Stormland ble utgitt på norsk i 2008. Den har altså ligget urørt en tid før jeg åpnet den.
Det er en bisarr, men tidvis morsom fortelling. Alvoret og det makabre tar etter hvert mer og mer overhånd, men det er hele tiden en fascinerende fortelling om Böddi og folka rundt ham i Krókur. Han er en bitter, rasende og mislykket person med vrangforestillinger som tar over kontrollen. Men han absolutt ikke uten sympatiske trekk. Hele samfunnet som blir beskrevet er litt skakkjørt.
Forfatteren skriver fantastiske, kronglete setninger, men noen av dem blir i overkant rare: nesten som man mistenker at oversetteren har bommet?
«Böddi strente ned til husrestene og snuste rundt der, som en hund som ble avspilt med feil hastighet»
«Utenforvokste mørket, som en praktfull plante»
«….dukket disse to loddrette røde strekene frem, som en fjellrevs glødende øyne i hvit snøføyke»
«…sa Aron med en stemme som var like rutete som det rødhvite ansiktet hans»
«Sjøen kjælte med landet, lik en mann som ligger på en sofa og fikler med et komplisert barneleketøy»
«Uthusene ble utelukkende holdt sammen av historien»
Kan også være at det er et utslag av avansert humor?
Jeg kommer til å lese flere bøker av Helgason. Denne ga mersmak