Adde eller ikke adde? Hvor needy virker jeg om jeg legger til med en gang, liksom?
I YOLO En bok med to sider får du endelig svarene, fra begge sider!
Henrik venter en evighet på hele to sekunder før han adder Emma …
Vennene deres skjønner IKKE hva de ser i hverandre. Emma er fra Groruddalen, Henrik fra Holmenkollen. Emma har nesering, Henrik har midtskill. Emma er antishave, Henrik har ikke et hårstrå på avveie. Emma har to pupper som burde vært stilt ut i Louvre. Henrik har isblå øyne som får Emma til å glemme alt, eller nesten … Men er de så forskjellige når det kommer til stykket? Og kan de bryte igjennom forventningsmuren, finne kjærligheten og hjelpe hverandre til å bli dem de virkelig vil være?
Ofte klager jeg på at norske ungdomsbøker er for korte, men den her ble for lang (okei, dette ble litt lite konstruktivt, men jeg bare måtte ha med denne kommentaren. Let’s move on).
Jeg har fått med meg debatten rundt denne boka og har mine meninger om det, men jeg gikk likevel inn med et åpent sinn. YOLO har elementer som jeg liker. Den tar opp viktige temaer, og jeg kan til dels både forstå og føle med Emma og Henrik.
Likevel, for meg så ble dette 351 sider med hodebry. Som andre før meg har poengtert, var særdeles språket en barriere, og i den første halvdelen av boka så strevde jeg med å følge med på handlingen. Slutten kom brått og var trist, og den fikk meg til å strigråte, men det var ikke nok til å dra boka opp.
Jeg synes ideen og tanken bak denne boka er bra. Jeg ser hva forfatterne prøvde på. Derfor synes jeg det er leit at jeg ikke likte den bedre. For dette er jo en bok jeg kunne elsket! Men problemet for meg ble rett og slett hvordan de valgte å utføre konseptet.
En ungdomsbok med varierte anmeldelser..! Historien kunne absolutt vært fengende, - men kanskje det hadde vært nødvendig med et par runder ekstra med språkvask, i tillegg til en viss innstramming av den røde tråden som en historie bør ha? Var det for eksempel nødvendig å lese absolutt alt fra begges perspektiv? Her kunne sikkert 30 % av historien blitt borte, til fortellingens fordel. Strever ellers veldig med å akseptere at unge voksne på 19 år snakker eller tenker på denne måten.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Reklame/boken har jeg mottat som leseeksemplar fra forlaget.
Dette er en sjanger jeg vanligvis ikke leser, og aldri før har jeg følt meg så malplassert i sjangeren. Har lest ungdomsbøker før jeg som jeg har likt, men denne var dessverre ikke en av dem.
Det første jeg må nevne er språket. Jeg lurer på om forfatterne kjenner ungdom eller har pratet med noen underveis i skrivingen. For jeg vet ikke om noen som sier «majonespupper» og det er bare et eksempel på rare ting disse ungdommene sier. Det virker som forfatterne har prøvd skikkelig hardt for å være moderne og ungdommelig, men feilet kraftig. Jeg syns det var vanskelig å komme meg gjennom boken, enda den ikke var så lang.
I boken får du høre om to helt forskjellige personer som blir forelsket. En østkant gutt med midtskill som heter Henrik og en jente med ring i nesen som ikke barberer som seg som heter Emma. Allerede her failer forfatterne. I boken kommer det frem at alle guttene utenom Henrik syns Emma er ekkel og rar. Er vi ikke kommet lengre enn at jenter skal få være som de selv vil være? I en ungdomsbok hadde det vært forfriskende å lese om at slik Emma er bra, og sett på det som noe negativt. Boken skal vel være en Romeo og Julie-fortelling, men ender bare opp med kleine ord som ingen bruker og en handling som ikke gir meg noe. For ikke å snakke om slutten - hva var greia med den?
