Tornetrekkeren

by Hiromi Itō

«Gang på gang, gang på gang har jeg gjort det. Transet over Stille-havet med fly. Nei, nei, det har ikke noe med trans å gjøre, og heller ikke med bestemor Toyokos transer, men å være i transitt. Trans- betyr å overføre, oversette, krysse over til den andre siden. Fra øst mot vest, og fra vest mot øst. Det føles av en eller annen grunn mye lengre, dystrere og mer slitsomt å reise fra vest mot øst enn omvendt. Det er så slitsomt at det egentlig ikke oppleves som å reise, det føles mer som først å dø, og så komme seg opp igjen fra Det mørke riket - det hinsidige.»

Tornetrekkeren er tilsynelatende en streit roman som handler om en person med samme navn som forfatteren, en middelaldrende kvinne som dras mellom pliktfølelsen til sine aldrende og døende foreldre som bor i Japan og sin egen California-familie: en eldre ektemann (mye eldre enn henne) og tre tenåringsdøtre i forskjellig alder. Jeg-personen befinner seg stadig i bevegelse mellom Japan og USA, slites mellom sprikende lojaliteter og strever med å holde sitt eget jeg samlet og produktivt. Men noen rett fram «virkelighetsroman» er dette ikke, Ito inviterer et arsenal av andre stemmer inn i teksten. Alt fra japanske samtidspoeter, klassiske buddhistiske tekster og folkeeventyr til vestlige forfattere som Evripides og Kafka er med i koret som kommenterer det som skjer, eller gir uttrykk for hva som skjer inni hovedpersonen. Det er dette, samt forfatterens usminkete beskrivelser av aldring og sykdom, som gjør Tornetrekkeren til en bok som ikke ligner på noe du har lest før.

266 pages, ebook

First published January 1, 2007

About the author

Hiromi Itō is one of the most prominent woman writers of contemporary Japan, with more than a dozen collections of poetry, several works of prose, numerous books of essays, and several major literary prizes to her name.

Reviews

[Frida Stavang · Rating 4 out of 5]

En bok om selve livet! På sitt mest hektiske, kaotiske, utmattende og vakre. Ble så rørt av å følge «Hiromi» på kryss og tvers av Stillehavet. Hun er midt i livet og har omsorg for sine barn, sine foreldre og sin mann uten at hun slutter å være en kompleks og fornøyelig kvinneskikkelse av den grunn. Hun låner også stemmer fra ulike forfattere underveis, mimrer tilbake og fantaserer. En sprøere og mer unhinged «min kamp»?!

[Sondre Eriksen · Rating 5 out of 5]

Til tross for å ikke ha lest noe annet av Ito, og til tross for å ikke få med meg de aller fleste av de poetiske og litterære referansene koste jeg meg masse med denne boka. Det skjer egentlig ingenting i historien, men Ito gjør beskrivelser av kjønnsvorter og Tamagochis til en fryd å lese. Setter også veldig pris på de morsomme løsningene Ika Kaminka har brukt i oversettelsen. Veldig gøy å lese norsk med "Tokyo-dialekt".

[Benjamin Lindbjor · Rating 5 out of 5]

Dette er en bok om de som lindrer og de som lider, om alderdom og omsorg, kjærlighet og død. Jeg kan kort sagt si jeg likte den veldig godt, og vil gjerne lese den igjen når jeg selv aldrer og kan kjenne den på et mer fysisk nivå. For nå er den vakker, og gir mine tjuetre år gamle øyne alt den må.

[Simon · Rating 4 out of 5]

👍🇯🇵👍