Aage Storm Borchgrevink napisał zwięzłą i barwną biografię rosyjskiego prezydenta. Książka to opowieść o współczesnej Rosji – od tragedii rodzinnych Putina podczas Drugiej Wojny Światowej, przez jego dzieciństwo w Leningradzie, aż po upadek Związku Radzieckiego, który był także kluczowym wydarzeniem dla agenta KGB, Putina. Po przebłysku wolności w latach 90., Putin skutecznie zacisnął swoje kleszcze władzy i zbudował Rosję charakteryzującą się dostatkiem dla nielicznych i ambicjami powrotu na arenę globalną jako supermocarstwo.
Putins livshistorie vevd sammen med Russlands politiske historie etter Gorbatsjovs tid. Forfatter Aage Storm Borchgrevink har inngående kjennskap til russisk samfunn gjennom årtier med samarbeid med opposisjonelle og menneskerettsaktivister fra de post-sovjetiske landene. Så beskrivelsen hans av Russlands utvikling siden Putin kom til makten er en katalog over ugjerningene og innstrammingene i frihet og menneskerettigheter i landet fra regimekritikernes perspektiv.
Hovedforklaringsmodell for Putin politikk frem til Ukraina-invasjonen 24.2.2022 er kleptokrati-teorien, som ser regimets (mangel på) ideologi og handlinger som utslag av hvordan et nettverket med makt forsøker å maksimere utplyndringen av penger de kan tilrane seg med mafiametoder som de kan salte ned i utlandet (penger i Russland vil jo når som helst kunne viderestjeles...). I motsetning til de fleste andre russlandskjennere, sporer ikke Borchgrevink opprinnelsen til kleptokratiet til Jeltsin-perioden, men til KGBs selvfinansierende spion-utenlandsoperasjoner som Putin ble innviet i da han var utstasjonert i Dresden på 80-tallet. Etter 24.2.2022 innebærer Ukraina-invasjonen så mye økonomisk og politisk selvskading at kleptokrati-teorien må suppleres med en forklaring om at ideologisk motivert av imperialisme og revansjisme. (Bort-)forklaringer på de russiske aggresjon kan ses på som et berettiget svar på NATO-utvidelser som er avvises.
Svært velskrevet om hvordan et råttent regime råtner enda mer opp. I så måte minner den om Kasparovs bok Winter Is Coming, som er skrevet med et mer innside-perspektiv på opposisjonen i Russland enn det en forfatter med base i Norge kan ha.
En virkelig god bok jeg varmt anbefaler. Meget fengende skrevet - gir et unikt innblikk og forståelse av hvor sprø den moderne historien til denne stormakten er. Les!!
Borchgrevink er altså ikke bare fotballpappa for en vålerengaspiller, men også forfatter med med fordypning i Kaukasus og norsk olje.
Aage skildrer først sovjetunionens fall, hvor etableringen av oligarkiet er sentralt, og senere når Jelstin gjennom sin alkoholtåke så det var fare for å havne i buret, måtte sikre seg en nikkedukke som etterfølger i presidentstolen.
Det må ha vært et sjokk for Jeltsin på valgnatten, når nikkedukken han nå hadde plassert i presidentstolen, ikke lenger gadd å ta telefonen. Så skal det også være en gjenganger for Putin, at han gjør hva han vil, med hvem han vil.
Det er ikke så mye en historie om valgkamp og politikk, men heller en mer Gudfaren-esk forestilling om Putin og en gruppe kompiser som passer på hverandre. Kanskje det er akkurat disse kompisene som nå ofte blir smittet av å falle ut av et vindu i femte etasje?
Det er gjennomgående dystert og grått fra Borchgrevink, hvor han tydeligjør Russland som en nasjon helt uten demokrati-tradisjon og noe nærliggende mål om å bli det.
Uansett ser det for meg ut at det dystreste kapittelet er fra Thunberg sin klimabok, hvor det skildres hvordan økt oppvarming vil påvirke BNP rundt om kring i verden. Noen få steder gå mot strømmen og få et klima som øker vekst og produksjon, som Canada, Norden, og Russland.
Glimrende om Putin og Russland. Borchgrevink gjør et dristig forsøk på å komme inn under huden på Putin som menneske og statsleder. Samtidig får vi en oversikt over Russlands utvikling politisk, økonomisk og sosialt siden oppløsningen av Sovjetunionen. Alt i alt et skremmende bilde av et land som er blitt mer og mer autoritært og preget av vedvarende kriger.
Vertikalstaten og aikido Boka dekker en begivenhetsrik periode hvor utviklingen kunne ha tatt flere veier, men hvor samfunnet etterhvert preges av Putins «vertikalstat» der det riktignok finnes domstoler, valgte forsamlinger og frivillige organisasjoner som i navnet er uavhengige, men praksis er underlagt presidentens kontroll.
Putins metode for å sikre seg makt mener forfatteren bygger på den japanske kampsporten aikido der det grunnleggende prinsippet er «å vende angriperens kraft mot ham selv» ifølge Wikipedia. For personer som har stått opp mot Putin, har det gjerne kostet dem livet, fangenskap eller ført til en tilværelse i eksil.
Disse overordnete begrepene bidrar til å holde teksten samlet og leseverdig. Med sin tilknytning til den norske Helsingforskomiteen har Borchgrevink et spesielt godt ståsted for å skrive denne grundige og velskrevne boka. Den gir et godt utgangspunkt for å begripe Putins angrep på Ukraina.
Aage Borchgrevink har en svært dualistisk visjon om en ideologisk kamp mellom Russland og Vesten. Dette er et høyst polemisk arbeid og ingen vits i å bruke mye tid på.
F.eks. reiser Borchgrevink liten tvil i hvem han mener står bak snikskytter-mordene under Maidan i februar 2014. Det er bare nok et eksempel på selektiv utvalg av fakta for å konstruere et narrativ. Det er massivt med indisier på at ekstreme nasjonalister stod bak for å velte V. Janukovitsj gjennom en falsk-flagg-operasjon, slik det kommer fram i denne artikkelen: https://brill.com/view/journals/rupo/...
Det og i lys av Borchgrevink senere opptreden, får jeg ingen tillit til at dette er et verk som streber etter objektivitet. Han presenterer nok mye fakta og fint å sette søkelys på korrupsjon i Russland, som jeg intet tviler på, men alt er så polemisk at jeg ikke får noen tillit.
Czytałam już sporo książek o Rosji czy Putinie, więc większość z tych rzeczy nie była dla mnie nowością. Warto jednak podkreślić, że autor sporo czasu poświęca konfliktowi w Ukrainie i dlaczego ten kraj jest tak ważny dla Putina. Sporo rozjaśniło mi to w głowie i uświadomiło, że pusty, ogarnięty manią wielkości i nieobliczalny człowiek jest po prostu małym, żałosnym człowiekiem. Żadne wyobrażenie o sobie jako carze tego nie zmieni.