Man kan tenke seg «sorg», innbille seg «sorg», men så er den der, sorgen, og alt man har forestilt seg, blekner.
Jakob er død, 17 år gammel. Igjen står bestevennen Lucas og ekskjæresten Emma, som på hver sin måte prøver å finne en vei gjennom sorgen etter selvmordet.
Burde de skjønt at noe var galt? Kunne de stoppet Jakob fra å ta livet sitt? Kan de noen gang få det bra igjen, når tapet føles så enormt? Og hva om det å gå videre betyr å glemme Jakob?
Aldri bedre er en mørk, trist og håpefull bok om hva de største følelsene kan gjøre med oss. Den handler om sorg, om kjærlighet og om det å finne veien videre – også når det føles som om livet aldri kan bli bedre igjen.
Alexander Kielland Krag er født og oppvokst i Oppegård utenfor Oslo. Han har en bachelorgrad i medievitenskap og en mastergrad i retorikk og kommunikasjon fra Universitetet i Oslo. Han er bosatt i Oslo og arbeider som kommunikasjonsrådgiver.
3,5⭐️ Jeg liker veldig godt Alexander Kielland Krags renskårne, presise og følsomme skrivestil. Han setter utrolig godt ord på mange ulike følelser, og dette er grunnen til at jeg elsket de to andre bøkene hans.
"Aldri bedre" er også en god bok, men jeg ble ikke like engasjert som da jeg leste de andre bøkene. Jeg klarte liksom ikke å koble meg helt på den. Boka er nær og sår, men så syns jeg samtidig kanskje at noen setninger ble litt pompøse... hmm, vet ikke helt, jeg.
Jeg likte den, men ikke så godt som jeg trodde jeg kom til å gjøre. Hvis du tenker at dette er en bok som kunne ha interessert deg, foreslår jeg at du leser en av de andre, mer positive omtalene på Goodreads🥰
Jakob er 17 år når han tar sitt eget liv. Vi Møter bestekompisen Lucas og ekskjæresten Emma. Lucas er med på å bære Jakob i kista. Emma får først vite om hans bortgang 3 uker senere, når hun tilfeldigvis går forbi kirka i det han begraves. Det er også 1 måned etter de slo opp.
Dette er en bok om de etterlatte. Ringvirknkgnene selvmordet har for Jakobs nærmeste. Hvordan Emma og Lucas takler sorgen på hver sin måte. Hvordan de finner trøst i hverandre. Inngår et forhold og selvom det føles feil og de får dårlig samvittighet ovenfor Jakob, kjenner de seg samtidig nærmere han.
Den handler om hvordan dødsfallet påvirker deres daglige ytre og indre liv.
Emma bebreider seg selv, overanalyserer, ser tilbake på tiden da det var de to: "Så romantisk. Så mystisk. Så lite jeg skjønte. Jeg ser jo det når, at alt jeg trodde var mystikk, egentlig var mørke" (s. 48). "Herregud hvorsan kunne jeg ikke se det? Hvordan, hvordan hvordan?" (s. 49)
Lucas reagerer med sinne. Følelser vises utenpå, ukontrollerte: "Det er sånn her: Han døde og la fra seg landminer i kroppen mo. Jeg vet ikke hvor jeg kan tråkke før det allerede er for sent. I et sekund kan jeg gå upåvirket rundt. I det neste kommer jeg på noe, et minne om noe vi gjorde eller noe som har med han å gjøre, og så: Klikk. Boom. En plutselig eksplosjon fra innsiden" (s. 27). "Hele tiden tenker jeg: at du bare kunne la meg være igjen hver. Hadde du ikke allerede vært død, skulle jeg ha drept deg" (s. 31). Sier han er sint, fordi det kalles selvmord, akkuratt som om det bare er Jokob det går utover. For det er jo feil. Det føles ut som han også dør. "Det burde kalles massemord" (s. 86).
En tung bok der Kielland på mesterlig vis klarer å sette ord på og biledgjør ulike måter å takle døden på. Menneskelige følelser og tanker en sitter igjen med i ettertid når noen velger siste utvei og tar livet sitt. Og de som er igjen spørr seg selv; Blir det Aldri bedre?
"Også er det helt fucka, for i et sekund føles det nesten normalt, alt sammen, men så ser jeg på stolen ved siden av meg, og den er jo tom. Faen. Det hadde jeg ikke tenkt på, at den selvfølgelig ville være tom. For innen her har faste plasser. Men vi hadde jo det" (s. 26).
