Teetööde käigus leitakse vana riidekapp, mille sees on luukere. Kui selgub, et surnukeha on aastaid tagasi kadunuks jäänud Felicia, rebenevad toonased haavad taas lahti. Detektiiv William Wisting leiab end keset valede spiraali. Ammune kuritegu sirutab oma kombitsad inimeste saatustesse ning politseil hakkab kiire: tapja, kes arvab, et on pääsenud, tuleb võimalikult ruttu tabada. Endise politseiniku Jørn Lier Horsti teose lähtepunkt on tõeline kuritegu, 1970. aastatel Norrat raputanud kadumisjuhtum.
Auhinnatud raamatud politseidetektiiv William Wistingust kuuluvad Norra kõigi aegade populaarsemate krimisarjade hulka ja neid on nüüdseks trükitud üle 2,5 miljoni eksemplari. Lisaks on raamatusari ilmunud enam kui 30 keeles ning selle põhjal on tehtud ka teleseriaal.
Jorn Lier Horst (born in Bamble, Telemark 1970) is a former Senior Investigating Officer at the Norwegian police force. He made his literary debut as a crime writer in 2004 and is considered one of the foremost Nordic crime writers.
His series of mystery novels starring chief inspector William Wisting provides a detailed and authentic insight into how criminal cases are investigated and how it affects those involved, whether private or professional. The books represent a simple and accurate picture of the modern Nordic societies and is characterized by political and social commentary subtext.
"En stjerne? En Stjerne! Er boka virkelig så dårlig?"
Ja. Så dårlig er den faktisk.
Om man søker med lys og lykter klarer man kanskje å finne noe av verdi i boka. Ideen er ikke dårlig. Rammeverket er helt ok. Resten er, etter min mening, verdiløst.
Det er to ting som gjør boka så dårlig. Det første er at Lier Horst ser seg nødt til å forklare absolutt alt. Det går så langt at det jevnlig blir forklart at et spørsmål blir stilt for å bringe en samtale videre, mens et annet spørsmål stilles for å få en samtale tilbake på sporet. Leseren skjønner dette.
Det er ingen reaksjon eller handling som ikke er ferdigtolket og drøvtygd for leseren. Det gis ingen rom for at leseren selv skal kunne tillegge Wisting motiver eller følelser. Vi skal hele tiden bli fortalt nøyaktig hva Wisting føler og tenker.
Når alt skal forklares ihjel engasjerer ikke leseren sine egne følelser, tanker og holdninger inn i boka. Jeg håper Lier Horst har lært seg kunsten å hinte og fortelle ting implisitt.
Det andre som ødelegger boka er at den fremstår som en eneste lang misjon for politietaten. Den skal vise at politifolk må tenke på så mye, de må kunne så mye og ofre så mye. Det er sikkert mye sant i det, men det gjør som regel ikke en god bok å prate for sin syke mor så lite implisitt.
Toen Felicia verdween is het eerste deel van de William Wisting reeks. Dit boek stamt al uit 2007, dus heel recent is het wel niet. Toch start ik graag met het begin bij het starten van een nieuwe serie. De boeken van Jorn Lier Horst stonden al een tijd op mijn radar, dus vond ik het nu stilaan tijd om hiermee al eens te beginnen. Het boek is niet uitermate dik en af en toe lijkt het of er stukken van het boek ontbreken. Sommige scènes worden nogal abrupt beëindigd en de overgang naar een nieuwe, andere situatie verloopt dus nogal plots soms. Het verhaal zelf handelt over een cold case, wat bij mij altijd een bonus is want ik hou ervan. Het boek heeft wel een geluksfactor in zich en bepaalde dingen zijn dus niet altijd even geloofwaardig. Wisting zelf komt echter wel over als een sympathiek personage, dus dat is een mooie plus voor de rest van de serie. Het plot en het verhaal zelf zijn goed, maar ik heb al betere ontknopingen voorgeschoteld gekregen.
