Hvem er du? Hvilket kjønn er du? Og hvordan kom du egentlig fram til det?
Luca Dalen Espseth har måttet svare på disse spørsmålene mange ganger.
Overalt ble han møtt med et krav om å fortelle en historie om eget kjønn som passer med andres ideer om kjønn. Så han lagde én historie for offentligheten, én historie for fremmede på fest, én historie for legene, én historie for familien sin.
Så oppdaget Luca at han hade glemt å lage en historie for seg selv.
Dette er en engasjerende og tankevekkende bok om kjønn, om strukturer og kanskje også om deg selv og mønstre du ikke tidligere har vært bevisst
Ufattelig godt skrevet. Luca skriver om det fine, det triste og det som får blodet til å koke av sinne. Han fremhever hvor fint det er å være trans samt hvor forferdelig man kan ha blitt, blir og kommer til å bli behandlet av et samfunn som nekter å utdanne sitt eget helsepersonell og oppdatere sin egen fagkunnskap. Selv om jeg angrer på å ikke har kommet ut tidligere, har jeg i det minste ikke måtte forholde meg til den inhumane behandlingen Luca og andre trans/ikke-binære har fått gjennomgå på Rikshospitalet. Yeet Riksen!
Veldig kult at det Riksen definerer som «behandling» til ikke-binære er en PowerPoint hvor de forklarer hvorfor jeg ikke kan få behandling! Kult, fett, det gjør livet mitt enklere🔥🔥Men herregud dette leses jo ofte som en skrekk novelle til tider, de 100 sidene om prosessen med medisinsk behandling for transpersoner er så grove at de hadde blitt kalt urealistisk om det var fiksjon.
"At cisfolk ikke klarer å oppføre seg som folk, er ikke et argument for å frata transfolk rettigheter". Kanskje jeg har liten tro på cisfolk men jeg tror mye av dette går over hodet på de som ikke har satt seg inn i begreper, historie og "debattene" om transpersoner fra de siste årene. MEN jeg synes likevel at alle cisfolk burde lese boka. Spesielt kapitlene om Rikshospitalet. Om du må gjøre litt research underveis så er det det minste vi fortjener.
"Det er ingen tiltak for å gjøre livene til transfolk bedre som gjør livene til cisfolk verre".
Viktig og vond bok. Jeg synes det er trist at denne boken sannsynligvis ikke vil leses av de menneskene som hadde trengt mest å lest den (de med forutinntatte holdninger og meninger som de ikke er villige til å tenke annerledes eller nytt omkring). Jeg håper at denne leses av mange cis-personer, for trans-personer og ikke-binære trenger at vi er på deres lag og er med på å stå imot fordommer, hets og hat som de utsettes for. Jeg ante heller ikke hvor inhumant Rikshospitalet har behandlet og fortsatt behandler trans/ikke-binære, det er så provoserende at det er til å gråte av.
Før signaturen forrest i boka skriver Luca "Håper du blir sinna med meg", og det har boka klart! Sint på et for trangkjønna samfunn, sint på antitrans-bevegelsen og stråargument som gjør at jeg tidvis både blir blind, men også transfob uten å ønske det. Og ja, jeg kan også bli sint på mitt tidligere jeg, som uten kunnskap og i et transfobt samfunn har vært transfob. Det er kjipt å erkjenne, men mye kjipere er all diskriminering og manglende likestilling alle kjønnskreative og transpersoner utsettes for.
Dette er nok den viktigste boken jeg har lest i år, og kanskje noen gang. Jeg er cis, og har alltid tenkt på meg selv som en alliert for transpersoner, men denne boka ga meg massevis av kunnskap og motivasjon til være en enda tydeligere alliert og den ga meg et språk for å kunne være det.
Boka er ikke perfekt, den gjentar seg selv her og der, og er litt ujevn i hvor lett den er å lese. Men den er sylskarp, stort sett godt skrevet og veldig engasjerende. Anbefales på det sterkeste.
Dette er en veldig viktig bok, som jeg håper mange leser. Men som noen andre har kommentert i en tidligere anmeldelse, er jeg redd en del av dem som kunne trengt å lese den (som nok sikkert er de fleste), ramler av på grunn av hvordan den er skrevet.
Jeg vil ikke gå så langt som å si at boka er dårlig skrevet - jeg syns den tidvis er veldig godt skrevet. Men den er tidvis svært dårlig redigert.
