Олово

Beatles-trilogien #2

by Lars Saabye Christensen, Ларш Собю Кристенсен, Анюта Качева (translator)

Ким Карлсен, главният герой в романа на Ларш Собю Кристенсен "Бийтълс", пристига с ферибота от Дания в Осло. Никой не го чака и никой не чака нищо от него. И дали изобщо може да се вярва на разказаните от него истории? Трагична, абсурдна и гротескно комична е срещата на четиримата приятели от "Бийтълс" - Ким, Себ, Гюнар и Ола - десет години по-късно. Роман, силен като Чаплинов черно-бял филм. Роман за олово и криле, за потъване на дъното и летене в любовта. Роман за Ким и Виви и приятелството като сцена на живеенето. "Олово" или "Бийтълс" 2 е роман за израстването на личността през погледа на едно цяло поколение. Ким и приятелите му се носят в свят на главоломни промени, изобилие, отчаяние, утопии и междукултурни влияния. Едно изстрадано лично от автора поетично изображение на седемдесетте години в Осло, където всичко се променя, подменя и става чуждо и непознато - чадърите в лошото време са по-черни, панталоните са по-широки, хората са по-забързани и дори чайките са по-хищни. Единствено трогателната, чуплива вътрешна красота остава постоянна величина.
И историята за четиримата приятели продължава...

Genres: Fiction, Novels, Roman, Scandinavian Literature, Classics, Literary Fiction

318 pages, Paperback

First published January 1, 1990

About the author

Lars Saabye Christensen is a gifted storyteller, a narrator who is imaginative, but equally down to earth. His realism alternates between poetic image and ingenious incident, conveyed in supple metropolitan language and slang that never smacks of the artificial or forced. His heroes possess a good deal of self-irony. Indeed, critics have drawn parallels with the black humour of Woody Allen. But beneath the liveliness of his portrayal melancholy always lurks in the books.
Since his début in 1976 Saabye Christensen has written ten collections of poetry, five collections of short stories and twelve novels. His great break through came with the novel Beatles in 1984. The book store sale of over 200,000 copies of the Norwegian edition has made this one of the greatest commercial successes in Norway, and it was voted the best novel of the last 25 years by Dagbladet's readers in 2006.

Reviews

[Jesperr Aknes · Rating 5 out of 5]

Bly er en kjempefin oppfølger til Beatles og personlig satt den seg dypere enn det forløperen gjorde. Noe som gjør det trist at Bly stort sett blir overskygget av boka før.

Å følge Kim som kommer tilbake til Oslo etter mange år vekke fra hjembyen føles både melankolsk og sentimentalt. Mye har forandret seg siden ungdomsårene skildret i Beatles. Likevel er dette og en utrolig fin bok da vi følger Kim skape gjenfinne gamle og skape nye relasjoner.

Boken er skrevet på et herlig surrealistisk vis som gjør det til en fryd å lese gjennom. Og gjennom boken får vi små drypp av hva i helvete Kim gjorde i årene mellom de to bøkene.

Jeg har sett en del folk klage på at boka ikke har et ordentlig poeng og trekke for det. For min del er dette en av bokens beste sider. Det gjør at det jeg føler meg nærmere Kim som gjennom store deler av boken driver uten mål og mening. Livet trenger ikke ha noe formål, livet skjer.

En av mine favorittbøker jeg har lest.

[Gard · Rating 2 out of 5]

Her har forfatteren prøvd å melke suksessen Beatles uten å få det helt til. Altfor mange løse tråder og usammenhengende historier. Tror jeg glatt dropper å lese bok #3 i denne serien.

