Før de forsvinner er en velinformert dokumentarbok om ansvaret foreldre har for å forberede barna sine på verden, og hvordan de kan gå fram for å gjøre det. Men det er også en nær og personlig fortelling om et av de mest grunnleggende spørsmålene i livet: Hva er egentlig et barn? Er barna våre små undere og mysterium, eller bare etapper til voksenlivet? Hvordan har vi oppfattet og behandlet barn gjennom historien? Og hvordan kan vi komme nærmere våre egne barn, før de forsvinner? Birger Emanuelsen undersøker og utfordrer våre forestillinger om barn. Gjennom et rikt kildetilfang skriver han om barnets verdi og betydning, hvordan vi får oss til å behandle dem, og hva det egentlig innebærer å være foreldre.
Birger Emanuelsen (født 1982) i Arendal er en norsk journalist og forfatter.
Emanuelsen vokste opp på Tromøya ved Arendal, og arbeider som forlagsredaktør i Cappelen Damm. Tidligere har han arbeidet som journalist i Dagens Næringsliv, rådgiver i Leger Uten Grenser og forlagskonsulent både for Gyldendal Norsk Forlag (sakprosa) og Oktober forlag (skjønnlitteratur).
Han publiserte åtte prosadikt i det litterære tidsskriftet Vinduet i 2005. I 2012 debuterte han med novelle-samlingen For riket er ditt. Boken ble av Dagbladets anmelder Cathrine Krøger trukket frem som en av årets tre beste bøker. En av novellene fra samlingen («Passasjeren») er publisert i det østerrikske tidsskriftet Lichtungen.
En magisk bok. Selv om verket er en saktekst, benytter forfatteren seg av mange skjønnlitterære grep, dette gjør boken til en fest å lese. Får litt Knausgård-vibes av skrivestilen.
Emanuelsen har gått bredt ut, og fletter inn både eget liv på veldig ærlig vis og kultur på en rekke fine måter underveis. Når den er på sitt beste syns jeg boka er veldig god, og skulle ønske han gikk dypere inn i enkelte deler - som for eksempel organisering av barndommen. Det oppleves samtidig tidvis som han har konkludert før han f.eks. har gjort vurderinger av det som finnes av bl.a. undersøkelser og forskning - selv om dette ikke er en bok som i hovedsak gjengir forskningsfunn. Innimellom oppleves boka også noe normativ, både med tanke på hvilke familier og barn som inkluderes i teksten, og fra hvilke deler av samfunnet. Boka blir dermed både veldig vidtrekkende og samtidig noe ekskluderende.
«Det er simpelthen noe ved verden og livet i den som bare kan uttrykkes gjennom barna, og kun oppleves av oss andre gjennom dem»
Visste jeg kom til å elske denne boka før jeg hadde lest et eneste ord. Det er noe med kombinasjonen av det store temaet «barn» viklet sammen med historie, filosofi og en innmari treffende samtidanalyse… også er det på deilig skrevet norsk! Årets viktigste les for min del!
Denne var helt fantastisk. Sterk anbefaling til alle med barn der ute, som ønsker et mer filosofisk skråblikk på barn og barneoppdragelse. Lettlest og interessant fra start til slutt.
Kjempesterk - perfekt blanding av god sakprosa (idéhistorisk, psykologisk, filosofisk) og på-grensen-til-for-utleverende egne erfaringer og refleksjoner. Fikk meg på ekte til å tenke nytt om hva barn er.
så selvransakende. en så sterk kombinasjon av faglitteratur og skjønnlitterær fortelling. det rørte noe i meg omtrent hver eneste side, og utfordret så mange av de tankene og ideene jeg har tatt for gitt (går også rundt og tenker over hvordan barn omtales overalt, hvor forankret kulturen vår er i vår forståelse) Leste denne boka mens jeg hadde utvikling 2, og hadde besøksdag på nic waals instituttet hvor mye av innholdet i boka ble nevnt i en forelesning. Tenker nytt om barn, og tenker nytt om å være forelder i fremtiden. Ble også litt mer utålmodig på å få barn:p
Overraskende rørende bok egentlig. Vanskelig å ikke kjenne igjen behovet for å forstå hva papparollen innebærer. Klare og «nye» perspektiver hele veien. Gode eksempler fra både historien, vitenskapen og hverdagen. Interessant og fint å lese om alle feilene og forsøkene på å være på plass for barna sine.
Koste meg med denne om verdien av barn, betraktninger rundt barn og barndom og forskning og filosofi i essayform som bidro til mange gode refleksjoner. En blanding som kanskje ikke alltid har helt tydelig retning, og namedropper forskere og tenkere uten å ta resonnementene helt ut. Likte best Emmanuelsens egne betraktninger og historier fra eget liv.
Stimulerende, ikke-insisterende, tankevekkende og hjertelig. Kunne fort blitt fem stjerner, men savnet noe mer utenfor boks-tenking. Trygg, norsk, middelklassebok mao.