Marianne Teies roman Jeg kan ikke trylle handler om Janis som i romanens begynnelse slipper ut av fengsel og flytter inn med moren i morens blokkleilighet. Faren, en kjent tryllekunstner fra Nrks helgeunderholdning, er død, og gjennom minner får leseren innblikk i en harmonisk barndom og et lykkelig ekteskap. Dette i sterk kontrast til Janis’ egen historie. Hennes samboer Trygve mishandlet Janis fysisk og psykisk i flere år, helt til Janis en dag satte et endelig punktum.
spennende og følsom om forhold og relasjoner, foreldre barn og dysfunksjonelt kjærlighets forhold. Skrevet konsentrert med små « bilder» som driver historien frem, gir et bakteppe, sammenheng, men også fremtidshåp.
"Jeg kan ikke trylle" fanget meg med en gang, det er en sterk, innsiktsfull roman om mennesker og forhold. På en måte litt vond å lese, samtidig umulig å legge fra seg. Den tar opp et alvorlig tema, samtidig er det mange humoristiske elementer, og gjennom boka ble jeg glad i karakterene (eller de fleste, da).
Jeg tror vi alle kan bli litt klokere av å lese den, vi kan skjønne litt mer av det som er vanskelig å skjønne. Og den er satt på en måte som matcher innholdet, korte avsnitt, korte kapitler, det blir en fart over lesingen som passer med innholdet.
En sår og sterk roman om vold i nære relasjoner. Historien veksler mellom nåtid og fortid, der man gjennom tilbakeblikk sakte blir kjent med historien til hovedpersonen.
Boken anbefales på det varmeste, og ga meg virkelig lyst til å lese mer av forfatteren 🤍