Het boek zelf zal dus niet echt een bijblijver zijn, maar het was alleszins wel een goede start van de Wisting reeks. Ik geef het dan ook 3.5 sterren. https://elinevandm.wordpress.com/2024...
Kui palju saladusi võib mahtuda ühte vanasse riidekappi? Kui palju aastakümneid varjus olnud tõde võib järsku pinnale kerkida ja elu ohtu seada? Kui suured silmad on hirmul?
Jørn Lier Horsti legendaarse detektiivi William Wistingu sari on saanud järje, mis toob lugejani tõsielust inspireeritud krimiloo. Seekordse juhtumi taga on päriselt aset leidnud 1970. aastate mõistatuslik surmajuhtum Norras, mis seni ametlikult lahendust leidnud ei ole. Horst, olles endine politseiuurija, on loonud oma versiooni sellest, mis oleks võinud juhtuda. Leian, et just see teebki Wistingu sarja raamatute lugemise eriti põnevaks — kas tegemist on pelgalt ulmelise fantaasiaga või võib siit leida tõele lähedasi vihjeid?
Uurija William Wisting seisab vastamisi juhtumiga, mis on justkui ajahambasse kadunud, kuid tegelikult kogub salaja uusi tuure. Aastakümneid tagasi kaduma läinud Felicia lugu tuleb taas päevavalgele, kui avastatakse naise surnukeha. Ning nagu tasapisi selguma hakkab, võib mõrvar endiselt läheduses tegutseda. Mida sügavamale Wisting juhtumis laskub, seda keerulisemaks olukord muutub. Kas kurjategija tunneb endal taas lõksu sulgumas või on kõik see aastatepikkune vaikus vaid ohtlik mäng?
Scandinavian thrillers have been immensely popular for the last few years. Personally, I really like them, but after reading quite a few I've been disappointed quite some times. Because it eventually shows that this genre isn't different from any other. There are (quite a few) really good authors, but also some who are very bad.
Luckily this book didn't disappoint at all, I really liked it. The story was quite suspenseful, even though it was about a cold case (and they made it sound very realistic as to why it was important the case was solved at once). The writing was very nice as well, I hope I will come across some more of his books one day...
Een geweldig goed boek waar ik echt van genoten heb. Je merkt het aan de details dat de auteur gedurenďe lange tijd vertoefd heeft in kringen van de politie.Hij weet waarover hij schrijft. Voor mij zeker 4,5 *
Arusaamatu, et sarja avaldatakse läbisegi- tegemist teise osaga kuigi loetud on mul seda sarja kuus osa. Mage. Lugu ise on väga realistlik ja õõvastav, mõningad kirjeldused väga vastikud. Faabula on pisut üle koormatud nii tegelaste kui motiivide poolest aga loetav siiski.
Ot po prostu bardzo lubię tego autora. Mam poczucie ze jest na wskroś skandynawski i to bez konieczności opisów bułeczek cynamonowych 🙂↔️ Tu wszystko dzieje się niespiesznie, nie ma brawurowych scen rodem z netflixa (aczkolwiek w tej części akurat powiało, pod koniec, filmem akcji). Jest opis często mozolnej pracy policyjnej, opis pokrętnej ludzkiej natury, zdarzeń losowych etc O dziwo można stworzyć ciekawą postać detektywa, który nie ma problemów alkoholowych… No i Rozpływam się nad opisami które można znaleźć jako intro do każdego rozdziału ❤️, poetyckie niemalże jak w Jane Eyre
Kekseliäs tarina, tosin hahmoja oli hiukan liikaa ja juonta oli siksi välillä hankala seurata. Koukutti varsinkin aluksi kunnolla. Ei parasta Horstia, tämä sarja minusta paranee edetessään.
