Makten og æren er et intenst og mangfoldig familiedrama om livet i et norsk skipsrederi. På sin storslåtte 18-årsfeiring i 1908 arver Herman Lauritzen makten i farens velrenommerte Tønsberg-rederi. Før han kan overta som seniorsjef, må han imidlertid gå i lære i utlandet. Broren Alf skal sendes til sjøs mot sin vilje, mens lillesøsteren Mathilde forsvinner under dramatiske omstendigheter samme ettermiddag. Først flere år senere vender Herman hjem til et rederi i ruiner. Han tyr etter hvert til like kløktige som nådeløse metoder for å gjenreise firmaet og familiens ære. Med de uopprettelige konsekvenser det får. Makten og æren handler om rikdommens og klassesamfunnets personlige slagsider, men også om velstandsvekst, kvinnefrigjøring og skipsnæringens betydning i det moderne Norge. Og ikke minst om arvens kraft. Kan man unnslippe sine slektsbånd? Eller fanger familien for alltid? Romanen er inspirert av den virkelige historien til en av landets mest innflytelsesrike shippingfamilier i det forrige århundret.
Likte den godt! Veldig annerledes fra andre ting jeg har lest, men skal bruke den i en skoleoppgave som motiverte for å bli for ferdig. Kommer absolutt til å lese oppfølgeren og anbefales for en kort og lettlest bok som har mye historie med litt love ❤️ og drama 🎭
Et underholdende drama om skipsredere og rikfolk i Tønsberg på begynnelsen av 1900-tallet. Med inspirasjon fra virkelige hendelser og av rederibransjens historie, skildres en brutal kapitalisme, nådeløse forretningsgrep, bitre klassekonflikter, og personlige ofre.
Underholdende røver historie fra reder miljøet i Tønsberg på begynnelsen av 1900 tallet. Boka er noe grunn og klisje preget, men har en god historie fortelling.
Lyttet til boka på lydbok. Da forsvinner noen detaljer. Men boka utfordrer meg ikke som leser. Den er for spinkel. karakterene oppleves som oppstyltede karakterer. Det kan hende det også handler om at språket som er forsøkt lagt tett opp til tidsepoken som skildres og klassetilhørigheten språket skal vise til, skaper avstand. Det jeg likte var miljøskildringen av et samfunn fra begynnelsen av 1900-tallet frem mot mellomkrigstiden. Det er interessant å lese om klasseskillene, og kvinners status og rettigheter. Men dette er ikke en bok jeg vil oppfordre andre til å lese.
Dette er en sånn bok som forsterker fordommene mine mot hele gruppa "norske bøker" (det fins norske forfattere jeg er fast leser av så det er unntak).
Dette er en faktabok som later som om den er fiksjon. Den er full av informasjonsdumping av dårligste sort og metode. Den er full av karakterer som er totalt uinteressante, men som er med fordi de har et navn i historiebøkene fra nevnte by (-område). Jeg gjør et unntak for Lene (Magdalena), men bare det at jeg som leser skjønner at hun skal ha en eller annen rolle eller utvikling i neste bok gjør meg irritert over måten hun er presentert på her.
Det er forresten for godt for denne boka å kalle dem karakterer. De er tegneseriefigurer som passer inn i en mal som forfatteren har gitt dem, og som man sier om enkelte skuespillere i enkelte filmer, de har ikke fått noe rom å spille på. De skaper ingenting, de er brikker som flyttes rundt. Det fins ikke noe overraskende eller interessant i denne boka. Den er full av klisjeer og jeg leste den ut bare fordi den skal diskuteres i en lesegruppe jeg skal delta i. Terningkast 1 er forbeholdt bøker som ikke leses ut. Terningkast to er verre.
PS: På den tiden ville man ikke brukt diagnosen demens, men senil. PSS: Kakkelovner lager ikke lyd. Poenget med kakkelovner er at begge lukene skal være lukket for røyken fra veden går i rørene og varmer ovnen omtrent som en moderne panelovn.
Intens pageturner om begynnelsen av et rederliv i Tønsberg rundt 1. verdenskrig. Mye, mye drama, ville grep og tildragelser når unge, skruppelløse Lauritsen skal plukke opp arven etter faren etter flere år i utlendighet enn det som var tenkt.
Vi får komme inn i tankene hans, men ikke riktig inn i følelsene hans. Fint er det at flere stemmer slipper til, særlig tjenerne Isak og Oline som han knytter til seg som lokale støttespillere. Samspillet og utfordringene mellom klasser får plass, men mest sentralt står intrigene internt i borgerskapet.
Jeg blei inspirert til å lese boka etter å ha lest en helt annerledes rederbok, nemlig Det hvite kartet. Ikke til å undres over at detaljene stemmer da Langeland ble inspirert til å skrive trilogi etter å ha skrevet seg gjennom Wilhelmsen-rederiets historie. Så mange historier lå klare til å bli fiksjonalisert at det bare var å gå i gang. Jeg er streng med stjernene - treningkast 4 - vel verdt å lese. Gleder meg til fortsettelsen.