Særlig syns jeg den delen om behandlingstilbudet til transpersoner i Norge var tung å komme seg gjennom, og jeg holdt på å gi opp flere ganger i ren frustrasjon. Dette har lite med innholdet å gjøre (for ordens skyld, jeg hadde ikke noen særlig formening om dette før jeg leste boken, til å være ganske enig med forfatteren). Men jeg syns denne delen er så rotete og tunglest at jeg var helt sikker på at jeg leste en bok som var selvpublisert eller gitt ut på et veldig lite forlag med lite redaktørhjelp (leste digitalt, så kunne ikke klappe igjen boka og oppdage at det var Cappelen Damm...). Tunge, lange resonnement, rotete struktur, argumenter som gjentas uten at man får følelsen av at det er for å innprente poenget, men heller fordi det ikke er skikkelig redigert. Ett enkelt poeng om en hendelse (valget om å dra på foredrag med en bestemt biolog) tror jeg trekkes frem fire ganger, og formuleringer som "de [verb] i fullt alvor [...]" brukes så ofte at det mister all kraft. Jeg satt med følelsen av at disse to kapitlene var en uferdig tekst skrevet i affekt. Dette er også helt sikkert skrevet helt eller delvis i affekt (og med svært god grunn!), men det endrer ikke på at det blir slitsomt og frustrerende å lese når redigereren ikke har gjort den nødvendige ryddejobben en slik tekst krever for å bli grei å lese.
Det er veldig synd om noen gir opp ved disse kapitlene, for mye av det som virkelig ER godt skrevet (og redigert!) kommer i den siste tredjedelen av boka. Her argumenterer også forfatteren veldig godt og fornuftig i tilknytning til en del av de "hverdagsdebattene" som dessverre ser ut til å kapre oppmerksomheten til veldig mange. Dette er ganske tullete diskusjoner som jeg godt forstår at transfolk er leie av å snakke om, men dessverre tror jeg de forstyrrer veldig for mange cisfolks syn på transfolk. Derfor er det også forfriskende at noen så systematisk plukker diskusjoner om garderober, toaletter og toppidrett fra hverandre og viser hvor idiotisk det er å la disse temaene forme synet på hele grupper av mennesker.
Dette er virkelig en bok alle burde lese, jeg bare håper ingen gir opp fordi redigeringen er for dårlig i deler av boken.
PS. Ekstremt omfattende bruk av fotnoter til diverse formål gjør også lesingen tyngre enn den hadde trengt å være. Anbefaler derfor å lese den som fysisk bok. Som e-bok var det ganske håpløst, og sikkert enda verre om den høres som lydbpk.
A beautiful book about the trans experience and the sociopolitical and medical landscape regarding trans people in Norway. I strongly recommend it to everyone, especially cis people. Learn something. Dispell some myths. Learn to treat current and future trans loved ones better🏳️⚧️. I hope it gets translated into English and other languages, and simply goes viral. We need this book. The chapter 'Baile' made me cry. Let's create a better world for trans people living today, and those yet to come
3.5/4. Verdt å lese, og spesielt fint om egne opplevelser og særlig fokuset på å feire den man er til tross for det voldsomme presset fra samfunnet om å se på det å være trans som utelukkende negativt. Men jeg syntes boka tidvis ble tung å lese fordi den gapte over veldig mye og hoppet fra tema til tema, med veldig mange fotnoter som gjorde flyten dårligere for min del. Det føltes til tider som flere forskjellige bøker i en. Uansett en viktig bok som jeg håper blir lest av mange.
Boka tar for seg viktig tematikk, men jeg opplever at Luca dessverre er en dårlig historieforteller. Det blir derfor veldig tung lesing og jeg har ønsket å gi opp for mange ganger.
Det er synd, les den gjerne om du er interessert. Boka tar for segt flere viktige og gode poenger, men boka er ikke godt skrevet.
Tusen hjertelig takk, i en verden der cisfolk gjør sitt ytterste for å gaslighte oss til å tro vi ikke finnes, takk, jeg føler meg sett og validert og ekte.
En skikkelig junibok. En bok som har massevis av informasjon og grobunn for å danne gode holdninger, den informerer såpass god at sen er lett å bygge egne tanker på. Jeg fikk den inntatt i lydbok, der forfatteren selv snakker, så det ble nesten som å høre på en lag og grundig appell. Liker særlig beregningene ned i brøkdeler av befolkningen. Liker også drøftingen på slutten om ett kjønn, der gjorde jeg meg en del nye refleksjoner!
Spennende og viktig bok, både for de som allerede kan en del om transtematikk og for de som er ny på området.
Luca skriver på en engasjerende og informativ måte om problemer som transpersoner i Norge møter. Skrivestilen gjør boken mer personlig og man kan virkelig kjenne på (det berettige) sinnet og transgleden som beskrives.
Sterk, i overkant polemisk - men dette er ikke en svakhet i seg selv, bare ikke til min preferanse i retorikk. Veldig samtidskulturell, som gjør den relevant, men mangler det tidløse preget. Verdt å lese!
Dessverre ble det en DNF for meg. Det er mulig jeg hadde for høye / andre forventninger til innholdet enn det som var der. Hva er greia med alle fotnotene? Jeg har aldri vært borte i en bok hvor majoriteten av boken bestod av fotnoter. Tematikken er høyst aktuell, og viktig, men opplever teksten som tung å lese. Den blir litt for lærebok-aktig og ikke en sakprosabok.