skjønner raskt at dette er en talentfull forfatter: åpninga er gåsehudfremkallende skummel og velskrevet. Boka er lang, har et rikholdig persongalleri har og lassevis med detaljer, men er samtidig lettlest.

Finn Funke er en bra skudd sammen politi-anti-helt. Han har ikke drikkeproblemer, ingen sinnemestringsutfordringer, og står alltid fjellstøtt på riktig side av loven. Derimot sliter han med noe så allment som å balansere jobben og foreldrerollen. Jeg har også stor sans for de fleste andre av karakterene. De virker stort sett troverdige, og dialogene er gode.

Oppbygginga av boka er mesterlig, med mange naturlige og spennende hopp fram og tilbake i tid. Spesielt likte jeg måten bihistorien om Finn og Annie blei gradvis bygd opp og avslørt for leseren.

Forfatteren setter en del krav til oss. Han gir oss ikke flere opplysninger enn vi til enhver tid trenger, han slår oss ikke i hodet med overforklaringer, og regner med at vi kan en del om norsk kriminalhistorie, geografi og musikk. Som musikknerd er det gøy å se henvisninger til litt særere musikk enn VG-lista, som f.eks. en av Jokke & Valentinernes minst kjente låter, eller det nokså obskure indie-postgrunge-bandet Daisy Brain (Funke kan virkelig sin undergrunnsmusikk, i og med at han nynner på det sistnevte bands «Lost for Words» i 2019, når singelen ikke blei sluppet før i 2021…)

Det er allikevel et par ting jeg ikke kjøper. Det fins helt sikkert nokså giftige arbeidsmiljøer her og der, men det finnes da grenser? Jeg klarer ikke å tro på at Funke og Manu blei utsatt for så ekstrem, organisert og gjennomført trakassering og mobbing på arbeidsplassen i over tre år, uten at verken de eller andre tok affære. Mobberne virker også usannsynlig enspora i sin iver etter å trykke Funke og Manu ned.

Jeg lot meg heller ikke overbevise av slutten av boka. For meg virker det veldig lite sannsynlig at erfarne etterforskere kunne tro at personen som stod bak de sadistiske torturvoldtektene fra noen år tilbake plutselig hadde kommet tilbake som samfunnsrefsende og «snill» kidnapper. Det var nokså åpenbart at den ekte Gledesdreperen/-sprederen ikke var satt ut av spill. Det kom heller ikke som noen veldig stor overraskelse hvem som egentlig stod bak, i og med at de fleste andre potensielle gjerningspersonene var ute av bildet for mange sider siden. Da føltes det som et aldri så lite anti-klimaks at vi fikk den endelige løsninga til slutt, hadde det ikke vært enda mer effektivt med en mer gøyal cliffhanger her?.

Til tross for skjønnhetsfeila koste jeg meg virkelig med denne, og gleder meg til bok 2 og 3!

[Afsheen · Rating 5 out of 5]

Norsk krim er visst best for min del så langt i år.
Boken griper deg fra første side. To etterforskere blir flyttet til Hamar fra Oslo har mistet tilliten til sine kollager.

En mann blir funnet, og har en liste med navn på seg, disse er en liste over savnede mennesker, de klarer og finne en kobling på kjente norske saker og datoer.

Anbefales