[Trine Salbøg · Rating 3 out of 5]

Hvad sker der med efterkrigstidens generation, når livet tager fart, og ungdommens år er forduftet? Det er vel omdrejningspunktet i bind 2 i Beatles-triologien. Hvor bind 1 sejlede rundt i ungdommens tåger og kan sammenlignes med Bjarne Reuters "Når snerlen blomstrer", og hvor stilen læses og godtages, fordi vi husker det hele selv - uanset hvilket årti vi selv var unge i, så opstår kløfterne i den tid, hvor vi skal grounde. Strategierne, opdragelsen, drømmene og ansvaret er generationernes egne. Vi forstår ikke længere de valg og de liv, som der skildres. Der er fortsat brug for genfødsler, nye begyndelser og forbilleder, som man kan spejle sig i. Her bliver det Botticellis Venus, som blæser med vestenvinden mod nye begyndelser og sammen med romanens protagonist ankommer med Oslobåden. Kim Karlsen vender hjem til Oslo efter et "druknet" eventyr i Italien. Nu skal han reddes af forårets gudinde, som antages at være den smukke og priviligerede Vivi med tørklædet om halsen og kunsten i bagagen. Men der er bare lige den med ansvaret, med fornuften og ambitionerne. Det hele bliver totalt laissez faire og fyldt med ekstreme dumheder, som Kim konsekvent slipper afsted med. Fejl er velkomne, men her bliver det en rus af dovenskab, der irriterer. Det er ganske givet ikke uden grund, at dette er en Beatles-trilogi, og jeg synger igen og igen denne strofe fra Let It Be:

"When I find myself in times of trouble, Mother Mary comes to me
Speaking words of wisdom, let it be
And in my hour of darkness she is standing right in front of me
Speaking words of wisdom, let it be"

Kim lader det hele ligge, som om det i sig selv er det egentlige mirakel. Jeg spekulerer på om sidste bind i trilogien vil indfri de legendariske verslinjer fra Blackbird, hvor man reelt lærer af sine fejl:

"Blackbird singing in the dead of night
Take these broken wings and learn to fly"

[Elise Zhang · Rating 4 out of 5]

Jeg elsker Kim Karlsen, selv om han lyver hele tiden! Jeg ble ganske rørt til slutt, og likte spesielt godt delen om sjokoladepudding. Veldig gøy at boken plukker opp en del løse tråder fra Beatles. Føler også at triologien bare blir mer og mer kaotisk.

[Evan · Rating 4 out of 5]

Det tar meg alltid litt tid å komme inn i skrivestilen til Christensen, men etter femti sider går det som det skal. Jeg elsket Beatles; men bly er litt vanskeligere å relatere til. Jeg anbefaler definitivt å ikke vente i to år før du leser oppfølgeren til noen bok, så det er antakeligvis derfor jeg ikke likte denne like godt som den første. Og kanskje også fordi jeg følte at jeg ikke trengte noen oppfølger.

Vi møter Kim Karlsen i det han kommer til lands i Oslo, etter å ha vært et år i Italia. Og enda bokens handling er hundre prosent intern, funker det liksom.

jeg er ikke god til å anmelde bøker, men jeg likte denne, og det er den første fysiske boken jeg har lest i år, så skål til det.

[Ani Artinyan · Rating 5 out of 5]

"Просветна ми, че за първи път я виждах със слънчеви очила. Тя никога не носеше слънчеви очила, обикновено вперваше поглед право в небето, без да й мигне окото. Не казах нищо. Помислих си за всичко, което не знаем един за друг, за всички недоразумения, за всичко премълчано, което всъщност предрешава животите ни. Потискаща мисъл. Разкаях се. Реших да престана да мисля."

Другото ще запазя за себе си. Повечето от нас не искаме да четем такава книга по Коледа.

[Josefine Elvegård · Rating 4 out of 5]

Så, jeg trodde jeg kom til å mislike denne like hardt som de fleste andre som har dømt denne boka. Men jeg digga den, elsker hvor rar den er. Føler David Lynch kunne regissert filmatiseringa på en måte. Ørnes fikk en litta shout out til og med

[Kristin · Rating 2 out of 5]

Kan ikke huske at denne gjorde særlig inntrykk.

