What do you think?
Rate this book
Jeg skal hente deg
«Jeg skal hente deg» er en kjærlighetshistorie som er helt himmelsk og kanskje helt umulig.
Jeg har funnet kjærlighet, hvordan skal det gå. Hun skal straks begynne skuespillerutdanning, bor i kollektiv og har store ambisjoner. Han er musiker, fri sjel uten fast bolig, dopromantiker og kjenning av politiet.
Når bare de to er sammen, er lykken stor, men når de går sammen på gata, kan hun ta seg i å skamme seg over ham, og det skammer hun seg over.
Han blir borte etter en fest, ingen har hørt fra ham på fem dager. Hun leter febrilsk blant venner og bekjente, hun har ikke sovet på femti timer, sytti timer, mer. Vi følger henne i et frenetisk døgn rundt i Oslo, i det som kanskje er en redningsoperasjon, eller kanskje et søk akkurat litt for seint.
Gine Cornelia Pedersen debuterte med «Null» i 2013, og ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen. «Jeg skal hente deg» er en selvstendig oppfølger.
Jeg har funnet kjærlighet, hvordan skal det gå. Hun skal straks begynne skuespillerutdanning, bor i kollektiv og har store ambisjoner. Han er musiker, fri sjel uten fast bolig, dopromantiker og kjenning av politiet.
Når bare de to er sammen, er lykken stor, men når de går sammen på gata, kan hun ta seg i å skamme seg over ham, og det skammer hun seg over.
Han blir borte etter en fest, ingen har hørt fra ham på fem dager. Hun leter febrilsk blant venner og bekjente, hun har ikke sovet på femti timer, sytti timer, mer. Vi følger henne i et frenetisk døgn rundt i Oslo, i det som kanskje er en redningsoperasjon, eller kanskje et søk akkurat litt for seint.
Gine Cornelia Pedersen debuterte med «Null» i 2013, og ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen. «Jeg skal hente deg» er en selvstendig oppfølger.
- GenresNovels
192 pages, Hardcover
First published March 1, 2024
3 people are currently reading
113 people want to read
About the author
Gine Cornelia Pedersen
11 books35 followersGine Cornelia Pedersen (f. 1986) fikk Tarjei Vesaas debutantpris for den kritikerroste romanen Null i 2013, som siden utkom på engelsk og tysk. Deretter fulgte romanene Kjærlighetshistorie (2015) ogVår i det hinsidige (2018). Åtte er hennes første novellesamling.
Gine Cornelia Pedersen er også skuespiller, og er blant annet kjent for roller i TV-serier som Unge lovende, Valkyrien og Sigurd fåkke pult.
Gine Cornelia Pedersen er også skuespiller, og er blant annet kjent for roller i TV-serier som Unge lovende, Valkyrien og Sigurd fåkke pult.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 15 of 15 reviews
March 25, 2024
Det dirrer en nerve i tekstene til forfatteren som gjør at jeg sluker bøkene hennes i ett jafs, og denne boken var intet unntak. Så full av krutt og liv at den nærmest tok fyr i hendene mine; jeg klarte ikke legge den fra meg før jeg hadde lest den ferdig, og enda jeg var ferdig med boken, fortsatte den inni hodet mitt, i tankene, for herlighet for en kraft forfatteren besitter i måten å formidle!
I starten var det litt pussig, ganske underlig egentlig, å lese bøkene hennes, hun gjør sin egen greie og det digger jeg, samtidig føler jeg hun treffer meg så midt i planeten med tankesettet og tankestrømmene hun dekker sidene med, og jeg må nevne at jeg ikke skjønner kritikken jeg har sett her, om at hun «prøver å skrive som Fosse», noe jeg stiller meg sterkt uenig til da hun skriver som seg selv, og har skrevet, som seg selv og ingen andre, og jeg håper hun fortsetter med denne gnistfulle måten å skildre brennende kjærlighet, like vond som den er god, like vakker som den er stygg, for jeg blir iallfall besatt av å lese det hun skriver og sammenligner henne ikke med noe annet fordi for meg er hennes tekster nettopp det; hennes.
I starten var det litt pussig, ganske underlig egentlig, å lese bøkene hennes, hun gjør sin egen greie og det digger jeg, samtidig føler jeg hun treffer meg så midt i planeten med tankesettet og tankestrømmene hun dekker sidene med, og jeg må nevne at jeg ikke skjønner kritikken jeg har sett her, om at hun «prøver å skrive som Fosse», noe jeg stiller meg sterkt uenig til da hun skriver som seg selv, og har skrevet, som seg selv og ingen andre, og jeg håper hun fortsetter med denne gnistfulle måten å skildre brennende kjærlighet, like vond som den er god, like vakker som den er stygg, for jeg blir iallfall besatt av å lese det hun skriver og sammenligner henne ikke med noe annet fordi for meg er hennes tekster nettopp det; hennes.
