En bok om mestring, samarbeid og selvledelse - og baklengsstup.
Kan vi mennesker faktisk endre oss? Kan vi kjempe oss fri fra begrensningene naturen har utstyrt oss med? Hvordan kan vi lære oss å overstyre frykten vår og stupe baklengs ut i fremmed farvann? John Hammersmark har bakgrunn fra Forsvarets Spesialkommando (FSK) og risikofylte utenlandsoppdrag i blant annet Bosnia og Afghanistan. Nå lærer han rekruttene i Kompani Lauritzen å stå i ubehag, ta kontroll i møte med det ukjente og overvinne frykt så de kan prestere i krevende situasjoner. I Over norm viser han hvordan spesialsoldatens tankesett og verktøy, som er videreført i TV2-suksessen, er overførbare til oss alle - selv i vår sivile hverdag. Hammersmark lover ingen enkle løsninger. Det er nemlig i ubehaget at mestringen - og endringen - skjer.
Dæven, det var en kjedelig bok. Den var så kjedelig at jeg sovnet av flere ganger når jeg prøvde å lese den.
Alt John Hammersmark skriver om er veldig på overflaten, og man kommer ikke ned i dybden til hva som kan hjelpe deg i hverdagen. Spesielt ikke hvis du sliter med angst, eller depresjon. Det er mer bare en liten push for de som har det bra i livet, og trenger en motivasjon til å gjøre noe nytt i hverdagen dem syns er kjedelig.
Ellers står det Kompani Lauritzen så mange ganger i denne boken at av og til følte jeg at jeg bare leste Kompani Lauritzen, Kompani Lauritzen, Kompani Lauritzen.
Dette var noe mer i dybden og kraft i enn de mer lettleste bøkene lest tidliger fra annen forfatter fra samme program. Denne boken var lettere å tilpasse til eget liv, eksemplene er litt mer helhetlige og det gåes litt mer i dybden med gode begrunnelser. Liker formidlingsevnen godt. Jeg har forstått at ubehag er viktig, og jeg har forstått at vi har mye iboende ubrukt, men så var det av like vel den terskelen med å få det til i praksis da. Jeg skulle gjerne hatt med meg en makker eller PA på øret, men jeg forstår at en kan klare det selv om en bare har det bra nok! Også har jeg forstått at en ikke alltid må jakte etter å være bedre, det kan fungere ganske dårlig utviklingsmessig. Noen ganger er norm godt nok.
Gir boka 5/5, men ordene veier veldig mye, derfor må min adhd hjerne gjerne lese hver setning 10 ganger, bortsett fra når det beskrives episoder, f.eks fra Kompani, hvor jeg da allerede har visuelle bilder i hodet av situasjonen. Godt å kjenne på at John setter ord på verdenssituasjonen og menneskeheten, på et vis jeg har følt i mange år, men ikke fått satt ord på selv.