En fornøyelig lesing, for å si det slik jeg tror Herr Mussenden ville uttrykt det. Dette er den fjerde romanen i serien om den litt eksentriske urmakeren og landsbyen han bor i. (Klokkemakeren, Nøkkelmakeren, Regnmakeren) Nygårdshaug er en produktiv forfatter. Jeg har lest, og likte Mino-bøkene. Krim-bøkene har jeg styrt unna. Den forrige romanen jeg leste var Den Grønne Øya som jeg ikke likte i det hele tatt.
Men dette var en ny opptur. Det er en naiv og romantisk stemning i landsbyen uten navn (?) Men det foregår mer under overflaten en man først får inntrykk av. Ikke minst på grunn av den Store Nabo i Øst og den Vår Mektige Allierte. Hvem som er den virkelige trussel er heller uklart. Nygårdshaug leker seg med filosofiske og naturvitenskapelige funderinger. Dialogene er ofte skrevet sammenhengene uten at det blir tydelig hvem som sier hva. Tid blir konsekvent skrevet med stor bokstav. Historien i Skomakeren er verd å lese, selv om det ikke er så mange overraskelser. Jeg leser gjerne en femte bok..Børsemakeren?