At livet begynner før den levende er en like enkel som overraskende sannhet. Eller om du vil: at livet begynner uten noen form for hukommelse. Som vil si at enhver fortelling begynner før det er noe å fortelle. Fortellingen om et liv, fortellingen om flere liv, fortellingen om alle.
Fredrik Hagen fortsetter i LA DET BLI / EN ENSOM TID sin overskridende kartlegging av det største og det minste i mennesket: Vår individuelle forlatthet og vår kollektive forbindelse til, og samvirke med, alt og alle. Det er vakkert. Og uvant. Og vanskelig.
Jeg husker månedene før jeg ble unnfanget. Min mors triste ansikt på trikken. En liten leilighet i utkanten av Berlin. Det tyske språket som hun som barn hadde tenkt var strengt og avskrekkende, var blitt vennlig, kjærlig, nesten mer så enn hennes eget syngende bergensk. Jeg husker hvordan det var å være en tanke, noe å se frem til, først en glede og så, i stadig større grad, en sorg. Jeg var så redd for at du ikke fantes, sa hun til meg senere, at det skulle vise seg at det ikke var noen vi ventet på likevel.
Helt enestående. Helt unik. Helt annerledes. Ekstremt givende om eksistens.
Den omvendte skapelsesberetningen i begynnelsen er helt oppslukende, og når jeg først er fanget, er det bare å hvile i det universet Larsen skaper. Teksten er på bare 85 sider, og kan leses på en time. Jeg anbefaler at du leser den sakte, det fortjener den. For ja, du MÅ lese den!
Mormor dør. Mor dør. Vi reiser i tankesprang, veksler mellom fakta og fiksjon, biologi og fantasi.
Fredrik tar oss med frå slutten av all eksistens til starten på den, frå forteljinga om mormors angst over babyens liv etter fleire spontanaborter, til beskrivelsar av å vere innflyttar til en by, møte folk, finne andre mennesker, sjukdom, og korleis minner, stemmer og forteljingar døyr saman med folk.
“Historien begynner idet vi sier farvel og prøver å huske hverandre.”
Alt heng saman på forunderlig vis, og denne boka har så mange fine, korte tekster, som med få ord maler store bilder.
Det er andre gang eg les den, og den gjorde like stort inntrykk på runde to.
Annerledes, poetisk og uvant form på fortellinger om livet og forgjengeligheten. Likte enkelte deler godt, mens andre ikke ga meg så mye, og kunne likt en tydeligere tråd gjennom boka.