Gratulerer med at de kan vinne pris, men personlig skjønner jeg ikke hvorfor. Her er det noe jeg som voksne dame ikke skjønner.
Jeg tror den beste måten jeg kan forklare hva jeg syns om denne boken er ved å si at jeg konstant følte at jeg måtte analysere dypt og lete etter fortellingen samtidig som jeg leste den.
Av og til skjønte jeg faktisk ikke hva som foregikk. Jeg skjønner fremdeles ikke noe av Henriks indre monolog. Kommunikasjon savnet jeg generelt over hele linja. Til slutt er det nevneverdig at jeg hatet slutten, så det hjalp jo heller ikke å trekke opp leseopplevelsen. For å nevne det som er positivt så er kapitlene korte og boka har godt driv, sidene fløy av gårde, til tross for alt det overnevnte! Jeg føler også at jeg ser hva boken prøvde på, og jeg setter pris på det, men det traff ikke mål hos meg.
Pleier ikke skrive tilbakemeldinger men føler jeg må dele denne boken og gi den en fair tilbakemelding.
Som en dyslektiker som ofte sliter med å lese bøker og blir fort sliten gikk denne så fort! Utrolig godt lest og mye dialog som gir en utrolig fin phasing i boken.
Humoren var også helt nydelig mange steder jeg lo og kleina ut ble virkelig dratt inn i karakterene på godt og vondt. Heide på dem og noen steder var det situasjoner som jeg ble flau over.
Historien er også satt i et morsomt sted rett etter vg3 på sommeren og før UNI et sted hvor mye intriger og morsomme situasjoner kan oppstå noe jeg føler boken taklet på en god måte.
Jeg synes også boken behersket godt byttet mellom to karakterer og at man kan se samme situasjon fra 2 sider. At man opplever situasjoner likt og ulikt både som to forskjellige personer men også som en gutt og en jente bragte mye latter til meg.
En ganske lettlest bok med tanke på korte kapitler og mye dialog, noe som jeg elsker! Liker måten den er skrevet på og hvordan historien utvilker seg, men må si at hvordan bl.a. tenåringsslang og korona ble nevnt i hver andre setning ble litt irriterende. Men likte boka uansett! En veldig uforutsigbar og koselig bok❤️
Mye drama, forelskelse, klasseforskjeller og en sommer som ble annerledes enn alle hadde tenkt. Det starter og slutter på en badestrand. Rik gutt møter jente fra østkanten. Til tross for forskjellene, oppstår en magi og hormonene koker. Han, Henrik, er i opposisjon til faren, som vil ha ham inn i firmaet. Henrik vil bli helsesykepleier. Mora har dratt fra den, blitt sammen med ei dame. Jenta, Emma, har en mor som sover hele dagen og ruser seg på piller, mens faren er et annet sted. Hun er modig, utadvendt, samfunnsengasjert og opptatt av å demonstrere. Hun henger mye sammen med venninna Rahida. Hun skal etter hvert giftes bort til en som familien har funnet til henne, mens Emma velger sjøl, og hun velger Henrik. De går på videregående og diskuterer framtida. Emma og Henrik forteller om de samme episodene (mer eller mindre) i annen hvert kapittel. Dermed blir det en del gjentakelser, og boka kunne med fordel ha vært litt mer komprimert. De bruker et ungdomsspråk som gjør at jeg som voksen leser blir litt sliten. Er ikke målgruppa.
Jeg må nesten starte denne anmeldelsen med å si at for meg som er snart 18 år, og midt i målgruppen for denne boken, synes jeg det er tragisk at såpass mange "voksne" skal rakke ned på en bok som overhode ikke er skrevet til dem. I en verden hvor det stadig blir færre av gode, norske bøker, synes jeg det er viktig å fremheve de som er.
