Den verden vi kjenner er ødelagt av krig, etsende regn og dødelig pest. Mange overlever – men noen overlever bedre enn andre: "Jeg tenker på de store, farlige byene. De som pruster og snøfter og ruller hvor de vil. Mamma tegnet en by for meg en gang. Streket den opp med de svidde treflisene på en av fillene sine. Et digert tårn med hundrevis av lysende vinduer. Helt nederst tegnet hun store hjul og kraftige belter. For en by må komme fram overalt." Berlin er en slik by, et monster som ruller omkring på digre larveføtter og tømmer verden for mat og metaller.
Aivar er fra Grevlingstammen og må rømme da byen kommer for nær boplassen deres. Vira har vokst opp i første etasje i Berlin. Det er forbudt for henne å besøke de andre etasjene. Men Vira elsker å klatre, og da hun blir fersket i å klatre for høyt – helt til sjette etasje – må hun begynne å spionere og tyste på sine egne. De to ungdommene vet ikke om hverandre, men rundt dem planlegges et angrep som vil involvere og påvirke dem begge. Er det noe håp for dem – for verden?
Tor Åge Bringsværd was an author, playwright, editor, and translator and is perhaps best known for his speculative fiction. Together with long-time partner Jon Bing, he was also considered the first Norwegian author to write science fiction literature. Bringsværd regarded himself as an anarchist, which is clearly reflected in some of his works. He is also known for his distinctive style of writing, for example, his seemingly random jumps to narratives or anecdotes with no clear relationship to the main story.
Denne boka overrasket meg - på en god måte! Det er en dystopisk bok om en verden hvor byene ruller rundt og terroriserer menneskene som de regner som «ville», og vi får lese perspektiver fra både i byen og utenfor. Dette var utrolig spennende og interessant konsept! Det høres rart ut, men jeg likte godt hvor brutal den var fordi det gav den en mer realistisk feeling, hvor man kan føle på denne håpløsheten. Og tanken om at man ikke kan stole på noen, på propaganda, spionasje, klasseskille, overlevelse, terrorisme, «den sterkestes rett» - alt dette var vevd sammen til en veldig sterk, realistisk og fengslende historie.
The concept is a copy of Mortal enginges, just not nearly as vast. The short (short!) paragraphs may be a vibe, but it just adds to the impression that the story is chopped up and superficial at all times. You never really get close to any character, and the story ends up unengaging.
What is the story about? That you should never feel too young, small or unimportant to make a difference in the world. But then in the end, the moral is; you should never ever trust anyone.
Boka skildrar ei postapokalyptisk verd øydelagd av krig, livsfarleg regn og dødeleg pest. På kvar sine kantar lev ungdommane Aivar og Vira. Vira innanfor den massive rullande byen Berlin, og Aivar tilhøyrer “villmenna” som bur i det fri.
Farga av miljøa dei har vakse opp i har dei motstridande tankar om byane. Aivar er van med frykt, sinne og hemntankar knytta til dei undertrykkande byane. Vira på si side er oppfostra til å elske og tene byen.
Gjennom dei to perspektiva skildrar Bringsværd ei dystopisk verd kor den sterlaste sin rett rår. Boka tar føre seg temaer som maktkamp, revolusjon og framandfrykt - sterke utgangspunkt som skuffande nok ikkje blir realisert til sitt fulle potensial.
Spenningskurva er jamnt over svakt kupert, men kjem aldri til nokon tipp. Sjølv om karakterane er nokså godt oppbygga er ikkje historia utdjupa bra nok. Dei mest spanande partia blir fort punktert.
Det mest tydelege eksempelet på dette er slutten. Her bygger forfattaren opp mot eit stort opprør kor planen er å “velta heile byen”. Spenninga aukar gradvis og lesaren tenker at det endeleg vil skje noko, men toppen uteblir og er antiklimatisk som ein ballong som slapt slepp frå seg lufta til der ikkje er noko igjen.
Alt i alt har boka masse potensiale med eit ganske godt oppbygga univers med spanande karakterar, men mangel på spenningskurve gjer at ho ikkje når opp.
Enda en forfatter som er blitt borte nylig. Brukte den unnskyldningen for endelig å ta fatt på denne ungdomsdystopien. Elsker hvordan den henviser til annen litteratur, og hvordan den bruker dem for å lage dystopiske begrunnelser. Lettlest og deilig. Tenker den ville vært fin til høytlesing på mellomtrinnet. Tror den kan skape noen artige samtaler om både litteratur og fremtiden, samt kanskje om hvem som er god og ond, og at det kanskje ikke er like lett å svare på som en tenker.