Mannfolk

by Arne Garborg

Mannfolk er en naturalistisk roman av Arne Garborg. Den diskuterer moralen i samtidas Kristiania og setter fram forslag til hvordan folk kunne få det bedre, som å gi kvinnene bedre vilkår og mann og kvinne anledning til å bo sammen uten å være gift.

197 pages, Kindle Edition

First published January 1, 1886

About the author

Norwegian writer Arne Evenson Garborg, born Aadne Eivindsson Garborg, championed the use of Landsmål (now known as Nynorsk, or New Norwegian), as a literary language; he translated the Odyssey into it. He founded the weekly Fedraheim in 1877, in which he urged reforms in many spheres including political, social, religious, agrarian, and linguistic.

His novels are profound and gripping while his essays are clear and insightful. He was never inclined to steer clear of controversy. His work tackled the issues of the day, including the relevance of religion in modern times, the conflicts between national and European identity, and the ability of the common people to actually participate in political processes and decisions.

Reviews

[Øystein Brekke · Rating 5 out of 5]

Korfor visste eg ikkje at noko slikt som dette fanst før?
Sex in the City of Kristiania på 1880-talet. Eller langt ifrå, det er mykje meir dystert, og mest (men ikkje berre) frå herreperspektiv. Men altså: Det dreier seg om sex. Ei rekkje menn, og nokon damer, ravar rundt i student-/kunstnarmiljø i Kristiania, går på fylla og prøver å få nærkontakt med det motsette kjønn. Det er minefeller overalt, reglar som må haldast (eller rettare sagt, som ein må ikkje bli tatt i å bryta), internalisert moral, vanleg ungdommeleg sjenanse, fråverande seksualopplysning, skuldkjensle og kjønnsdrift. Ei heksegryte. Og om dei ikkje lukkast på anna vis, kan dei alltids gå til Vika og betala for det - for i eit samfunn der seksualiteten er tabu og skambelagt uansett, så er ikkje prostitusjon særleg verre enn andre former for sex.

Denne romanen verkar langt forut for si tid. Garborg tek opp ting som folk flest ikkje snakka høgt om då - og knapt nok no. Han viser korleis både menn og kvinner lir under ei samfunnsordning som forutset at kvinner skal vera ærbare og dydige og finna seg ein mann som dei skal la seg forsørgja av. Og det er veldig bra skrive. Dei ulike personane sine forteljingar blir meisterleg vevd saman, synspunktet på eit parforhold kan brått skifta frå ein person til den andre midt i ein samtale og snu heile inntrykket opp-ned. Og veldig levande skildringar av utelivet i Kristiania. Veldig fascinerande og god bok. Skjønnar ikkje at eg ikkje hadde høyrd om ho før.

[Mattias Bruheim · Rating 4 out of 5]

Heile denne unge kroppen var liv og eld; heile denne sjæli elskhug. So fullt og varmt gav ho seg, at Georg, angelsaksen, svimra burt og vart eitt med henne; gjekk upp i henne; gløymde seg sjølv; det var forunderlegt; det var pantheisme. Han hadde ikkje visst fyrr, kva det var å bli teikn heilt og gjeva seg heilt. No visste han det. Og forstod, at den som visste det, han hadde livt livet. - Men alt det dei hadde ihop måtte dei løyne og dylja, liksom det skulde vera noko stygt (s. 75).

Ho visste altfor godt med seg sjølv, kor stor hjelp ho kunde vente av studenten. Han hadde vori her for eit par dagar sidan. Kom luskande som han hadde gjort noko vondt. Aldri hadde ho set slik modløyse på eit mannfolk. Det var so ho hadde vondt av han. Og han tagg og han bad på sitt arme liv, at ho ikkje måtte gjeva upp honom til barnefar. Ingin måtte vìta um dette. Han var ein øydelagt mann, dersom folk fekk tak i det. «Di har vel alltid nogen annen, som Di har vært sammen med?» hadde han spurt. Det var ho vond på han for enno (s. 115).

Det var ei tenestegjente som måtte ut av huset av di ho var ufør, narra av «en skurk af en ingeniør». Ho var eit ungt, vakkert menneskje, åleine i verdi; no skulde ho ut på villande von. Skam og naud, og meir skam, og meir naud, var alt ho hadde å vente; og ho grét som ho vilde gråte ut sitt hjarteblod. Det var eit jammers syn. Dagmar hadde ikkje tolt det; ho hadde rømt, gøymt seg, i vill gråt sjølv. Og då hadde ho set det so klårt: mot slik måtte kvinna gjera upprør. Alt som kvinne heitte måtte slå seg saman; dei måtte gjera lag, forsvarssamlag mot desse dyr i mannfolkham. For kvar ærleg gjente måtte det vera avgjord sak: aldri gifte seg med ein mann som var so hjartelaus, at han kunde øve slikt nidings verk (s. 135).

[Erik Nielsen · Rating 2 out of 5]

Roman var mest interessant som et historisk dokument hvordan Kristianiabohemene levde omkring Hædehougsvegen og Majorstogo i slutningen av 1800-tallet. Mennene var forlovede med damur i mange år, men ordnet seg med tævur i ventetiden. Noen fikk derfor unevnlige sykdommer i ventetiden og måtte oppheve forlovelsen.
Men det mest interessante var nesten å se landsmålet innen det ble forenklet til nynorsk. Med f.eks. dei/deim, han/honom og dativ (eks.: i Fjellbygdom).

[Ida Aasebøstøl · Rating 2 out of 5]

Ok+; underholdt i søvnløse sinnsykt lyse arktiske netter iallefall.

[Kristin · Rating 4 out of 5]

Alt som handlar om Georg Jonathan og Julie Lindner og damene er Bra Greier. 10 av 10. Tragisk og bra.

[Tonje Haugen Mehl · Rating 4 out of 5]

Denne likte jeg altså så godt! En bok om guttastemning og toxic masculinity på 1900-tallet. 😂 Og Garborg skriver så godt om det!!! Denne vil jeg lese med elevene mine!