YOLO er en bok som fenger ungdommen, og som gir et innblikk i hvordan ungdomstiden kan oppleves. Jeg har gjennom mitt "korte" liv vært meget glad i å lese, men mistet denne lysten etter hvert som skole og fritidsaktiviteter tok over. Jeg har ikke sluttet å lese, men synes det er vanskelig å sette meg inn i bøker når jeg ikke har allverdens tid til å lese i hverdagen. YOLO derimot har vært et frisk pust for meg. Ikke bare har boken vært vanskelig å legge fra seg, men har også vært lett å plukke opp igjen mellom "slagene".
YOLO bringer følelser, tid til å tenke og åpner for spørsmål.
En absolutt 10/10 som anbefales for ungdom som ønsker å lese mer på norsk.
What a fantastic story! Actually I bought this book for a Christmas present….When I was going to wrap it as a gift I just peaked at the front page….and then I couldn’t stop! The story of these two enchanting and special young people blew me away!!! I laughed, I cried, I was so sad when the book ended…this story has to continue! I hope there will be a book number two! And I had to buy a new book as a gift…I couldn’t bare to part with it! I know this book will be read again and again!. My best read in 2024! Highly recommended!
Jeg skjønner at boka er skrevet under pandemien, men når annen hver setning sier jævla korona, da blir jeg litt irritert. Ungdom som fikk ungdomstiden sin ødelagt pga korona er voksne og kanskje (?) ikke målgruppa. De som var så små og er ungdom nå, kan ikke relatere seg til problemstillingen. Jeg er egentlig overrasket at ungdom har valgt denne boken som en av finalistene til uprisen 🤔 bøker som inneholder mye seksuelle handlinger har vanligvis blitt bortprioritert blant ungdom.
Jeg synes YOLO er en kjempebra bok. Jeg ble fanget av den fra første stund, og la den knapt fra meg før jeg hadde lest den ferdig. Handlingen appellerer til både voksne og ungdommer, og jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i temaer som blir tatt opp. Den er morsom, rørende og vakker, og jeg satt igjen med en sterk og tankevekkende leseopplevelse. Den anbefales på det sterkeste!
Jeg syntes YOLO er en fantastisk flott ung-voksen bok, -som også passer for godt voksne på 60 år!! Det var liksom en ny verden for meg, og boka var så spennende, så jeg greide nesten ikke å legge den fra meg. Veldig fint med to sider, for å få innblikk i både Emma og Henrik sin opplevelse. Og YOLO har et viktig budskap; Grip dagen!!
Denne boken likte jeg veldig godt. Spennende konsept å lese boken fra to sider, der Siri har skrevet fra jentas synspunkt og Espen fra guttens. Man får et godt innblikk i ungdomskulturen - like aktuell uansett alder. Kanskje spesielt for ungdom/unge voksne og alle oss som jobber med dem.
En varm og ekte historie. Skulle ønske jeg hadde hatt mulighet til å lese den som ung. Kjente meg igjen i så mye følelsesmessig, i situasjoner og miljømessig. Det ble mye latter og tårer. Varm, ekte og absolutt å anbefale. Gleder meg til oppfølgeren!
En slags moderne, norsk vri på Romeo og Julie. Fint skrevet underveis i fortellingen. Dessverre blir det også denne gangen en altfor tragisk slutt. Skulle ønske at forfatterne hadde valgt en annen utvei.
This entire review has been hidden because of spoilers.
A refreshing addition to the world of young adult literature. Pageturner quality, and a language that the 17yearold in the house really identified with.
Lettlest bok, men Henrik må være tidenes mest irriterende og inkonsistente karakter. Jeg skjønner hva de prøvde på ved å presentere alt dobbelt opp og vise hvor ulikt to kan oppleve samme hendelser og at mer ligger bak handlingene deres, men... det gikk ikke helt hjem hos meg altså. Ikke historien og ikke fortellerstilen. Og den konstante bruken av "svettefabrikken", superheltreferanser, majonespupper og rosa bomull ble så repetitiv at det mistet alt av innhold og mening.