Suomalainen äänikirjaversio tästä. Ajatuksena selkeämpi kuva Wisting -sarjasta kun aiemmat on julkaistu miten sattuu järjestyksessä. Tiedossa oli jo etukäteen että tykkään tästä.
Spennende krimbok. Skjønte fort hvem som hadde noe med saken å gjøre, og det stemte. Men, var spennende uansett, nye momenter og ledetråder ble lagt opp på en hensiktsmessig måte. Skjønte som regel hva som kom, men slutten hadde en vending - spennende!!
En kvinne, Felicia, er forsvunnet, det er nå 20 år siden, men ingen har funnet ut hva som skjedde. Da et lik blir funnet da en gruppe arbeidere graver i en gammel vei er det nærliggende å tenke på Felicia. I tillegg skjer der en del som kanskje kan knyttes til denne gamle saken og Wisting får mer en nok å bryne seg på. Jeg liker Horsts bøker, jeg synes han skriver god og spennende krim hvor det ikke alltid er så innlysende hvem som er skurken. Siden Horst er politimann regner jeg også med at det som er skrevet om politiets arbeidsmetoder holder seg nærme sannheten.
Jag läste första boken om William Wistling, Nøkkelvitnet, 2013 och inhandlade Felicia forsvant 2016 för att läsa den. Men så träffade jag författaren på Svenska Deckarfestivalen i Sundsvall och han rekommenderade mig att läsa senare böcker i serien som han tyckte var bättre istället. Felicia forsvant blev stående i hyllan, men i år tog jag med den i min utmaning Finish that series.
Felicia forsvant är bra hederlig poliskrim. Jag gillar hur William Wistling porträtteras. Han är en polis med rättspatos som vill lösa brott och hjälpa människor. Hans svaga sida är att han prioriterar jobbet framför familjen, men han känns genuin. Och det är sådana poliser jag vill läsa om, som faktiskt är som poliser är och ska vara. Jørn Lier Horst är själv polis, så beskrivningarna av polisarbete räknar jag med är autentiska. De känns så.
Felicia forsvant är inte direkt en bladvändare, den är mer eftertänksam. Men den är lättläst, och jag tycker om att läsa den, så läsningen gick fort. Mysteriet är spännande och välutformat. De dubbla tidslinjerna, med två försvunna kvinnor, en för länge sedan och en i nutid fungerar väl. Det är en bra balans mellan polisarbetet, de misstänkta och William Wisting för att historien ska drivas framåt.
Redan när jag såg titeln på boken associerade jag till Cornelis Vreeswijks Felicia adjö, som ju börjar med raden ”Felicia försvann, kan någon säga hur”. Den dyker faktiskt upp i boken, en sådan detalj som jag gillar. Men annars verkar de inte ha någon koppling.
Serien om William Wistling fanns inte översatt från början när jag köpte de första böckerna i serien, men nu ser jag att de faktiskt finns (sen 2022)! Nästa bok jag har i serien (på norska) är Katharinakoden, som är del nr 12, och den är med i min utmaning så den blir läst i år. Det ska bli intressant att se om det fungerar att göra ett sådant hopp eller om jag kommer att vilja läsa del 3, När havet stilnar. Totalt finns det 18 delar i serien.
Skandynawski kryminał to gwiazda światowego formatu. Dla mnie szał na północne wyobrażenie zbrodni rozpoczął się w momencie trylogii Millenium Stiega Larssona. "Mężczyźni, którzy nienawidzą kobiet", to majstersztyk i teraz w każdym kryminale szukam tego samego.
Cykl z Williamem Wistingiem Jørna Liera Horsta ma w sobie coś naprawdę dobrego, więc z przyjemnością sięgam po kolejne części. Pokrętna logika Wydawnictwa Smak Słowa sprawiła, że najpierw przeczytałam "Jaskiniowca", który jest dziewiątym tomem cyklu. Później postanowiłam poczekać aż w Polsce pojawią się początkowe tomy i tak przeczytałam "Kluczowego świadka". Idąc według kolejności "Felicia zaginęła" była następna w kolejce.