Omtale av Aldri bedre av Alexander Kielland Krag, ungdomsroman utgitt i 2024 Boka tar for seg selvmord og hvor vanskelig det er å gå videre for de ungdommene som stod nær den som er død. Jakob, 17 år, har tatt livet sitt og vi følger bestekompisen Lucas og ekskjæresten Emma. De går gjennom ulike faser av sorg og sliter med mange slags følelser. De er triste, sinte, mister matlysten og vil helst ikke gå ut med venner. Så møter de hverandre og finner endelig noen som forstår, noen de kan snakke med. Fra Jakob døde, har folk rundt dem sett på dem med et spesielt blikk, «stakkars deg». Det gjør at det blir vanskelig å finne tilbake til hverdagen. Det at sorgen ligger latent og når som helst kan blusse opp, gjør at det er vanskelig å finne en balanse. Det oppstår en del vanskelige situasjoner. Hva er rett og galt? Kan Lucas og Emma bli sammen? Hva er det egentlig de føler? De veksler mellom romantikk, håp og glede til forvirring og krangling. Boka er veldig lettlest. Det er korte kapitler, og de veksler mellom Lucas og Emma som fortellere. Det gir en fin dynamikk og variasjon. Noen sider har kun et par linjer, som gjengir tanker og refleksjoner. Denne boka må være veldig fin å bruke som utgangspunkt for samtale med ungdom. Hva tenker de om situasjonene i boka? Jeg skal diskutere boka med ungdommer til høsten. Vi er med som kritikerklasse i Uprisen. Det blir spennende.
(Sterke fire stjerner). Fikk låne denne av Stine og syns den var veldig bra! Deilig at den var så lett å lese. Forfatteren skriver skikkelig bra og det var veldig lett å synke skikkelig inn i situasjonen og føle at man nesten var en del av den. Så jeg likte denne boka veldig godt.
3,5 stjerner. En vond, men ærlig beskrivelse av sorg skrevet realistisk og språklig som om vi følger disse 17åringene som lever og overlever i tiden etter vennen og ekskjærestens selvmord.
"aldri bedre" er en bok som beskriver hvordan sorg etter selvmord i en ung alder kan se ut fra flere ulike perspektiver. Hvordan bestevennen og ekskjæresten til avdøde gjennom sorgen klarer å forme et nesten romantisk forhold i søken etter det uendelige spørsmålet etter "hvorfor". Hvordan et selvmord egentlig kan føles som et massemord fordi det preger alle rundt.
Den slutter ganske brått og midt i en handling, noe jeg anses som symbolsk for sorg. Ettersom sorg aldri går kun fremover, det er bare i bevegelse.
Leste hele på en time. Veldig lettlest og likevel en superfin og lærerik bok
kan ikke huske sist jeg leste en bok fra start til slutt uten å legge den fra meg en eneste gang. nå er klokka 2 på natten og jeg har hovne øyne og rennende nese men det går fint fordi det går over
Det er første gang jeg hører latteren hans uten at den virker falsk og trist. Den høres ut som sommer, høres ut som lørdag, høres ut som noen som sier dette skal gå bra uten å bruke et eneste ord.
sorgen blir kanskje ikke mindre vond uansett hvor mye tid som passerer, men påminnelsene vil komme sjeldnere og det går over
Oppslukende og intens lesing. Vanskelig å legge fra seg.
Favoritter: «Jeg går hjem med tusen følelser i halsen» (s.31) «Så romantisk. Så mystisk. Så lite jeg skjønte. Jeg ser jo det nå, at alt jeg trodde var mystikk, egentlig var mørke» (s.48) «Det er liksom så lett, men jeg får dårlig samvittighet med en gang. Føler meg bortskjemt og for heldig og altfor, altfor levende» (s.90) «Ingen tror på katastrofen før den allerede har skjedd, når man dømmes sønder og sammen av etterpåklokskap» (s.182)
This entire review has been hidden because of spoilers.
Denne boken var virkelig rørende, og vi fikk et godt innblikk av hvordan folk har det etter et stort tap og sorg i livet. Det går både gjennom kjærligheten, selvmord, venner og ungdomslivet. Det viser hvor vondt det er for de etter tapet, og hvordan mennesker bearbeider og utvikler seg igjennom noe veldig vondt og vanskelig. Det var en ufattelig bra bok, godt skrevet og jeg anbefaler den til alle der uten
Elsket denne boka, og første halvdel var en 5/5 stjerner for meg. Bar ikke stor fan av andre halv del da Lucas og Emma ble en ting, som sjorde boka til en 4 stjerner. Forfatteren er utrolig god på å beslrive sorgen og keg elskeet å lese den Anbefales sterkt!
This entire review has been hidden because of spoilers.
Leste hele på en kveld i en sitting. Så vilt hvordan han klarer å skrive en om tenåringer så virkelighetsnært. Og hvordan han får så fint frem kontrasten mellom en så trist hendelse mot den vanlige tenårings-boble livsstilen
Lest i forbindelse med studie om barne- og ungdomslitteratur. «Man kan tenke seg «sorg», innbille seg «sorg», men så er den der, sorgen, og alt man har forestilt seg blekner.»
Så trist, så fin, så velskrevet, og så viktig! Jeg avslører ikke stort om jeg sier at dette er en ungdomsroman om selvmord, ettersom selve hendelsen skjer før boken starter. I boken følger vi bestekompisen og ekskjæresten til gutten som tok livet sitt, og ser hvordan de takler sorgprosessen og alle de ubesvarte spørsmålene som pårørende ungdommer.
Kielland Kragh skriver svært godt, og jeg synes han har behandlet dette vanskelige temaet både respektfullt og grundig. Det er så viktig at det skrives om gutter og psykisk helse, og det er han virkelig god på. Anbefales!