January 19, 2025
4,5 stjerner. Au au au…
July 24, 2025
Et innblikk i hvordan Torggata var før Los Tacos
May 21, 2024
Kaos! Men på en bra måte.
May 8, 2024
Halvvegs i boka gjekk det opp for meg kven ho snakka om. Eg kjente Harald. Det var hit han flytta. Eg var på den festen. ❤️
July 20, 2024
Denne forfatteren har skrevet en boka ulikt noe jeg noen gang har lest før. Avsnittene er skrevet som dikt, uten punktum og som en lang tankerekke, der kun et komma skiller mellom noe en karakter sier til henne og noe hun gjorde for to år siden. Setninger som er uavhengig av hverandre, og kunne vært starten på et nytt avsnitt, blir satt ved siden av hverandre, med kun komma mellom. Man skjønner at forfatteren mener noe dypere ved det, og at setningene kanskje ikke er så uavhengige som man først tenker.
Kjærligheten hovedpersonen har for Harald, som er forsvunnet, er noe jeg overraskende nokk aldri ble lei av, selv om jeg etterhvert ble lei av historiens forløp. Boka er tung å lese fordi den kommer seg aldri. videre. Først i starten er det fint å høre sidehistorier for å bli kjent med henne, Harald, hvordan de var som et par før han forsvant. Hvordan hun var da hun var liten, og måten andre advarte henne om Harald, som igjen viste hennes indre mentale kamper. Hun sliter med ting som blir beskrevet på en så fin måte, med høy selvinnsikt og så så realistisk. Ser mye i meg selv i hovedpersonen ved valgene hun tar, og måten hun tenker på seg selv og resten av verden. Men i nåtiden av boka handler det om at hun må finne Harald, og det som jeg trodde var en mer krimrettet vinkling, skjedde aldri. Så boka handler egentlig ikke noe om å FINNE Harald, men heller hennes takling av å potensielt ha mista han, og hva hun egentlig vil med livet om han ikke holder henne tilbake.
Vet ikke hvordan tankene mine om boka endrer seg etter en stund, men nå er den en svak 4. Jeg reflekterer i etterkant at jeg misforsto boka, og leste den i feil tempo og med feil vinkling, som deretter gjorde at den ble kjedelig og veldig dratt ut for meg. Leste boka litt og litt hver dag etter jobb, hvor jeg var sliten og trøtt, og da tror jeg denne boka ble feil å lese. Samtidig syns jeg at det er noe mange hadde syntes om bøker som ikke har kapitler, og har lange avsnitt uten punktum. Man må lissm ha fullt fullt fokus. Og har man det tror jeg denne boka er utrolig god. Liker også at det føles ut som at den ble skrevet på tidlig 2010 tallet, siden selv om det faktisk er da historien skjer, bruker forfatteren popculture referanser fra den tiden også, som passer perfekt. Likte også slutten av boka hvor spenningen endelig kom, no spoilers lol
Quotes:
«Lar ingenting ligge igjen, eiendelene mine skal med, mitt elskede sammensurium av kvitteringer, postkort, gamle og nye klær, fortiden kan ikke ligge, heller ikke denne sofaen» s. 16
«jeg er god til å distrahere meg selv, har blitt forelska når jeg ikke har utholdt livet, sikkert for å ruse meg på gratis dopamin og endorfiner, adrenalin (…)» s. 25
«Han lager god mat, alt han gjør som forbinder ham til virkeligheten min, forekommer meg ofte utrolig» s. 47
«Jeg har en livlig fantasi, spinner lett, har aldri greid å skjelne mellom frykt og intuisjon» s. 56
« (…) hva er kjærlighet, er det egentlig å speile seg i andres smerte som ligner ens egen, at to barn med samme sår finner sammen og kan slikke hverandre bra igjen, det håper jeg går ann (…) men i stedet ender vi opp med å lage flere og dypere sår hos hverandre fordi vi er barn, fordi vi er barn (…)» s. 57
«å pakke ut er å akseptere at noe er over» s. 113
Kjærligheten hovedpersonen har for Harald, som er forsvunnet, er noe jeg overraskende nokk aldri ble lei av, selv om jeg etterhvert ble lei av historiens forløp. Boka er tung å lese fordi den kommer seg aldri. videre. Først i starten er det fint å høre sidehistorier for å bli kjent med henne, Harald, hvordan de var som et par før han forsvant. Hvordan hun var da hun var liten, og måten andre advarte henne om Harald, som igjen viste hennes indre mentale kamper. Hun sliter med ting som blir beskrevet på en så fin måte, med høy selvinnsikt og så så realistisk. Ser mye i meg selv i hovedpersonen ved valgene hun tar, og måten hun tenker på seg selv og resten av verden. Men i nåtiden av boka handler det om at hun må finne Harald, og det som jeg trodde var en mer krimrettet vinkling, skjedde aldri. Så boka handler egentlig ikke noe om å FINNE Harald, men heller hennes takling av å potensielt ha mista han, og hva hun egentlig vil med livet om han ikke holder henne tilbake.