Tym razem William Wisting prowadzi sprawę zaginięcia młodej dziewczyny. W tym samym czasie drogowcy znajdują metalową szafkę, a w niej pogrzebane ludzkie ciało. Horst tą historią i za pomocą kolejnego świetnego kryminału porusza problem, który dotyczy każdej społeczności. Każdego dnia na świecie znikają setki ludzi, niektórzy rozpływają się w powietrzu. Tak było z Felicią, kobietą odnalezioną po dwudziestu pięciu latach podczas robót drogowych. Dwie sprawy nieoczekiwanie łączą się ze sobą, a rodzinne powiązania i tajemnice skrywane przez lata dają o sobie znać.
W seriach, a zwłaszcza w seriach kryminalnych lubię to, że będzie ciąg dalszy. Kolejny tom jest jak kolejny odcinek ulubionego serialu. A skoro poza dwoma pierwszymi, mam za sobą ten dziewiąty, wiem, że dalej jest tylko lepiej.
Norjalaisen Jørn Lier Horstin dekkari Kadonnut Felicia ilmestyi Norjassa jo vuonna 2005. Tätä Wisting-dekkarisarjaa on suomennettu sen verran epätahtiin, välillä uudempia ja välillä vanhempia sarjan kirjoja. Siispä olen tottunut lukemaan sarjaa välillä niin, että Wistingin lapset ovat pieniä, välillä Wistingistä on tullut isoisä ja kuten tässä kirjassa, kaksoset olivat lähteneet kotoa pois opiskelemaan ja vaimo Ingrid suunnitteli omia uusia työprojektejaan.
Jørn Lier Horst on itse entinen rikostutkija, joten sarja on hyvin uskottavan oloinen, vaikka kirjan lopussa hän kirjoittikin tarinan olevan keksitty. Tosin kirja on saanut innoituksen 70-luvun katoamistapauksesta, joka järkytti Norjaa.
25 vuotta sitten eräs juuri vauvan saanut nuori nainen katosi. Oli puhuttu, että hänellä oli raskausmasennus, ja että hän oli hypännyt kallioilta alas kuolemaan, sillä hänen pyöränsä löytyi kallioilta. Naisen luuranko löytyi kaivuutyömaalta. Hänet oli haudattu pukukaapissa tien alle. Sitä ennen hänet oli ammuttu.
Wisting oli jälleen visaisen mysteerin äärellä. Lisäksi murha vanhenisi viiden päivän kuluessa. Kannattiko sellaista murhaa tutkia ja käyttää työryhmän voimavaroja ja taloudellisia resursseja siihen? Kyseinen murha herätti huomiota. Lisäksi samaan aikaan katosi jälleen nuori nainen. Wisting pelkäsi, että kadonnut nainenkin oli surmattu.
"Felicja zaginęła" jest lepsza niż "Kluczowy świadek", więc rośnie szansa, że polubię Horsta! Autor się nie patyczkuje i stawia na brutalne opisy, co bardzo doceniam. Uwielbiam, jak krew się leje, kości się łamią a smród wydobywa się z gnijącego ciała. Podczas czytania takich mocnych fragmentów moja wyobraźnia działa a ja lepiej odbieram daną historię.
W tej części pojawia się jednak sporo niepotrzebnych powtórzeń. Nie wiem, czy jest to wina tłumaczenia, czy jednak zawinił w tym przypadku sam Horst.
Książka ma wielu bohaterów i porusza dużo interesujących wątków, więc trudniej rozszyfrować, o co tak naprawdę ostatecznie chodzi. O ile tocząca się akcja mnie zaciekawiła i wciągnęła, tak komisarz Wisting nadal do mnie nie przemawia. Ciągle nie potrafi czegoś "wychwycić i nazwać", ma na końcu języka to, co chce powiedzieć, ale z jego ust nie wydobywają się właściwe słowa...
