«Jeg skal fortelle om volden, fordi den har innhenta oss. Jeg sier oss, sjøl om det er Bill som ligger på sjukehuset. Volden må fordeles jevnt utover, for at jeg skal tåle den, jeg velger å gjøre det sånn. Volden har ingen begynnelse, jeg kan ikke velge meg et punkt i historien der volden opptrer for første gang. Den er synlig allerede i barnet, i barndommen, og hvis en har uflaks, fortsetter den å finnes, ikke bare på innsida, men på utsida også. Volden har alltid vært helt nær meg, eller så har den bevega seg nesten i utkanten av synsfeltet mitt - aldri egentlig borte.»
Molli er tilbake i hjembyen for første gang på flere år. Broren Bill ligger i dyp søvn med alt mulig kobla til kroppen og et blåmerke forma som et fotavtrykk på ryggen. Bill ble funnet ved elva, han lå der sammen med Ib. Ib hadde fortsatt sprøyta mellom tærne, kroppen var kald. Det lå ei jernstang på bakken ved sida av. Det starter i barndommen da mamma Karla blir valgt av en forferdelig mann. Karla, Bill og Molli flytter inn i Franks hus, så kommer det forferdelige til syne. Men det finnes et barn i speilet som maner noe fram. Elva renner gjennom sommeren. Sola brenner over asfaltplassen. Alt glimrer som en nattehimmel. Og ved utløpet av elva skimtes Galgeholmen, der de fredløse ligger i jorda og en kvinne ble brent på bålet i 1623 for å ha ønsket noen død.
Med "Det tolvte huset" har Malin C.M. Rønning skrevet en rå og bevegende roman om en bror og en søster, om voldens ødeleggende grep om virkeligheten og om å overleve barndommen.
Ja da var det #spons reviewet til bokklubben. Det har seg sånn at vi nemlig fikk denne boka av Oktober for å lese som er sykt kult!! Et steg nærmere influncerlivet og paradise hotel!!
Men så var det boka: dette var veldig vondt. En forferdelig trist historie om Molli, vold, omsorgssvikt og hvordan et barn kan leve med og rundt vold i ulike former og størrelser. Spesielt tenker jeg på den volden Molli opplever som ikke kan sees fysisk på henne, men som blir fysisk når hun blir voksen.
Det som gjør vold vanskelig å skrive om etter min mening, er når partier i romanen føles overforklart. Jeg skjønner jo viktigheten av at det skrives direkte om, men noen ganger føler jeg at forfatteren ikke har helt tillit til meg. Det overforklares og blir for tydelig for meg i store deler av romanen, spesielt i første halvdel. Jeg kunne ønske forfatteren hadde mer tillit til meg som leser og min evne til å reflektere over det forferdelige som skjer.
Heksedelen mot slutten føles også litt uforløst. Jeg blir nysgjerrig, men får for lite til å virkelig flette historien fra 1600-tallet med historien fra 2000-tallet.
Skikkelig sterk, mørk og velskrevet om omsorgssvikt og hvordan noen damer velger å være sammen med kjipe menn. Mesteparten av boken utspiller seg i hovedpersonens barndom, og man blir revet med fra start. Skiftene til nåtid, og den litt rare passasjen om heksebrenning synes jeg ikke passet like godt, og ødela den gode flyten litt.
DAS ZWÖLFTE HAUS Malin C. M. Rønning ET: 17.03.26 Molli erreicht ein Anruf ihrer Mutter: Ihr Bruder Bill ist schwer verletzt an einem Fluss aufgefunden worden und liegt seitdem im Koma, sein Freund Ib lag tot neben ihm. Molli nimmt kurzerhand Urlaub und reist zurück in die Stadt, in die sie als Zehnjährige gemeinsam mit ihrem Bruder und ihrer Mutter zog – in das blaue Haus, das Frank gehörte, dem neuen Freund ihrer Mutter. Ein Mann, der keine Kinder mochte und sie demütigte und drangsalierte. Ihre Mutter hingegen wollte das Gute in ihm sehen und stellte sich nicht schützend vor ihre Kinder. Molli nimmt uns mit zurück in dieses Haus, in dem sie und ihr Bruder Vernachlässigung erfahren mussten.
Dieses Buch schmerzt. In Rückblicken erzählt Molli von ihrem ersten Sommer – von insgesamt sechs –, den sie bei dem neuen Freund ihrer Mutter verbrachte. Wir begleiten das junge Mädchen dabei, wie sie wächst, an Stärke gewinnt, aber auch, wie sie ihre unbeschwerte Kindheit verliert und sich immer mehr in sich selbst zurückzieht.
Fazit: Ein unglaublich intensives und fesselndes Buch, das tief unter die Haut geht. Ich habe es sehr gern gelesen und empfehle es euch von Herzen weiter. Besonders hervorheben möchte ich auch das wunderschön gestaltete, hochwertige Cover – die Bücher aus dem Karl Rauch Verlag sind einfach immer ganz besonders und diese matte Eleganz fühlt sich wunderbar an. 5/5
Tung og litt utfordrende. Ser vold rett i fjeset. Som Malin’s annen bok, Skabelon, det er ikke noe å lese om du leter etter en vanlig a-til-b historie. Det er heller ikke noe å lese om du liker lykkelig og lett bøker. Men om du kan tåler det, så er det verdt det. Jeg har aldri lest en bok som ser ansikt til ansikt med liv som denne. Kan anbefale til den riktig personen
Om mennesker som lever med volden ved siden av det livet de fleste lever. Jeg gruet meg litt til denne, men ble overtalt av dn bibliotekar til å prøve. Glad for det, den var god. Minner om Hvis der skulle komme et menneske forbi.
En av de vondeste bøkene jeg har lest. Beskrivelsene av emosjonell neglekt og ensomhet i barndommen er så gjennomgripende sårt og godt skildret. Anbefales.