2023: Inge ankommer St. Croix i Karibia, øya moren hennes kommer fra. Med seg har hun to kollegaer og ny jobb i Equinor. Det har brutt ut storbrann på et oljeanlegg, og den nyutdannede mangfoldskonsulenten er utstedt for å berolige lokalbefolkningen med et ansikt de kan kjenne igjen . På flyplassen blir hun tatt imot av moren, som hun ikke har sett på femten år. Gjenforeningen vekker gamle minner Inge har forsøkt å glemme, men også historier som går mye lenger tilbake i tid og som vever den dansk-norske kolonihistorien sammen med familiehistorien hennes.
1759: Byfogd Engebret Hesselberg lengter hjem fra den karibiske kolonien . Som kongens forlengede arm skal han bli ansvarlig for en av de mest brutale hendelsene i dansk-norsk slaverihistorie.
Halvt er en roman om arv, om gamle spøkelser og om hva rasisme koster.
3,5. Unikt innblikk i dansk-norsk kolonihistorie. Likte det ironiske mellom denne historien og Inge som er mangfoldkonsulent i Equinor. Er grep som går igjen er disse avvæpnende skuldermanøvrene i situasjoner hvor ord ikke strekker til. Disse er så fine, ømme. Jeg synes ellers at historien blir litt borte i alt som skjer, indre som ytre. Jeg savner at trådene forsøker samles.
3,5 Boka har litt varierende kvalitet. Noen deler er skikkelig gode, mens andre er litt vanskelige å følge. Identitetsaspektet og relasjonen mellom mor og datter er veldig godt beskrevet. Men det virker som om forfatteren prøver å gripe over for mange aspekter, og den historiske fortellingen er litt vanskelig å få tak i.
Original og godt skrevet fortelling om en ung kvinne, nyansatt i Equinor, som skal dempe motstanden på St. Croix etter en stor oljebrann. Ruller opp hennes spesielle familiehistorie, tar oss tilbake til dansk-norsk slavedrift på øya. Forfatteren klarer å balansere historiske (og aktuelle) temaer med et godt, litterært og drivende språk.
20 i 2024: Velskrevet roman som gaper over litt mye? Jeg synes hun skriver originalt og bra, og historien som kommer fram om grusomme hendelser på denne øya hadde jeg ikke fått med meg. Dette var spennende og makabert å lese om. Det jeg synes skurrer litt er koblingen mellom nåtid (slemme Equinor), litt fortid (rasisme og oppvekst til hovedperson) og historien om slaveopprøret på 1700-tallet. Jeg synes ikke at trådene blir godt nok samlet, så føler at det ble litt uforløst. (3,5 *)
Knakanes god den her. Sjelden man leser en norsk roman som grenser mot det gotiske – koblingene mellom vestens kolonihistorie og samtidens økonomiske grums er et upopulært, men viktig tema.
Jeg liker det som virker som ideen bak boken, men det mangler noe på gjennomføring. Skrivestilen treffer meg ikke så godt, og da blir boken enda tyngre.