William Wisting er endnu en gang sendt af sted mod et lig. Dette er anden bog i serien, hvis du er ukendt med den. Jeg har tidligere lavet en anmeldelse af første bog i serien, som du kan finde på et tidligere opslag. Anyways, tilbage til “Felicia forsvandt”. Endnu en gang viser Jørn Lier Horst, at han har totalt styr på krimigenren og mestrer den til perfektion. Jeg er meget imponeret over specielt plottet i denne bog. Et 25 år gammelt lig er fundet begravet i et skab og det skal derfor gå stærkt for William Wisting, hvis han skal nå at opklare mordet inden sagen forældes. Samtidig, forsvinder en ung kvinde. Bogen er stille og rolig og følger William Wistings liv som det foregår. Hvis du før har læst en eller flere af Jørn Lier Horsts bøger, så vil jeg kalde dette et meget klassisk tegn på hans skrivestil. Læs hele anmeldelsen her: https://www.instagram.com/p/CB_eXXcjR...
Luettu suomeksi ja täytyy sanoa, että julkaisija tekee meille Wisting-kirjojen faneille melkoisen karhunpalveluksen julkaisemalla sarjaa ensin keskeltä loppua kohti ja sitten aiempia - kuten käsillä oleva - sieltä täältä?!?
Dekkarin taso ei ole sitä johon kirjailija myöhemmin kykenee. Valtaosa kirjasta etenee lukijan, välillä kömpelön ja välillä taidokkaamman, harhaanjohtamisen ja heti perään todellisten asioiden laidan paljastamis-kaavalla. Vaikka, sanotaanko "tutkinnallisia", aukkoja rikostarinassa ei ole, niin psykologia/motiivit ontuu ja lopun paljastukset eivät siksi tunnu aivan uskottavilta. Tälle teokselle vain heikot kolme tähteä.
Ymmärrän kuitenkin, että Norjassa jo tämä sarjan toinen teos sai kustantajan uskomaan, että kirjailijaan kannatti panostaa ja parempaa todellakin oli luvassa.
Oplæser: Torben Sekov. Virkelig god - passer perfekt til denne type romaner.
Jeg er glad for, at jeg endelig kom igang med denne krimi serie. Jeg er ret begejstret for politi- krimier, med godt gedigent politi- og gravearbejde. Det der med at følge sporet, syntes jeg er interessant. Mange gange leder det ikke til noget, men så pludselig bliver sporet varmt. Super interessant.
Det er også interessant at følge vores hovedperson. Det er vigtigt at man oplever en udvikling. Og det syntes jeg, sker i denne roman. Vores "helt" William, har valgt at lægge sit liv om, så han har bedre tid til familielivet. Færre aftner på kontoret og tid til biograftur og restaurant besøg med konen. Og flere omvæltninger venter forude, men jeg vil ikke spoile, så intet mere om dette i denne omgang.
Czekałam aż się kupka książek do przeczytania skurczy, by wziąć mojego ulubionego autora do przeczytania. I jak zwykle nie zawiodłam się. Trzeba było się przyzwyczaić do czytania nie po kolei kolejnych tomów. Teraz mamy drugi.
Bliźniaki komisarza nie występują, no i dobrze, bo jakoś córki Wistinga nie trawię. Wolę czytać o sprawach policjanta niż jego córki. Książka jest bardzo smutna, zdarzenia tragiczne. Intryga niezbyt skomplikowana, bo udało mi się wytypować mordercę. Ale to dopiero druga książka Horsta, więc można mu to wybaczyć. Chyba starsze części bardziej mi się podobają. Dla mnie te książki są warte czytania i polecam je wszystkim, którzy lubią skandynawskie kryminały. Okładka jak zwykle przemyślana i ładna, a książka gruba na szczęście. Polecam gorąco