En lun feelgood-roman som får deg til å gapskratte, smile gjenkjennende og gråte en skvett.
Lillemor er blitt pensjonist - og hun gleder seg til alt hun skal gjøre. Ektemannen Carl, derimot, gleder seg til å gjøre minst mulig. Med en gammel mor i hagen, barn og barnebarn, en forelskelse over gjerdet, en syklubb med vinglade venninner, en humørsyk katt på 15 år og et forsvunnet pinnedyr - er det duket for gøyale forviklinger. Likte du Rapsgubbene og Potensgiverne, vil du elske denne.
Likte boka. Litt morsom, litt feelgood og litt vemodig. Ble kanskje litt mye «pensjonist-stoff» ift hva jeg liker, samtidig som det var kjekt å lese om en annen aldersgruppe enn jeg selv er i (Mulig jeg er litt sensitiv på noe av tematikken som bla handler om å bli eldre, miste noen, komme på omsorgshjem mm)…
Handler om bibliotekaren Lillemor (Liv) på 70 år som er blitt pensjonist og hennes familie. Mannen Carl, moren Evy på 93 år, sønnen Christian, svigerdatteren Bente og barna deres Sara og Sander. I tilllegg til vennene hennes/deres. Boka er dagboken til Lillemor gjennom et år.
Dette var en koselig bok! Perfekt lesing mellom tyngre bøker. Ikke veldig spennende, men fengende nok til at jeg tenker på Lillemor og hennes påfunn når jeg ikke leser.
Synes det er litt forvirrende med alle vennene hennes som begynner på T (Turid, Tove, Tutte (som egentlig heter Turid hun har også), Thorleif), men kanskje det er det poeng her?
Søt! Men litt vel mange «gammel person-fakter»? Greit at det skal være om pensjonister, men det virker som at det har vært litt om å gjøre å putte inn så mange alderdomstegn som mulig.
Men jeg liker en god pensjonistbok jeg, så jeg leser antakeligvis videre!