Tor-Evert Grøndal, kjent fra NRK-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», tok i 2018 steget ut fra bylivet og kjøpte en forfallen gård i Vang i Valdres. Historien begynner i et telt i en falleferdig låve der Tor-Evert bodde den første vinteren, på en gård uten strøm og vann. Dette er fortellingen om å tørre å satse på store drømmer, oppleve motgang, reise seg opp igjen og møte den store kjærligheten. Men det er også en fortelling om å kjempe med indre demoner og ikke finne sin plass i samfunnet. Hva er det egentlig vi lengter etter, når vi lengter etter det gode liv på landet? Bli med inn i det restaurerte våningshuset i Øvre Brekkebakkadn og hør historien om jakten på et enklere liv.
Dette var annerledes enn venta! Boka er en åpen og nær fortelling om Evert som ender opp i Vang i Valdres, med et småbruk som må nærmest bygges opp fra grunnen av.
Vi følger ham fra skolealder til 40-åring. Starten er litt for langdryg etter min smak, og kunne blitt korta noe ned. Men den gir innblikk i et liv som fikk en vanskelig ungdomstid og en sakte start på voksenlivet, og er med på å svare på hvorfor Evert nettopp drømmer om et småbruk.
Jeg sitter igjen med en glede over rause og tålmodige folk som tåler et menneske som ikke har det så bra, og derfor ikke alltid er like kjekt å henge med. Evert møter mange av disse gjennom årene, og over tid får han det bedre selv.
This entire review has been hidden because of spoilers.