Vet ikke hvordan tankene mine om boka endrer seg etter en stund, men nå er den en svak 4. Jeg reflekterer i etterkant at jeg misforsto boka, og leste den i feil tempo og med feil vinkling, som deretter gjorde at den ble kjedelig og veldig dratt ut for meg. Leste boka litt og litt hver dag etter jobb, hvor jeg var sliten og trøtt, og da tror jeg denne boka ble feil å lese. Samtidig syns jeg at det er noe mange hadde syntes om bøker som ikke har kapitler, og har lange avsnitt uten punktum. Man må lissm ha fullt fullt fokus. Og har man det tror jeg denne boka er utrolig god. Liker også at det føles ut som at den ble skrevet på tidlig 2010 tallet, siden selv om det faktisk er da historien skjer, bruker forfatteren popculture referanser fra den tiden også, som passer perfekt. Likte også slutten av boka hvor spenningen endelig kom, no spoilers lol
Quotes:
«Lar ingenting ligge igjen, eiendelene mine skal med, mitt elskede sammensurium av kvitteringer, postkort, gamle og nye klær, fortiden kan ikke ligge, heller ikke denne sofaen» s. 16
«jeg er god til å distrahere meg selv, har blitt forelska når jeg ikke har utholdt livet, sikkert for å ruse meg på gratis dopamin og endorfiner, adrenalin (…)» s. 25
«Han lager god mat, alt han gjør som forbinder ham til virkeligheten min, forekommer meg ofte utrolig» s. 47
«Jeg har en livlig fantasi, spinner lett, har aldri greid å skjelne mellom frykt og intuisjon» s. 56
« (…) hva er kjærlighet, er det egentlig å speile seg i andres smerte som ligner ens egen, at to barn med samme sår finner sammen og kan slikke hverandre bra igjen, det håper jeg går ann (…) men i stedet ender vi opp med å lage flere og dypere sår hos hverandre fordi vi er barn, fordi vi er barn (…)» s. 57
«å pakke ut er å akseptere at noe er over» s. 113
September 29, 2024
Jeg lukter denne boka. På godt og vondt. Mest vondt. Min ungdomstid slo imot meg blant sidene.
Historien er vond og rå og fin. Boka er skrevet i et slikt tempo og så effektiv at det kjennes på kroppen. Jeg holdt pusten flere ganger og kjente rivninger i magen. Språket er helt okey men fortellerevnen er fantastisk.
Hun har en innsikt og en evne til å sette ord på tanker og følelser som er så rå og barnslige at man som regel ikke anerkjenner at man er slik som menneske. Ærligheten i denne boka gjør den verdt hele lesningen.
Historien er vond og rå og fin. Boka er skrevet i et slikt tempo og så effektiv at det kjennes på kroppen. Jeg holdt pusten flere ganger og kjente rivninger i magen. Språket er helt okey men fortellerevnen er fantastisk.
Hun har en innsikt og en evne til å sette ord på tanker og følelser som er så rå og barnslige at man som regel ikke anerkjenner at man er slik som menneske. Ærligheten i denne boka gjør den verdt hele lesningen.
September 18, 2025
Var skeptisk de første 40-50 sidene og syntes skrivestilen med mange komma og få punktum og avsnitt var slitsomt å lese. Men wow! Man føler virkelig at man er på innsiden av hodet til Gine og man håper så inderlig at det skal gå bra. Ble felt noen tårer under lesingen av denne boka, ja. Som jeg har sett en annen leser skrive i sin anmeldelse - au au au💔
March 13, 2024
Prøvd å skrive som Fosse men ungdommelig og på bokmål. Fungerer dårlig. Gadd ikke mer enn 35 sider.
March 13, 2024
Denne ble slukt, men ikke som en kamel. Jeg vil lese alt Gine har skrevet! Hun er leken. Viktig. Egen. Jon Fosse kan ikke skrive som henne. Hun er prima! Heia!
Jeg lærte noe
Jeg lærte noe
March 29, 2024
Fikk ikke puste
May 28, 2024
Kjedet meg de første 40 sidene men så elsket jeg det.
June 2, 2024
Skrevet med respekt for hvordan det er å leve med et rusproblem
https://tinesundal.blogspot.com/2024/...
https://tinesundal.blogspot.com/2024/...
Displaying 1 - 15 of 15 reviews