[Mira Baldaranova · Rating 4 out of 5]

Приятен за четене е Ларш Собю Кристенсен. Не съм чела другите книги от трилогията, избрах тази и не сгреших, защото намерих това, което търсех.
70-те на миналия век през погледа на поколението, родено през 50-те. Кризата на зрялата възраст, тези безспирни житейски параболи между две противовесни точки - на дъното с крака, тежащи от олово, последвано от задъхващо се изплуване обратно към върха, където те чака самотният остров на изкуството и любовта. Самотен остров за самотния човек.

"Именно затова сме толкова самотни (...) Защото не подозираме нищо един за друг. Не знаем достатъчно един за друг."

Мимолетни мигове от живота, изтичащи като фрагменти през обектива на камера или фотоапарат; като врата, през която излизаш и не можеш да се обърнеш и да задържиш видяното, защото в следващия миг то вече се е променило. Вече е съвсем различно. И това те кара да се съмняваш в смисъла му.

"Всеки човек има право да седи на един камък колкото дълго си поиска."

И точно фрагментарността на живота е това, което му придава смисъл. Тъй както недъгавата линия в рамото на Венера на Ботичели я прави съвършена.

The Hills are alive with the Sound of music.

[Gjermund Hauge · Rating 3 out of 5]

Helt grei.

[Melissa Tveit · Rating 5 out of 5]

Etter min mening det beste verket i hele triologien. Det er en manns rett å sitte på en stein.

[Ken Jensen · Rating 3 out of 5]

Dette er en helt grei oppfølger til Beatles, i den grad en oppfølger var nødvendig. Det fandenivoldske språket fra den første boken, de elleville påfunnene, den uhemmete kreativiteten, mesteparten av dette er borte i andreboken, seks år senere. Isteden har det sneket seg inn altfor mye av forfatterens uvane med å kverne på med kvasilitterære betraktninger om dette og hint, altså den sykdommen som rir mange av hans nyere verker og gjør dem uleselige, bøker som Magnet, som er et gedigent makkverk.

Bly er likevel en relativt godt skrevet roman som ligger og vaker et sted mellom tre og fire stjerner. Kim Karlsen (også kjent som Paul fra popgruppen The Beatles) vender tilbake som romanens fortellerstemme. Han er blitt litt eldre, men er fortsatt en umoden drittsekk av en dagdriver. Det er vanskelig å ha sympati med et slikt menneske. De sprellene han finner på, er heller ikke spesielt morsomme. Til det er han altfor gammel. Jeg sitter egentlig bare igjen med en følelse av at forfatteren forsøker å innkassere på en av sine mest suksessrike bøker, noe som dessverre forurenser den første boken. Det er litt som å være vitne til mord - uten å melde ifra. Dermed blir man medskyldig.

Selv om Bly er en tidvis underholdende roman, er den unødvendig. Den er i det minste lettlest, noe man skal glede seg over.

[Magnus Meling · Rating 5 out of 5]

I started reading this book last week and I was sucked into this book from the beginning! So well written, Saabye Christensen writes very clever and very funny! I have found myself laughing out loud alone at night when I can't sleep. Kim Karlsen is a great protagonist which I don't really understand all the time, but really can relate to, even though he can be an asshole sometimes.
Saabye Christensen does a good job introducing the old characters from the previous book, such as Seb and uncle Hubert. I wish that we could have gotten more from Ola and Gunnar, because they are more in the background and not really a part of the story.
Vivi was an interesting character. Although she is a love interest, she still is her own character with hopes and dreams and a huge interest for art.
I had joy, I had fun, I had seasons in the sun. A great summer reading experience!

[Samuel Kaspersen · Rating 4 out of 5]

Selv om det har skjedd mye siden Beatles, kan man gjentatte ganger minnes på at gutta i Bly er de samme man en gang elsket. Christensen har noe endret stil i denne boka, men angsten og spenningen i Kim Karlsens liv skildres fortsatt på en måte som gjør at man ikke vil slippe taket.

[Arild Nygaard · Rating 3 out of 5]

My biggest problem with this book was that it didn't feel like a worthy follow-up for Beatles. I didn't really recognize the Kim, Seb, Gunnar and Ola of this book. Doesn't mean that it was a bad book - I was definitely entertained - but compared to Beatles, it's underwhelming.

