Førstebetjent Edvard Matre ved Kripos har fått to drapssaker i fanget. Problemet er at han ikke etterforsker noen av dem.Den ene fordi han ikke får lov.Den andre fordi han ikke vil.
Et usedvanlig brutalt ran i Bergen ender med drap. Edvard Matre og hans team blir satt på saken. Sporene peker mot en gruppe voldelige høyreekstremister, men til Edvards store frustrasjon får han beskjed av PST om å holde fingrene av fatet.Samtidig må han slite med en gryende mistanke om at en av hans egne folk kan ha liv på samvittigheten.
Denne begynte bra, så stoppa det opp og blei såpass "rotete" (=vanvittig mange namn å skulle halde styr på, og introdusert veldig hastig) at eg fleire gonger måtte bla fram og tilbake for p dobbel og frippeltsjekke namn og fakta og stadar. Det blei også etter kvart slitsamt og keidsamt med konstante referansar og delvis oppsummeringar av kva som hadde hendt i den forrige boka - som eg har lese og dermed ikkje trengde evige påminningar og oppsummeringa frå. Eg la vekk boka to gonger, så plukka eg ho opp att i dag ig brukte endå ein time på ho før eg deretter beslutta at eg ikkje gadd meir. Houvedsaken er nok herr at sjølve krimsaka ikkje fenga interessen min - eit ran og eit mord, knytta til fleire liknande ran, og mistanke retta mot nokre av bankens eigne ansatte...
I tillegg trekker følgende punkter betydelig ned på mi oppleving av denne boka: - stadige "overforklaringer" og gjentakningar , som om det å skrive noko to og tre gonger på rad, berre med noko ulik formulering gjer at lesaren skal det forstå kva som står der betre enn om det kun skrives ein gong... la lesaren tenkje litt sjølv...eg vil ikkje ha alt inn med teskje. - lite nytt, følte ikkje at verken karakterane eller handlinga er noko særleg originalt eller noko eg ikkje har lest likande av tidligare - til tider for lange "scener": særlig der kor diverse slossing ol action beskrives så blir det litt for mykje detaljar slik at all denne action-en faktisk blir langdryg og keisam . Tenkjer då særleg på skildringa av ulike samanstøt og slosskampar - saknar å bli kjend med karakterene på ein naturleg måte. Slit med å sette meg inn i houvedet til personene og klarte ikkje bry meg stort om dei... - eg følte nesten ingen engasjement overfor bokas karakterer. Til tider var dei berre pappfigurer som gjorde ditten og sa datten utan at eg klarte å sjå kven dei var som personar. Saknar kort sagt å sjå meir personligheit . Pg då meiner eg å SJÅ framfor å få det direkte fortalt via teksten og forfattaren sine ord/ direkte beskrivelser. Eg likar å bli kjend med karakterene via handlingane deirar, og tankene. Her blir det ofte heller direkte beskrevet av forfattaren
Det finst sjølvsagt også ein god del positivt med boka. Mellom anna; - ein god del vittige kommentarer og dialogar mellom karakterene - velfungerande veksling mellom dei ulika karakterene, vi følgjer ikkje berre houvedpersonen Edvard Matre, men får også innblikk i dei andre karakteranes liv og tanker, noko som definitivt løfter boka fleire hakk, og eg trur nok at nettopp dette er grunnen til at gav boka så mange forsøk, for denne byttinga mellom deinulike personane fungerer godt, og eg blei meir nyfiken på enkelte enn andre
Dette er en meget velskrevet krim hvor ting skjer i den rekkefølgene de bør og hvor det blandes inn menn med stor glede av vold, nynazister, mistanke om mord, infiltrering og overvåking. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
God historie, men jeg sliter litt med språket og unøyaktigheter. Aksepterer (motvillig;) at bergenske forfattere insisterer på en-endinger, men: ikke i dialoger hvor personene ikke er bergensere. En innvandrergutt i Oslo øst sier altså ikke «Hun er en fitte», og dette e kun ett av flere eksempler. Dette ødelegger historien for meg:/
Vel vel, Norsk krim igjen. Jeg hadde ikke særlig høye forhåpninger til denne boka i og med at den er helnorsk, Men Jeg syns at den ikke tilføyer noe særlig i en allerede oppbrukt sjanger. Skrivestilen har et høyt tempo, noe som gjør den relativt lett og pløye gjennom. Den viser litt styrke her og der men jeg er ikke veldig imponert over helheten. Det er alt for enkelt og være suksess-forfatter i lille Norge.