Iggy

by Edy Poppy

Om kunsten og livet. Og om sammenhengen mellom de to.

Vi har ingen tid å miste, sier vi til hverandre, igjen og igjen, som et mantra. Å velge bort Iggy har gjort mantraet enda viktigere. Å velge bort Iggy betyr å velge kunsten, gjør det ikke?

Marina Abramović har tatt tre aborter. Hun hevder at å få barn gjør kvinner til sinker i kunstverdenen. At man må være bevisst hva man bruker energien sin på. Nå skal det ikke stå på meg, tenker jeg og stryker meg over den flate magen min.

IGGY er en roman om frykten for det konvensjonelle og begjæret etter overskridelse. Men også om den foruroligende ensomheten for den som aldri vil forplikte seg.

224 pages, Hardcover

Published January 1, 2024

Reviews

[Marie H.D. · Rating 2 out of 5]

2 stjerner ⭐️ Jeg syntes det var slitsomt å være i hodet på hovedpersonen i boken. Masete, destruktiv og ubesluttsom. Masete i den forstand at det ble heseblesende å følge handlingen fordi den tok så mange brå og impulsive vendinger, uten et eneste pusterom. Jeg leste alt i ett jafs likevel, mest fordi jeg ble irritert på hvor ubesluttsom hovedpersonen virket, og derfor ble utålmodig på hva som skulle skje videre. Dessverre ble det samme tralten gjennom hele boken. En kaotisk bok om kaotisk kjærlighet. Heldigvis var kapitlene korte, ellers hadde jeg nok ikke lest den ferdig.

[Hauk Engelien · Rating 4 out of 5]

I likhet med hennes forrige roman likte jeg denne godt, men anatomi monotoni er fortsatt favoritten.

[Merete Bratsberg Aae]

I boka møter vi kvinnen Edy som levde i et ekteskap av typen «fritt forhold». Hun ble gravid, insisterte på å ta abort, men angret etterpå. Barnet som ikke ble båret fram blir kalt Iggy, og Iggy lever i tankene hennes hele tida. Edy og ektemannen har andre partnere, og det er slik de vil ha det, helt til Edy forlover seg med en italiensk mann, Antonio, og hun vil skilles fra Cyril, sin første ektemann (fransk). Forholdet til Antonio går heller ikke bra. Det er mye fram og tilbake, og jeg forstår ikke verdiene hennes.
Handlinga foregår i tidsrommet 1995 til 2017. Edy går fra å være ung til å bli voksen, men det virker ikke som om hun finner balansen. Partnerskiftene og det (u)frie forholdet til begjær og det å leve ut dette, angeren, ønsket om å få barn, innfallene og det å skulle være fri og det å være kunstner – alt dette gjorde meg ganske sliten av innholdet i boka. Språket er godt, og det er et godt driv i teksten. Likevel er konklusjonen min at jeg synes boka var mørk og destruktiv. I omtaler av boka står det at den er selvbiografisk.
Har vært nysgjerrig på denne forfatteren fordi hun er fra Bø i Telemark, et sted jeg er nært knyttet til. Det er ikke så mye av Bø i boka, det står heller som en kontrast til livet som skildres.

[Marie · Rating 4 out of 5]

Så vittig og ærlig det går an å skrive og delvis omskrive sitt eget liv.
«- Det er ikke lurt å ha en hemmelig affære med en forfatter som kan ende opp med å skrive om det i en roman etterpå, sier jeg. - Og hva skal du si til kona da, som er fan av bøkene mine og alt?»