[Rebekka Strøm · Rating 3 out of 5]

Jeg var jo investert fordi jeg likte den første så mye, og var liksom inni det universet. Men denne er mye dårligere, var karakterutviklingen i den forrige som gjorde den så bra.

Likevel var det gøy å lese, men kun fordi jeg er blitt glad i karakterene.

[Hilda]

På

[Arild Sørensen]

En bok som både engasjerer og irriterer. Saabye Christensen har en måte å skrive på som vekker blandede følelser.

[Sitronjon · Rating 3 out of 5]

Litt kjedelig relativt til den før. Men fortsatt fascinerende tidvis. Men må gi meg på 3.

[Vilde Hjemås · Rating 3 out of 5]

Skulle så gjerne tatt en kaffe med Christensen

[Mio something]

Ærlig - hva?

Likte boka, men jeg kunne ikke fortalt deg hva den handla om hvis jeg prøvde engang

[Jenny · Rating 2 out of 5]

1.5* For no møl - eneste som nærmer seg et lite glimt av interessant er de siste 30 sidene.

[✩Ka · Rating 3 out of 5]

“Noen sier at mandagen er verst. De veit bare ikke hva de snakker om. De har ikke peil. Det er søndag som er for jævli.”

[Hermann]

brannfakkel: denne traff bedre enn Beatles. tror det har med at jeg nå er Saabye-varm. anbefales!

[David Havill · Rating 4 out of 5]

66

[Herdis Marie · Rating 3 out of 5]

"Bly" klarer ikke helt å levere på samme måte som "Beatles" gjør. Likte du "Beatles", og liker du måten Saabye Christensen skriver på, tror jeg du vil finne denne boken fornøyelig, om enn ikke like spesielt god som "Beatles".

Boken følger Kim Karlsen videre i livet, og er egentlig bare en fortsettende skildring av hans liv. Som "Beatles", har "Bly" en samling karakterer (mange av dem går igjen fra forrige bok) som ikke nødvendigvis får det helt til. Kim fortsetter å streife gjennom livet uten noen veldig tydelig formening om hva det er han egentlig vil. Angsten forfølger ham stadig, og gjør ham til en interessant, men også stressende, hovedperson. Spenningen her ligger stort sett i at du ikke vet helt hva han kommer til å finne på, og dette har også sammenheng med at Kim selv stort sett ikke vet akkurat hva han kommer til å finne på.

Jeg tror de som har lest "Beatles" vil ønske å lese denne i tillegg, men, som nevnt, den klarer ikke helt å leve opp til sin forgjenger. Den er dog verdt å lese, synes jeg.

[Lissa · Rating 3 out of 5]

Seems that I am not alone among people who have found "Bly" a bit difficult to get started. I've been trying to read it since 2008. The dialogue is a bit awkward and I'm having trouble finding out where the book means for the reader to be/exist/follow with. I've not given up, just postponed finishing it!

[Tuva Kristin Tangen Gomnæs · Rating 4 out of 5]

«Og jeg tenkte på alt som skjedde akkurat da, at alt skjer samtidig, at nå døde noen, nå sperra noen øynene opp og var smerte og bevissthet før viskelæret kom og strøk dem ut, mens andre bare gikk videre, mens verden gikk videre. Det er derfor vi er så ensomme, sa jeg høyt til meg selv og jeg skjønte godt hva jeg mente. For vi vet ikke om hverandre. Vi vet ikke nok om hverandre.»

[Trudelutt · Rating 4 out of 5]

Følger Kim Karlsen, hovedpersonen fra Beatles, når han er blitt litt eldre og har vært på reise i noen år. På noen måter fortsetter den der Beatles slapp, og har man lest Beatles og likte den vil jeg også annbefale Bly. Selv om jeg personlig nok likte Beatles bedre!

[Ingvild · Rating 5 out of 5]

This was a bit different from "Beatles". Not much a like at all, actually. Despite the diffrences, I really liked this book too.