Den første alenevåren tenker hun at naturen er et sløseri med skjønnhet for en død sjel, hun holder seg i live av ren høflighet.
Hun klarer ikke tanken på å leve herfra og ut uten noen å ligge inntil. Hun oppretter profiler på ulike apper, den eneste gjenværende areaen for menneskemøter i pandemiens tid. Samtidig gremmes hun ved tanken på å gå til sengs med en ukjent, ufullkommen kropp, vise frem sitt eget forfall og blottstille seg for et fremmed menneske.
En bok om å bli forlatt seint i livet, og hvor vanskelig det er å finne en ny partner. Boka beskriver hvor ufattelig sårt det er å bli aleine og måtte lage seg nytt liv. Det er beskrivelser av tomhet og savn, av nye rutiner og det å skulle legge det gamle bak seg. Hovedpersonen fører en fiktiv samtale med den døde søsteren, som hun savner. Det er mange tilbakeblikk til livet hennes. Sønnen bor på den andre sida av jorda. Eksmannen ser ut til å ha det fint. Men hun er ensom. Så begynner hun å prøve nettdating. Det skal bli noen dårlige opplevelser, men det er også gode overraskelser på lur, bare ikke der man forventer dem. Mye av boka består av tanker og refleksjoner. Sånn sett kan man si at boka er langsom. Men det var kanskje akkurat det jeg likte aller best. Hun beskriver ærlig og sterkt hvordan det er å miste fotfeste. Om å skulle finne seg sjøl på nytt. Om hvordan hun må øve seg i å ikke være så kravstor. Hun opplever sorgen, og hele tida analyserer hun den, kommenterer den. Det er også en del humor. Beskrivelsen av nettdatingen og hvordan folk beskriver seg sjøl inne i app’ene, er artige. Sjølironi er også til stede. Det samme er et skråblikk på 68-generasjonen. Undertittelen er Amor Mixtus: Sjelens lengsel og kroppens begjær. Hele boka beveger seg i denne kontrasten. Til slutt forlater hun forlattheten og heldigvis slutter boka med et visst håp.
Denne likte jeg veldig godt. På en ærlig, leken, ekte og direkte måte skildres hovedpersonens tanker og valg rundt det å bli forlatt og å date i godt voksen alder. Den er både humoristisk og sår, og jeg likte betraktningene, innsikten og og tankerekkene boken presenterte. Veldig takknemlig for denne leseopplevelsen.
Fin, morsom og sår roman om å bli singel i slutten av sekstiåra. Ikke så mye nytt, og litt cringe, men tror særlig jevnaldrende vil synes det er et spennende innblikk i denne situasjonen. Også interessant at datingmarkedet for 60+ ikke er så særlig ulikt for 20+ eller 60+.
Denne boken må man være i målgruppen for å få noe ut av, tror jeg. De første sidene berørte meg og jeg tenkte at "her er det noe", men så ble det raskt litt repetetivt og lite originalt. Språket gav meg heller ikke mye.